En av sakene det var knyttet størst spenning til på Handel og Kontor sitt landsmøte, var behandlingen av EØS. På forrige landsmøte sikret tilhengerne av EØS-avtalen seg et lite flertall under avstemningen. Denne gangen hadde det kommet inn flere krav om at forbundet måtte gå inn for at EØS-avtalen måtte skrotes.

Forbundets leder, Trine Lise Sundnes, kom i sin landsmøtetale inn på finanskrisa i 2008. Hun sa at krisa ble brukt som et verktøy for å svekke arbeidstakernes rettigheter, og mente at det lenge hadde vært en villet politikk fra sterke høyrekrefter. Brexit og EØS-debatten opptar mange, sa Sundnes videre. Hun mente at EØS-avtalen hadde gitt Norge trygghet. Sundnes oppfordret våre politikere til «å ta ansvar og bruke handlingsrommet EØS-avtalen gir, og benytte seg av sin veto- og forhandlingsrett når det er nødvendig. Noe vi så den rødgrønne regjeringen gjorde.»
At forbundslederen i sin landsmøtetale ikke kom inn på hvordan sosial dumping stadig brer om seg, må sees i lyset av lederens positive syn på EØS. Det grenser til frekkhet når Sundnes trekker fram at den rødgrønne regjeringen benyttet vetoretten. Bakgrunnen for at vetoretten ble benyttet, var at et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte i sin tid stemte for at vetoretten skulle benyttes mot EUs tredje postdirektiv, noe Arbeiderpartiets ledelse kjempet hardt i mot skulle bli en realitet.
Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sa på landsmøtet at vi må bekjempe høyrepolitikk uansett om det kommer fra Brussel eller Oslo. Det kan vi i NKP helt klart stille oss bak. Men når Støre er leder i et parti som gjennom flere tiår aktivt har ført høyrepolitikk, så er hverken Støre eller Arbeiderpartiet det vi trenger for å føre en politikk med brodd mot høyrekreftene.
Redaksjonskomiteen hadde arbeidet fram et forslag som fikk overveldende flertall i avstemningen på landsmøtets siste dag. Kun tre delegater stemte mot. Vedtakets tekst følger her:

Handelsavtaler og EØS
«HK stiller seg kritisk til internasjonale handelsavtaler som flytter makt fra felleskapet til markedskreftene. HK mener velferd, arbeidstakerrettigheter og menneskerettigheter skal legges til grunn for internasjonal økonomi. Beslutninger rundt hvem som skal eie og styre tjenester, næringsliv og naturressurser skal underlegges demokratisk kontroll.
HK krever full åpenhet om handelsavtaler og støtter ikke handelsavtaler som svekker faglige rettigheter, går på akkord med miljøstandarder eller undergraver forbrukerrettigheter. EØS-avtalen har siden den ble inngått i 1992 blitt stadig mer omfattende og griper inn på områder som stortingsflertallet forutsatte at den ikke skulle berøre.

”Flertall i EØS-kritisk landsmøtevedtak. Betyr det et slag i lufta?”
Terje Bjørlo

 

EØS avtalen har på arbeidsmarkedsområdet gitt større konsekvenser enn noen hadde forutsett, særlig etter utvidelsen av arbeidsmarkedet 1. mai 2004.
Sentrale elementer innen norsk disktrikspolitikk, petroleumspolitikk, forvaltning av naturressurser, alkoholpolitikk og i de senere år faglige rettigheter og tiltak for å hindre sosial dumping, har i tur og orden blitt utfordret av ESA og EFTA domstolen.
I Europa ser vi eksempler på at EU-regler gis forrang fremfor ILO-konvensjoner. Vi frykter at norsk arbeidslivslovgivning og norske tariffavtaler på sikt kan måtte vike for EU-retten. Det er uakseptabelt at arbeidstakerrettigheter svekkes etter avgjørelser i besluttende organer utenfor Norge.
Vi ønsker å jobbe for en mer sosial rettferdighet og et demokratisk Europa sammen med faglige og sosiale bevegelser.
HK krever at det arbeides aktivt for å påvirke EU-regelverk som har betydning for oss. Norske politikere må utnytte det handlingsrommet EØS-avtalen faktisk gir, og om nødvendig benytte seg av sin veto- og forhandlingsrett.
Med Storbritannias varslede utmelding gjennom Brexit må Norge følge utviklingen av ny tilknytningsavtale med EU nøye. HK foreslår at Regjeringen nedsetter et utvalg hvor arbeidslivets parter representeres og som følger disse forhandlingene. På den måten vil vi ha et godt kunnskapsgrunnlag for å vurdere fremtidige innretninger på EØS-avtalen.
HK vil støtte nye forhandlinger med EU med tanke på å fremforhandle en ny og bedre EØS-avtale.»
Til våren er det ny LO-kongress. At EØS-avtalen vil bli et heftig tema der er helt klart. Vi skal ikke være overdrevent optimistiske, hverken med omsyn til et eventuelt krav om at EØS-avtalen skal erstattes av en handelsavtale, eller veien videre om et slikt vedtak faktisk skulle fattes. Som vi vet har Arbeiderpartiet alliert seg med Høyre og Frp når kontroversielle direktiv som tjenestedirektivet og vikardirektivet var til behandling i Stortinget. Arbeiderpartiet tok ikke hensyn til at fagbevegelsen samlet gikk mot disse direktivene. Så Arbeiderpartiet vil neppe la seg affisere av et eventuelt vedtak i LO-kongressen som krever at EØS-avtalen må erstattes av en handelsavtale.
Det er også en kjensgjerning at LOs krav fra 1992 for å kunne akseptere EØS-avtalen langt fra er oppfylt. Det første var et krav om å få til «nasjonal lovgivning som sikrer norske lønns- og arbeidsvilkår». Kravet er langt fra oppfylt. Krav to var «styrking av konsesjonslovene». Som kjent ble konsesjonslovene fjernet, fordi de ikke var forenlig med prinsippet om fri etableringsrett. Riktignok lovet de rødgrønne å få på plass en ny ordning om de vant valget i 2005. Valget vant de, men det var ikke mulig å få til lovverk som kunne erstatte konsesjonsloven innenfor EØS.
På samme måte som LO ikke har fulgt opp egne krav fra 1992, har heller ikke LO fulgt opp vedtak fra LO-kongressen i 2013. Kongressen vedtok at ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslovgivning måtte gis forrang foran regelverk fra EU. Den eneste muligheten for å omsette disse kravene i praktisk politikk, er å si opp EØS-avtalen. Og det går NKP til valg på i 2017!