EØS-avtalen påvirker det norske arbeidslivet

(23 - 2016) Østfold Nei til EU avholdt sitt fylkesrådsmøte lørdag 21. oktober i Fredrikstad. Rådsmøtet ble avsluttet med et åpent møte hvor Roy Pedersen, leder i Oslo LO, holdt en engasjert innledning for drøye 25 tilhørere. Pedersen fikk mange spørsmål og kommentarer underveis, men også flere spørsmål etter foredraget var ferdig.

Naturlig nok fremhevet Pedersen fagbevegelsens betydning for fellesskapets beste. Han la spesielt vekt på de landsomfattende tariffavtalene. Disse sikrer tilnærmet like lønns- og arbeidsvilkår innenfor den enkelte bransje i hele landet. Avtalene bidrar til at fordelingen mellom kapital og arbeid blir mer rettferdig. Høy lønn fører til økt produktivitet fordi bedriftene investerer i moderne produksjonsutstyr. Et høyt lønnsnivå sikrer også høy kjøpekraft, noe som betyr at folk bruker penger på varer og tjenester. Dette gir igjen flere arbeidsplasser. Motsatt ser vi ofte at lav lønn også betyr lavere produktivitet sa Pedersen.
Det er ikke bare EØS som er en utfordring for fagbevegelsen påpekte han videre. Frislippet av vikarbransjen i 2000 var Arbeiderpartiets ansvar. Dagens regjering har svekket arbeidsmiljøloven. Arbeidsløse har mistet retten til feriepenger, og sluttvederlaget er ikke lenger skattefritt. Konkurranseutsetting og privatisering gir økte forskjeller i samfunnet. Ifølge Pedersen så ønsker NHO, Virke, Spekter og andre å svekke de landsomfattende tariffavtalene. Han viste til at Spekter ønsker individuelle forhandlinger om arbeidstid. Arbeidsgiversida er ofte mot allmenngjøring, og motsetter seg solidaransvar og kollektiv søksmålsrett. De støtter regjeringas angrep på fagbevegelsen. Dette er nyliberalisme som vil føre til at den norske modellen forvitrer.
EØS er en utfordring for fagbevegelsen sa Pedersen videre. Det er ikke nødvendig å forklare hva de fire frihetene er for dere vel, la han spøkefullt til. Innenfor EØS-området er det et kjempestort spenn i lønn. Tar vi med sosiale utgifter kan vi grovt si at timelønna varierer mellom 40-50 kroner og 500 kroner. I et Europa med enorm arbeidsløshet, vil mange føle seg tvunget til å arbeide for lønn under minstelønnssatser. Det er dokumentert at sosial dumping brer om seg i det norske arbeidslivet, og det utgjør en alvorlig trussel mot velferdssamfunnet.
EU er grunnlovfestet nyliberalisme, fortsatte Pedersen. Vi har fått tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet som LO tydelig motsatte seg. Postdirektivet har svekket både tjenestene og fagbevegelsen. ESA, som overvåker etterlevelsen av EØS-avtalen, må sees som en ekstra motpart i arbeidslivet. Han viste til ILO 94 som var ratifisert i Norge, men ble endret etter press fra ESA. Han trakk også fram verftssaken, hvor NHO tapte i høyesterett. Dommen sikrer at utenlandske arbeidstakere får dekket reise, kost og losji. NHO har derfor klaget dommen inn for ESA, for at ESA skal reise sak mot Norge.
Vi ser tydelig at folkevalgt styring undergraves. Makta flyttes fra folkevalgte til storkapitalen. Utviklinga mot en mer autoritær kapitalisme er tydelig. Det tydeligste eksemplet på dette har vi i Hellas sa Pedersen. Han pekte på hvordan EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken, Det internasjonale pengefondet og Tyskland presset Syriza til å forkaste radikal sosialdemokratisk politikk, som partiet vant valg på, og til fordel for en politikk med massive nedskjæringer og privatisering.
Roy Pedersen viste til det tydelige vedtaket på LO-kongressen i 2013. «LO krever at norske myndigheter går i mot begrensninger i retten til kollektive kampmidler, det lokale forhandlingssystemet og retten til nasjonal lønnsdannelse. ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler. En slik forrang må avklares mellom EØS – avtalens parter.» På spørsmål fra Friheten, måtte Pedersen si seg enig i at dette kravet ikke hadde hatt første prioritet hos LO-ledelsen.
I kampen for faglige rettigheter er det viktig framover å organisere folk og kreve tariffavtaler. Allmenngjøring må gjøres enklere. I dag kreves det omfattende dokumentasjon for å kunne få på plass allmenngjøring. Folkevalgte må gå i nærkamp med EU og utfordre, og ikke uten videre akseptere, avsluttet Pedersen sitt foredrag.
Flere av de frammøtte var opptatt av flyktningsituasjonen. Pedersen slo fast i sitt svar at flyktningstrømmen skyldes nød, krig, klimakriser, men også Norges og vestlige lands kriger. Han var klar på at flyktningsituasjonen og arbeidsinnvandrere må ses samlet. Norge må ta sin del ved at vi etterlever internasjonale forpliktelser. Vi må sørge for midlertidige jobber, så folk ikke går ledig. Norsk opplæring, fagopplæring og opplæring i norsk samfunnsliv er viktig avsluttet Pedersen.