(8 - 2017) «There is no alternative», var slagordet til tidligere statsminister Margaret Thatcher. Med dette påstod hun at det eneste økonomiske systemet som fungerte var markedsliberalismen.
Debatten om alternativer var avsluttet. Systemet med frie markeder, frihandel og globalisering var «The end of history». Sosialismen var, etter Thatcher i Storbritannia og Ronald Reagan i USA sin overbevisning, havnet på historiens skraphaug.
Nå hadde vi i flere år før Thatcher og Reagan kom til makten i henholdsvis Storbritannia og USA hatt en utvikling med deregulering og stadig friere markeder. I Europa har EU vært et lokomotiv for høyrepolitikk. Dette ble synliggjort i Romatraktaten som ble undertegnet i mars 1957. Det kan absolutt være på sin plass å trekke fram hva professor i økonomi Ragnar Frisch, og senere nobelprisvinner i økonomi, skrev om EU(Fellesmarkedet) i 1961.
«Det vesentlige i det økonomiske og sosiale problemet er at Roma-traktaten både etter sin ånd og sin bokstav- så langt bokstavene i det hele tatt sier noe- er et storstilet forsøk på å gjenopplive og styrke det en kunne kalle det uopplyste pengevelde, dvs. ordningen med frie markeder, fritt slag for storfinansen både innenfor det enkelte land og landene imellom, fri etableringsrett, det rene pengeøkonomiske profittmotiv som ledetråd for hva som er de «beste» investeringer osv. Dette uopplyste pengevelde var den ordningen som i sin tid avløste kongens opplyste enevelde. Pengeveldet skulle virke så automatisk at det ikke trengte noen opplysning.
De bitre økonomiske og sosiale erfaringer i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, og særlig den forferdelige depresjonen og arbeidsløsheten i nesten alle land i 1930-årene, tvang statsmennene, ja selv konservative økonomer, til å innse at det trengtes modifikasjoner i det uopplyste pengevelde. Det førte i flere land til en mer eller mindre utbygd nasjonal planlegging med aksentuering av sosiale velferdssynspunkter.
Roma-traktaten er en reaksjon mot dette. Roma-traktaten har i sine vedtatte artikler formulert gjenopplivingen og styrkingen av det uopplyste pengevelde som sitt bærende og avgjørende prinsipp. Det er dagdrømmeri å tro noe annet.
Når vi frigjør oss for slikt dagdrømmeri, blir det fundamentale spørsmålet om det uopplyste pengevelde- trass i de tidligere bitre erfaringer- likevel er den ordningen som best vil sikre en rask og stø økonomisk vekst på lang sikt og et sosialt rettferdig samfunn. Det er dette som er det vesentlige i problemstillingen.
Det er min og Leif Johansens (en av verdens fremste økonomer, og medlem i NKP-min merknad) dypeste overbevisning at det uopplyste pengevelde aldri vil kunne sikre en stø økonomisk vekst og et sosialt rettferdig samfunn. Dessuten må det (uopplyste pengevelde) uvegerlig føre til store sosiale urettferdigheter.»
Norges forhold til EU er regulert av EØS-avtalen og flere andre avtaler. Gjennom EØS-avtalen er Norge en del av EUs indre marked med fri flyt av varer, kapital, tjenester og arbeidskraft. På denne måten er Norge forpliktet til å føre en markedsliberal næringslivs- og arbeidslivspolitikk. Med andre ord så er konsekvensen av EØS at Norge fører en politikk for deregulering av markedene, privatisering og konkurranseutsetting. Vi ser omfattende angrep på opparbeidede rettigheter og ILO-konvensjoner i arbeidslivet. Det er nok å peke på dommen i desember som rammet havnearbeiderne, og den uavklarte verftsaken. Altså ren høyrepolitikk. Og vi har fått en kraftig fremvekst av sosial dumping og arbeidsmiljøkriminalitet. Arbeidstilsynet fastslo i en rapport fra januar 2015 «at sosial dumping brer om seg i stadig nye deler av arbeidslivet. Organisert arbeidsmarkedskriminalitet er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot norsk arbeidsliv.»
Tar vi for oss samfunnsutviklingen i USA, EU eller Norge, så har vi fått en utvikling med stadig større forskjeller på folk. Den rikeste andelen av befolkningen øker inntektene og formuene på bekostning av andre grupper. I Norge har den tiendedelen av de sysselsatte med lavest lønn hatt en reallønnsnedgang fra 2008 til 2016. De øvrige sysselsatte har i samme periode opplevd reallønnsvekst. Og ikke overraskende er gruppene med høyest inntekt tilgodesett med den høyeste lønnsveksten både i kroner og prosent. Både i USA og i EU er millioner av mennesker avhengig av matutdeling for å klare seg.
Vi har også fått en situasjon hvor vi nær har gått fra full sysselsetting og til vedvarende høy arbeidsløshet. Spesielt rammer det unge arbeidstakere. I enkelte EU-land er ungdomsledigheten kritisk høy. Det er som Leif Johansen påpekte i en artikkel på begynnelsen av 1980-tallet, arbeidsløsheten lettere opp enn ned. Og dersom ledigheten faller, vil den ofte legge seg på et høyere nivå enn tidligere. Vi har samme utvikling i Norge, arbeidsløsheten legger seg på et høyere nivå enn vi hadde tidligere.
Det er helt på det rene at det Frisch og Johansen sa i 1961 at det uopplyste pengevelde, altså frie markeder, uvegerlig måtte føre til store sosiale urettferdigheter har slått til. Markedsliberalismen må erstattes.