friheten

avisa med Nyhetene bak Nyhetene - 77. årgang

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

(14 - 2017) Stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen og Kjersti Toppe, som begge representerer Senterpartiet, har foreslått et krafttak for et anstendig norsk arbeidsliv.
Forslaget som ble fremmet var følgende: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå norske lover, forskrifter og tariffavtaler med sikte på at disse er overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivsområdet, og om nødvendig fremme lovforslag for å sikre dette.»
Lundteigen og Toppe begrunner forslaget med at den norske arbeidslivsmodellen er i rask forvitring. De viser til svekkelse av arbeidsmiljøloven, fremvekst av bemanningsselskap, økt press på lønns- og arbeidsvilkår, økende lønnsforskjeller og at det er lagt til rette for utstrakt sosial dumping. De to slår også fast at en forutsetning for et anstendig norsk arbeidsliv et at EØS-avtalen erstattes med en handelsavtale.
Arbeids- og sosialkomiteen ba i et brev av 2. mai 2017 om statsrådens vurdering av forslaget. I brevet fra statsråd Anniken Hauglie til arbeids- og sosialkomiteen datert 15. mai, understreker hun «betydningen av å sikre et anstendig og seriøst arbeidsliv.» Hun avviser langt på veg Lundteigen og Toppes syn at det er en forutsetning at EU-lovgivningen viker for nasjonal lovgivning på arbeidslivsområdet og tariffavtaler for å sikre et anstendig arbeidsliv. Tvert imot hevder hun at EØS-avtalen sikrer «viktige felles reguleringer på arbeidslivsområdet, som i mange tilfeller har ført til en styrking av arbeidstakernes rettigheter». Hun unnlater å vise til konkrete eksempler på at det har skjedd.
Forslaget fra Lundteigen og Toppe ble reist før LO-kongressen nå i mai måned, og har som prinsipp at norsk arbeidslivslovgivning skal ha forrang foran EUs regler. En enstemmig LO-kongress vedtok at LO skal «Kreve at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Menneskerettsloven og ved konflikt går foran annen lovgivning, også lover med tilsvarende forrangsbestemmelser. Norske tariffavtaler og norsk arbeidslivlovsgivning må gis forrang foran EUs regler. Det må startes et arbeid for å sikre at ILOs kjernekonvensjoner tas inn i Grunnloven.» Som vi ser så ivaretar Lundteigen og Toppes forslag det som ble LO-kongressens vedtak.
I behandlingen i arbeids- og sosialkomiteen viste komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti til Stortingets vedtak om inngåelse av EØS-avtalen i 1992, og St.prp. nr. 100 (1991-1992) hvor det heter: «I EØS vil et firma som utfører tjenester i et annet land, ha anledning til å bringe med seg sine egne arbeidstakere. Betydningen av dette begrenses imidlertid av at alle EØS-land kan gjøre sin lovgivning om arbeidsvilkår og avtaler om lønns- og arbeidsforhold gjeldende for all form for lønnet arbeid i sitt land, uavhengig av arbeidstakerens nasjonalitet. Anvendelsen av dette prinsippet for arbeidsoppdrag av kortere varighet enn 3 måneder er ikke endelig avklart.» Og videre: «Direktivforslaget unntar arbeidsoppdrag av kortere varighet enn 3 måneder fra oppholdslandets regler om lønn og ferie. Etter regjeringens (regjeringen Brundtland, min anmerkning) oppfatning er 3 måneder for lang tid i denne sammenhengen … Forslaget er ikke endelig vedtatt i EF, og det endelige resultatet er derfor usikkert … Eventuelle nye EF-regler på dette området vil måtte bli gjenstand for drøftelser i EØS-komiteen. For at nye EF-regler skal bli EØS-regler, må de vedtas med enstemmighet i EØS-organene.» Representantene for SP og SV viste videre til hva daværende statsminister Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet, min anmerkning) sa i en direktesendt fjernsynsdebatt på NRK i forkant av EU-avstemningen: «Altså her sitter Anne Enger Lahnstein og sier at det blir svekkede faglige rettigheter. Det er feil. Det er feil. Det går ikke an.»
Videre i komiteens behandling viste komiteens medlemmer fra SP og SV til LO-kongressens vedtak om EØS-avtalen og arbeidsliv både fra 2013 og fra 2017. Representantene dokumenterte at flere dommer fra EU-domstolen, den såkalte «Lavalkvartetten» har hatt betydning for det norske arbeidslivet. De viste også til den såkalte verftsaken hvor tariffavtalen ble delvis allmenngjort, og bedriftene skulle også dekke reise, kost og losji og et eventuelt utenbystillegg for dem som jobber langt hjemmefra. ESA er av den oppfatning at dette er i strid med EØS-avtalen. Representantene viste også til den såkalte Holshipdommen, hvor et flertall i Høyesterett mente at havnearbeiderne ikke kunne ha fortrinnsrett til lossing og lasting, siden det var i strid med EØS-reglene. Dette kom Høyesterett fram til, selv om denne fortrinnsretten er nedfelt i en ILO-konvensjon som er ratifisert av Norge.



Morgendagens arbeidsliv i EU og EØS

■	Catherine Margaret Ashton, baronesse Ashton av Upholland i Lancashire, er britisk politiker og medlem av Europakommisjonen siden 2008. I 2009 ble hun som den første utpekt som Unionens høye representant for utenriks- og sikkerhetspolitikk. I kraft av denne stillingen skrev hun forordet i studien ’Perspectives for European Defence 2020’, der visjonene for Europas arbeidsliv er utmeislet i detalj.

■    Vi begynner så smått å se konturene av det nye arbeidslivet som kommer fra det markedsliberalistiske tegnebordet. Først og fremst preges det av...

EØS i vår hverdag

EØS i vår hverdag

■ Nei til EU kjemper for folkestyre. Organisasjonen bygger allianser og den er kunnskapsbasert. I 10 år har det vært et sammenhengende nei-flertall i...

FAGFORBUND MOT EØS

FAGFORBUND MOT EØS

«EØS-avtalen påvirker norsk arbeidsliv og samfunn gjennom beslutninger fattet i EU.

LO krever at norske myndigheter går imot begrensinger i retten...


Norge ut av EØS!

1.mai 2015 i Trondheim. Blant de parolene i årets 1.mai-toget var nei til EU, Ut av EØS. 											Foto: Ned Alley / NTB scanpix

(2-17) «Vi står i dag i en situasjon hvor storkapitalen er i ferd med å styrke sine maktposisjoner gjennom en maktkonsentrasjon i store konserner. ...













RSS-mating for kommentarer Kommentarer

Ny kommeentar

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

 

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard
Redaktør: Terje Bjørlo
Vevredaktør: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgivar: Norges Kommunistiske Parti
Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 2017 - Republisering

Nettløsning ANS NyFritid Media

FRIHETEN
Friheten er ei norsk månadsavis, med ei lang historie, ho blir redigert av ein frivulleg redaksjon og er basert på frivullegheit. Difor treng me og bidrag, både økonomisk, innhaldsmessig og andre oppgåver. Støtt oss!

Avisa vert utgitt av Noregs Kommunistiske Parti, og er den enaste avisa som vart etablert illegalt under 2. verdenskrig som fortsatt utgis.
Avisa skriv ikkje om det du finn i alle andre avisar, og det er nok derfor me opplevar auke i både tingarar og laussal.
Avisa, ho er systemkritisk og analytisk, djuptgåande og skriv om alle emner. Avisa kjem to gonger i månaden, vil du tinga ho?

Harald Øystein
,
ansvarleg redaktør