(24 - 2017) I over en måned har russisk tv reklamert for filmen Revolusjonens demon (regissør Vladimir Khotinenko), hvis første episode ble vist på Rossija-1 5. november, altså på hundreårsdagen for Oktoberrevolusjonen. Filmen handler om intrigene i forkant av revolusjonen i 1917 og tysk etterretnings angivelige finansiering av V. I. Lenin og bolsjevikene, der millionæren og revolusjonssympatisøren Aleksandr Parvus (Israel Lazarevitsj Gelfand), demonen i filmen, skal ha spilt en nøkkelrolle.

Bjørn Nistad
Filmen begynner med at Parvus i 1915, under den pågående første verdenskrig, klarer å overtale tysk etterretning til å bruke penger på å fremprovosere en revolusjon i Russland. Etter å ha fått løfter om tyske penger oppsøker Parvus Lenin, som på dette tidspunkt lever i eksil i Sveits, og tilbyr seg å finansiere bolsjevikene, slik at disse kan lage revolusjon i Russland, styrte tsaren og slutte fred med Tyskland. Lenin er redd for å kompromittere seg ved å motta tyske penger, men kommer til at han og bolsjevikene trenger all den hjelp de kan få, og godtar å samarbeide med Parvus. Deretter følger vi det langt fra enkle forholdet mellom Parvus og bolsjeviklederen.
Dette er hovedsujettet i filmen, men den viser også hvordan Lenin blir dratt mellom sin hustru, Nadezjda Krupskaja, og sin sannsynlige elskerinne, Inessa Armand. Den viser hvordan personer som Grigorij Zinovjev og Karl Radek – som etter bolsjevikenes makterobring kom i konflikt med Iosif Stalin og partiledelsen og ble drept – er Lenins lojale medarbeidere. Og den inneholder et trekantdrama mellom Parvus, en tsarlojal etterretningsoffiser og en ung kvinnelig revolusjonær.
I seg selv er denne filmen der svært mye er fri diktning, ikke spesielt interessant. Det interessante er at det er denne historien russisk statlig tv velger å servere befolkningen i anledning hundreårsjubileet for Oktoberrevolusjonen. Budskapet i Revolusjonens demoner ikke til å misforstå: Revolusjoner er ikke noe som skyldes undertrykkelse, tilbakeliggenhet eller tilstivnede samfunnsforhold, men er verket til eventyrere som opererer atskilt fra folkemassene – og som ofte er finansiert fra utlandet. Og revolusjoner, kupp og liknende betyr kaos, oppløsning og lidelser for vanlige mennesker.
Dette må forstås som en advarsel. Det Russland trenger, er stabilitet, reformer og modernisering. Ikke at den utenomparlamentariske opposisjonen, ekstreme markedstilhengere, nasjonalister, kommunistene eller noen andre tiltvinger seg makten og setter i gang farlige omveltninger.
Og ikke minst settes redslene i dagens Ukraina i perspektiv. En svak og korrupt regjering, intrigerende oligarker, et statskupp støttet og finansiert fra utlandet, væpnede bander som tiltar seg makten på gatenivå, terror, dyrtid og elendighet – den ukrainske tragedien er nærmest en kopi av Tsar-Russlands sammenbrudd.
I Revolusjonens demon opptrer for øvrig en ukrainsk nasjonalist som oppsøker Lenin og tilbyr felles kamp mot tsarregimet, et tilbud bolsjeviklederen indignert avviser.
At revolusjoner er det samme som oppløsning og lidelser for vanlige mennesker er budskapet også i Den store russiske revolusjon, dokumentaren nyhetsankeret på statlig russisk tv, Dmitrij Kiseljov, lagde i anledning revolusjonsjubileet. Denne filmen slutter riktignok med å fremheve at resultatet av revolusjonen ble et nytt samfunn millioner av mennesker trodde på, som på mange områder oppnådde strålende resultater. – Et land kan ikke gjøre 70 år av sin historie til en kriminalhistorie.