(22 - 2017) Bakgrunn
Den russiske revolusjonen (russisk Русская революция) var en serie med politiske omveltninger som førte til at regimet ledet av den russiske tsar falt i 1917 og Bolsjevik-partiet ledet av Lenin tok makten. Revolusjonen førte etter en borgerkrig til opprettelsen av verdens første stat – Sovjetunionen. Den var basert på en kommunistisk ideologi – marxismen-leninismen. Sovjetunionen eksisterte fra 1922 til 1991. Den russiske revolusjon var en av de viktigste historiske hendelser på 1900-tallet og førte til fullstendig omveltning av maktforholdene i Russland.
I 1914 brøt første verdenskrig ut og russerne led enorme tap, samtidig med at store deler av landets ressurser ble brukt til krigsinnsatsen. Alle menn var på fronten og ble slaktet av tyskere. Store deler av arbeidskraften i landet forsvant, ettersom det kun var kvinner og uføre igjen bak linjene. Etter hvert begynte soldatene å desertere fra fronten, samtidig som misnøyen i landet vokste til å bli større enn noensinne.
Dumaen, den russiske nasjonalforsamlingen i Petrograd (St. Petersburg), bestod av mange rike personer og fyrster. Folket demonstrerte med krav om Tsarens avgang og om at det skulle dannes en ny regjering. Februarrevolusjonen i 1917 skjedde umiddelbart, da folk i Petrograd protesterte mot Tsarens regime på grunn av matmangel og bitter nød. Det var også stor misnøye med Russlands engasjement i verdenskrigen.
I februar ble demonstrasjonene voldelige da et stort antall innbyggere gjorde opprør mot politi og soldater. Da soldatene som ble satt inn i Petrograd slo seg sammen med demonstrantene kom det til en proletarisk revolusjon. Soldater fra frontene ble satt inn, men disse sluttet seg også til demonstrantene. Tsar Nikolaj II abdiserte i mars 1917 og makten ble overført nesten uten blodspill. En ny regjering, kalt den Russiske provisoriske regjering ble utnevnt av Dumaen fram til det neste valget i Russland. Arbeiderne streiket og samlet seg i «sovjeter», der de diskuterte og skolerte seg i politikk. Arbeiderer, bønder og soldater organiserte seg i rådsbevegelser, også kalt «sovjeter». Sovjetene fikk etter hvert mer og mer makt og fikk mer tillit fra folket enn styresmaktene. Fortsatt eide store godseiere og fabrikkeiere mesteparten av rikdommen i Russland og folket levde i hungersnød og fattigdom.
Oktoberrevolusjonen
Oktoberrevolusjonen ble ledet av Lenin, som var inspirert av idéene til Karl Marx. Den markerte starten på kommunismens spredning i det 20. århundre. Den var mindre sporadisk enn februarrevolusjonen og oppstod som resultat av bevisst planlegging og koordinering for å gjennomføre revolusjon. Den 7. november 1917 ledet Vladimir Lenin sine revolusjonære i et opprør. (Russland brukte den julianske kalenderen fram til 1918, derfor var datoen 25. oktober lokalt.) Oktoberrevolusjonen erstattet regjeringen med en kommunistisk regjering av Bolsjevikpartiet.
Borgerkrigen
Bolsjevikene hadde uten store problemer etablert seg som makthaver i den sentrale europeiske delen av det russiske storriket. Russland var en viktig alliert for ententemaktene (Storbritannia og Frankrike) i kampen mot Tyskland/Østerrike-Ungarn. En revolusjonær makt som tok sikte på å slutte fred med Tyskland kunne ikke godtas av Storbritannia, Japan, Frankrike og USA. I alt 14 makter. Disse landene sendte militære styrker for å hjelpe «de hvite», som de antirevolusjonære ble kalt. Borgerkrigen varte til 1922 og foregikk parallelt med bolsjevikenes gjennomføring av «krigskommunismen». Selv om krigskommunismen hadde bolsjevikenes politiske idealisme som drivkraft, ble den også et virkemiddel for å skaffe mat og forsyninger til Den røde armé ved å ta kontroll over flere byer og områder.
Krigskommunismen ble i 1921 ble avløst av Lenins NEP (ny økonomisk politikk). I denne perioden var fortsatt fabrikkene og bankene statseide. NEP gjeninnførte til en viss grad den private eiendomsretten og muligheten til å produsere for personlig fortjeneste. Politikken avskaffet derimot ikke statlige inndragninger av avlinger og opptjente penger.
NEP ble avsluttet i 1928 av den nye lederen Josef Stalin, som innførte en ny økonomisk politikk. Den tidligere blandingsøkonomien fikk sin avløser i Stalins sosialistiske planøkonomi. Stalin lanserte femårsplanene, den første ble iverksatt i 1929. Planene tok sikte på rask industrialisering, særlig innen tungindustrien. Femårsplanene som fulgte prioriterte tungindustrien, og under den andre verdenskrig ble tungindustrien rettet mot produksjon av krigsmateriell. Stalins planøkonomi var grunnlaget for all produksjon – sivil som militær – som snudde krigen mot Hitler bl.a. i slaget om Stalingrad.
Betydningen for verdenshistorien. Lærdommer.
Foruten at Oktoberrevolusjonen ga arbeiderklassen seier, skapte den også historiens første eksempel på en proletarisk makt for overgangsperioden fra kapitalisme til sosialismen. Arbeiderklassens herredømme ble opprettet i landet og Sovjetrepublikken ble en statsform. Sovjetmakten gjennomførte tiltak for å konsolidere den revolusjonære nyordningen. Revolusjonen måtte forsvares mot ytre og indre fiender under borgerkrigen. Alle revolusjoner og folkebevegelser hadde tidligere strandet fordi de ikke brukte sin makt for å holde utbytterklassene nede. De revolusjonære lot seg slå og slo ikke tilbake. De ble fengslet, pint og drept uten å bruke maktapparatet for å forsvare seg. De maktet ikke å forsvare det revolusjonen hadde vunnet mot fienden. Det endte som i Pariserrevolusjonen i 1871: I blod og kaos. En revolusjon som ikke greier å verne og forsvare seg kan ikke føres helt frem, sier Lenin. Det betyr at i en revolusjonær situasjon må man ha voldsapparatet – hæren og politiet – på arbeiderklassens side og at det kommunistiske partiet i den videre prosess skal ha kontroll og styring med dem.
Oktoberrevolusjonen bekreftet sannheten i marxismen at selv i den mest gunstige revolusjonære situasjon kan seieren bare vinnes dersom det eksisterer et parti som er i stand til å vurdere situasjonen riktig, spesielt maktforholdene til enhver tid, og å stå for en konsekvent kamp i ledelsen for massene. Ikke minst må dette partiet – det kommunistiske partiet – kunne forene motsetningen i folket og i gruppene som har felles interesser med dem for å utvikle det nye samfunnet.

En sene fra den Russiske Revolusjonen, hvor verdens siste tsar mistet makten, Nicholas II, og Vladimir Lening og Bosjevikene overtok, i revolusjonen som startet i oktober 1917. AP Photo, File

Oktoberrevolusjonen ble en inspirasjon for arbeidernes frigjøringskamp i hele verden. Den ga troen på at kapitalismen ikke var urokkelig. Den slo i stykker alle populistiske og uvitenskapelige påstander om at en måtte avfinne seg med imperialismens makt. Arbeiderklassen og bønder må bare og slå seg til tåls med å få delvise innrømmelser i å få bestemme i samfunnsutviklingen fra de herskende klasser. Den sosialistiske bevissthet ble høynet i sterk grad i den internasjonale arbeiderklassen. Det kom til revolusjonære oppsving i flere land i Europa og i Asia. I 1921 ble Kinas Kommunistiske parti stiftet fundert på marxismen-leninismen. Oktoberrevolusjonen førte til organisering av frigjøringsbevegelser i kolonilandene først i Østen, seinere i Afrika og i Latin-Amerika. Oktoberrevolusjonen innledet sammenbruddet for det imperialistiske kolonisystemet. Den rokket hele verden i sine grunnvoller.
Arbeiderklassens bevissthet - først i Europa - om sin egen betydning i å bygge samfunnet førte til at arbeiderne organiserte seg i fagforeninger og med framforhandlet med sterkere kraft bedre lønn og sosiale forhold mot arbeidskjøperne. Sovjetstaten ble ledende i verden i å utvikle bl.a. et helsevesen for alle, undervisningssektoren og barnehager. For kvinnene medførte bolsjevikenes politikk store endringer. Kvinner ble juridisk likestilt med menn på alle områder. Abort og skilsmisse ble legalisert. Retten til utdannelse og arbeid for alle ble garantert. Alt gratis. Ikke minst blomstret kulturlivet som film, teater, bildekunst, sang, dans osv. Den intellektuelle vestlige verden så nå til Sovjet for å få inspirasjon til å forfatte litteratur, til nytenkning i vitenskap og psykologi. Myndighetene gav opp den tidligere russiske politikken med diskriminering mot nasjonale minoriteter, og gikk heller inn for å innlemme minoritetene i sovjetsamfunnet. Finland fikk selvstendighet etter et fritt valg i 1919.
Oktoberrevolusjonen viser med all tydelighet sannheten i Engels ord som Lenin ofte siterte: »Det seierrike proletariat kan ikke tvinge noen slags velsignelse inn på en fremmed nasjon uten dermed uunngåelig å undergrave sin egen seier.» De mennesker som skal fullbyrde den sosialistiske revolusjonen finnes ikke utenfor, men innenfor det landet som er modent for revolusjonen. De finnes i arbeiderklassen i sitt eget land og blant dens forbundsfeller – alle som selger sin arbeidskraft for å leve og de utbyttede. Revolusjonen modnes på grunnlag av de uforenlige motsetningene mellom arbeiderklasse og kapitalisme og de kriser og katastrofer dette fører med seg. Den kan bare gjennomføres av det marxist-leninistiske parti- det kommunistiske parti. En ting er å forstå historien, som mange bevegelser og partier sier de gjør, men hovedsaken er å forandre den, som de sier de ikke tør.