I forrige stortingsperiode sørget det borgerlige flertallet for store endringer innen postomdeling i Norge. Lørdagsomdeling av post ble historie, og avisomdeling på lørdager i områder uten eget avisbudnett ble overtatt av ett privat firma. Nå jobber regjeringen med nye innskrenkninger når det gjelder postomdeling.
Den rødgrønne regjeringen vedtok i sin tid å benytte seg av reservasjonsretten, en rett som er nedfelt i EØS-avtalen, for å hindre at EUs tredje postdirektiv ble implementert i norsk lov. Dette skjedde etter at landsmøtet i Arbeiderpartiet med stort flertall gikk i mot partiets ledelse, en ledelse som ønsket EUs tredje postdirektiv velkommen. Etter regjeringsskiftet i 2013 ble det den 22. oktober 2014, altså i forrige stortingsperiode, sendt ut et høringsnotat om ny postlov. Konsulentfirmaet Oslo Economics fastslo den gang i sin rapport at konkurranseutsettingen ville medføre store kostnader for samfunnet. I rapporten het det at merkostnadene i 2025 ville kunne bli opptil en milliard kroner i året, da under forutsetning av postomdeling 5 dager i uka. Denne estimerte kostnaden var uten betydning for Solberg 1-regjeringen.
Opphør av lørdagsomdeling
Etter høringsrunden i 2014/2015 ble det flertall i Stortinget for opphør av lørdagsomdeling av post. EUs tredje postdirektiv ble implementert i norsk lov. Det medførte at Posten Norge sin enerett på omdeling av brevpost under 50 gram opphørte, og det ble fri konkurranse i markedet. Samtidig ble lørdagsomdeling av aviser uten eget avisbudnett sikret ved at denne tjenesten ble satt ut på anbud, og vunnet av firmaet Kvikkas AS. Dette sikret distribusjon av lørdagsaviser fram til 10. november 2018. Det var knapt mulig å sikre erfaringer med disse endringene, med unntak av avisomdeling som medførte store problemer med distribusjonen, samt at aviser mistet mange abonnenter, før Solberg 2-regjeringen var klar for nye endringer i postomdelingen. Samferdselsdepartementet sendte 9. januar i år ut høringsnotatet «Kravet til leveringspliktige posttjenester i fremtiden – forslag til endring av postloven». Notatet er utarbeidet på basis av en utredning fra Copenhagen Economics. Bakgrunn for høringen er fortsatt fall i brevvolum, noe som også antas vil fortsette fremover.
Beregning av kostnader
Det er foretatt beregninger hva statens utgifter vil bli for statlig kjøp for årene 2018-2025 for følgende servicenivåer:
1. Fortsatt omdeling fem dager i uken i hele landet, 497 millioner kroner i 2018 og 988 millioner kroner i 2025
2. 2,5 omdelingsdager i uken i tettbygde strøk og 5 omdelingsdager i spredtbygde strøk, 391 millioner kroner i 2018 og 736 millioner kroner i 2025
3. 2,5 omdelingsdager i uken i hele landet, 58 millioner kroner i 2018 og 338 millioner kroner i 2025
4. Én omdelingsdag i uken for hele landet, 58 millioner kroner i 2018 og 63 millioner kroner i 2025
Som vi ser, så er det beregnet at den årlige nettokostnaden for å opprettholde postomdeling 5 dager i uka vil bli 988 millioner kroner i 2025. Det er faktisk omtrent det samme som Oslo Economics i 2014 sa kostnadene ville bli i 2025 om Stortinget implementerte EUs tredje postdirektiv. Den gangen var det et argument som ikke hadde betydning for stortingsflertallet. Nå derimot, blir en kostnad på 988 millioner kroner brukt som argument for å redusere frekvensen på postomdeling.
Avisomdeling rammes
Eventuell postomdeling 2,5 dager i uka vil i praksis bety at postomdeling vil være mandag, onsdag og fredag den ene uken, og tirsdag og torsdag i påfølgende uke. I høringsnotatet fra departementet heter det at «Det omdeles om lag 1 million aviser i abonnement daglig i Norge. Basert på de seneste offentliggjorte tallene fra avisbransjen omdeler Posten ca 15 prosent av aviseksemplarene. Om lag halvparten av disse 15 prosentene vil ikke bli utlevert til abonnentene på utgivelsesdagen når utlevering skjer annen hver dag.» Det betyr at hele 75 000 abonnenter ikke får avisa daglig. Tar vi høyde for at hver avis har flere lesere, så vil det ramme kanskje så mange som 200 000 mennesker. Denne gruppa kaller departementet en «svært begrenset gruppe av befolkningen», en karakteristikk som det er vanskelig å være enig i.