(24 - 2016) Økonomisk samarbeid:
Fra Comecon til EU: Ungarsk erfaring

Av SZABADSÁG, ukeavis for Ungarske Arbeideres Parti. Oversatt til norsk fra International Communist Review, utgave 6 (2015). Avisa gir en unik sammenligning mellom Ungarns samarbeid i Comecon og landets senere EU-medlemskap (BJ).

Del 1 (4): EU tjener storkapitalen, Comecon tjente folket.

Ungarn har vært EU-medlem siden 2004. Før EU var Ungarn 42 år (1949-1991) i Comecon - Rådet for gjensidig økonomisk assistanse. I dag er det trendy å kalle årene i Comecon tiden for underutvikling, mens EU-medlemskapet er feiret som en nasjonal suksess av historiske dimensjoner - «en retur til Europa».

Virkeligheten er imidlertid omvendt. Comecon - ulik EU - hjalp til med en suksessrik utvikling av en uavhengig, fullt ut selvstendig ungarsk økonomi, hvor størst oppmerksomhet ble gitt de sektorer som var mest i overbestemmelse med landets nasjonale karakter.

EU - klubben som tjener interessene til den europeiske storkapital - hjelper med å utvikle ungarsk økonomi bare på de områder som samsvarer med den europeiske storkapitalens interesser.

Comecon bidro til økonomisk og sosial bedring for den store majoritet i det ungarske samfunn, de ungarske arbeiderne. EU derimot sørger for reelle fordeler for bare en liten sirkel i samfunnet, samtidig med at EU forsøker å forføre hele samfunnet med ideen om europeisme.

Comecon ga viktig hjelp til å bygge det sosialistiske samfunn i mer enn 40 år. Comecon - sammen med Avtalen for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse (Warszawapakten) - var viktige ytre garantier for bygging av sosialismen. EUs mål er å styrke den ungarske kapitalisme. EU - sammen med NATO - er de viktigste redskaper for å opprettholde det kapitalistiske system.

Som resultat av 2. verdenskrig og indre sosiale prosesser i bestemte land, avanserte det sosialistiske system til makten i østlige deler av Europa i 1945. Slik at - med Sovjetunionen - gjorde de østlige europeiske land seg løs fra den politiske og økonomiske innflytelse fra de utviklede vestlige land.

USA sammen med andre kapitalistmakter ville gjenvinne disse territoriene. I 1946 startet de «den kalde krigen». De håpet at den økonomiske krigen ville destabilisere de fattige østlige europeiske land, og ville tvinge dem tilbake på veien for kapitalistisk utvikling.

Fra 1947, som del av Marshall-planen, styrket USA det vestlige kapitalistiske system, og senere steg for steg begynte utviklingen av det europeiske økonomiske samarbeid (EEC), forløperen til EU.

EU ble planlagt for å nå en rekke mål på en gang:
(1): Skape en balanse mellom makta til fransk og tysk kapital, og hindre den type konflikt mellom kapitalistiske land som førte til to verdenskriger i det 20. århundret;
(2): Som følge av ødeleggelsene etter 2. verdenskrig styrke de vestlige europeiske økonomier, dvs. markedsøkonomi basert på privat eiendom;
(3): Sørge for Vest-Europas beskyttelse mot økonomisk konkurranse fra USA;
(4): Økonomisk kamp mot østeuropiske sosialistiske land for å gjenvinne tapte posisjoner;
(5): Og også større utbytting av arbeiderklassen og støtte til borgerklassen i EUs medlemsstater var en grunn til etableringen av EU.

Det var helt åpenbart at de sosialistiske land ikke kunne gå denne veien. Det er umulig under kapitalismen å skape en samarbeidende konstruksjon som vil tjene interessene til alle land, og hele folket. Lenin påpekte det allerede i 1915:

«Et Europas Forente Stater under kapitalismen er ensbetydende med en avtale om oppdeling av kolonier. Under kapitalismen er ingen annen basis eller andre prinsipper for oppdeling mulig unntatt makt. En multi-millionær kan ikke dele den ‘nasjonale inntekt’ i et kapitalistisk land med noen på annen måte enn ‘i forhold til kapitalen investert’ (med en bonus innskutt, slik at den største kapital kanskje mottar mer enn den deler).

Kapitalisme er privat eierskap til produksjonsmidlene, og anarki i produksjonen. Å forsvare en ‘rett’ deling av inntekt på en slik basis er ren og skjær proudhonisme (a), tåpelig filistinisme (b). Ingen deling kan iverksettes annet enn i ‘forhold til styrke’, og styrke endres med retningen i økonomisk utvikling .... Selvsagt er midlertidige avtaler mulig mellom kapitalister og mellom stater.

I så måte er et Europas Forente Stater mulig som en avtale mellom europeiske kapitalister ... men til hvilken hensikt? Bare for det mål sammen å undertrykke sosialismen i Europa, sammen å beskytte koloniale rovbytter mot Japan og Amerika, som er blitt dårlig utført ut fra deres del av den nåværende deling av kolonier,

Europa er i ferd med å bli senil. Sammenlignet med USA, er Europa i helhet merket av økonomisk stagnasjon. På gjeldende økonomiske basis, dvs. under kapitalismen, vil Europas Forente Stater bety en organisasjon for å bremse Amerikas raskere utvikling. Den tiden da begrunnelse for demokrati og sosialisme var assosiert med Europa alene er blitt borte for alltid».

I 1949 etablerte de sosialistiske land deres eget økonomiske sikkerhetssystem, Comecon. Målet med Comecon var planmessig utvikling av økonomiene i dets medlemsstater, optimal bruk av produktivkrefter, utjevning av forskjeller i utvikling, det var å skape en motvekt til den diskriminerende politikk i kapitaliststatene, og forbedre folkets velferd. Midlene til å oppnå dette var bruk av geografiske og økonomiske særpreg, spesialisering og samarbeid om produksjonen.

Fortsettelse i Friheten 24/2016: Del 2 (4): Hva var bedre i Comecon?

FORKLARINGER:
(a) Proudhonisme oppkalt etter Pierre-Joseph Proudhon (1809-65), fransk anarkist. Proudhon var innbitt motstander av tre identifiserte former for autoritet i det moderne samfunn: Stat, kirke, kapital. Den første internasjonale var inspirert av bl.a. Proudhon.
(b) Filistinisme av filister. Ordet betyr ‘ikke-student’, og betegner en selvgod, intolerant person med streng (negativ) moral.