EØS, ET EKSTRA HØYREPARTISIER ROY PEDERSEN New

Leder i Oslo LO, Roy Pedersen, innledet tirsdag 8. april på et godt besøkt møte i Fredrikstad i regi av Fredrikstad NKP og Østfold NKP. Selv om valgresultatet ga en blåblå regjering i Norge, så er det faktisk ikke et folkekrav i Norge om høyrepolitikk, ifølge Pedersen. Det er færre nå som ønsker skattekutt enn det var tidligere. Hele 70 prosent av befolkningen ønsker høyere skatt dersom det betyr høy velferd.

Av Terje Bjørlo
Markedsløsninger er resepten for de blåblå, noe som betyr økt konkurranseutsetting av offentlige tjenester. For et par år siden så vi hva det kunne medføre for tidligere offentlige ansatte innenfor pleie og omsorg. Da pleiehjem som hadde vært drevet av private foretak ble overtatt av det offentlige, medførte det både økt lønn og bedre pensjonsordninger for de ansatte. Videre pekte Pedersen på regjeringens intensjoner om redusert statlig eierskap. Det kan medføre at statsbedrifter får utenlandske eiere. Men det vil også bety at det offentlige får reduserte inntekter. Dette, sammen med gjennomførte og nye bebudede skattelettelser, vil med stor sannsynlighet medføre press på velferdsordningene.
Roy Pedersen viste også til at regjeringen på flere områder fører og vil føre en politikk som vil ramme arbeidstakerne og fagbevegelsen. En «modernisering» av Arbeidsmiljøloven vil ikke bare svekke fagbevegelsens makt, men også føre til lengre arbeidsdager for arbeidsfolk. Regjeringa vil også ha økt bruk av midlertidige stillinger, noe som er brudd med dagens Arbeidsmiljølov som fastslår at hovedregelen skal være faste ansettelser.

Solberg-regjeringen har iverksatt endringer fra 1. januar i lønnsgarantiloven og permitteringslønnsloven. Tidligere gjaldt lønnsgarantiloven ved konkurser i 6 måneder, nå i kun en måned. Mens arbeidsgiverperioden ved permittering økes fra 10 til 20 dager. Dette vil ha konsekvenser spesielt for arbeidstakere i konkurranseutsatte næringer.
Regjeringen slår blant annet fast at en økning fra 10 til 20 dager for bedriftene i permitteringslønnsloven «innebærer en skjerping av kostnadene knyttet til å permittere. Forventede effekter vil på den ene side være færre permitteringer, men på den annen side flere oppsigelser i bransjer som er utsatt for stor variasjon i aktivitetsnivået. Dette vil frigjøre arbeidskraft og dermed øke fleksibiliteten i arbeidsmarkedet.»

Førte så den rødgrønne regjeringa en bedre politikk? Ja, mente Pedersen, og viste til at de rødgrønne satte foten ned for flere private skoler. Det ble innført tre tiltakspakker mot sosial dumping, og ikke minst ble svekkelsen av Arbeidsmiljøloven reversert. Roy Pedersen trakk også fram at de rødgrønne sørget for full barnehagedekning, men med bismak. De sørget nemlig for en kraftig vekst i private barnehager. På minuskontoen var også pensjonsreformen, en reform som slår negativt ut for sliterne. Men den rammer alle ved at årlig pensjonsøkning reduseres med 0,75 prosent i forhold til lønnsutviklingen. Levealdersjusteringen er også et negativt trekk ved pensjonsreformen.

LO i Oslo mener at vi ikke bare har et A- og B-lag i arbeidslivet, men at vi faktisk kan snakke om en femdeling av arbeidslivet. Først har vi de bedriftene som er omfattet av tariffavtaler. Så er det bedrifter som ikke har tariffavtale, men som lønner minst etter minstelønnssatsene i tariffavtaler. Så er det en gruppe som lønnes under tariff, og denne gruppa er økende, sier Pedersen. Den fjerde gruppa omfatter svart arbeid, og vi har områder hvor det rår rene mafiatilstander. Dette er et økende problem. Det er foretatt beregninger av skattetapet i Sverige som følge av svart arbeid. Der har man kommet frem til at det er så stort som fem prosent av bruttonasjonalproduktet. Stemmer dette også for Norge, så er det årlige skattetapet på over 100 milliarder kroner! Den femte gruppa er kontraktører, ofte et skalkeskjul for å omgå rettighetene de har krav på som ansatte. Ifølge Pedersen så medfører det et økende problem i Norge.

Avslutningsvis kom Roy Pedersen inn på EØS-avtalen, en avtale som LO-lederen i Oslo karakteriserte som et ekstra høyreparti. Som en del av det indre markedet må Norge forholde seg til EUs konkurranseregler og de fire frihetene. Pedersen viste til flere dommer i EU-domstolen, den såkalte Lavalkvartetten, og en rekke direktiv som fagbevegelsen i Norge har kjempet mot. LO-kongressen fattet i 2013 følgende vedtak: «EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU. LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten til kollektive kampmidler, det kollektive forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens parter». Lengst har Transportarbeiderforbundet gått ved at landsmøtet nå i januar enstemmig vedtok at Norge må si opp dagens EØS-avtale.

Det ble stilt en rekke spørsmål fra tilhørerne, og mange kom med kommentarer og synspunkter. Som det åpne møtet NKP i Fredrikstad/Østfold arrangerte med Harald Berntsen i januar, ble dette også meget vellykket. Partiet vil arrangere flere åpne møter i år. Det neste blir allerede 22. mai, og da med historiker og professor i statsvitenskap Trond Nordby om folkestyret og grunnloven av 1814.