Sannheten om en fredsprisvinner

Sannheten om en fredsprisvinner

(15 - 2017) LEDER
Liu Xiaobo døde torsdag i forrige uke av lungekreft med spredning til leveren på et sykehus i provinsbyen Shenyang. En sykdom som millioner verden over dør av nesten daglig. Men denne pasientens sykdom og død har skapt oppmerksomhet etter mange års taushet i Vesten.
Han ble hedret som «menneskerettsforkjemper» og «demokratiforkjemper» og fikk Nobels fredspris i 2010 uten å ha bidratt til fred noe sted i eller utenfor Kina. Etter kriteriene I Nobels testamente fylte han ikke kriteriene men pytt i en del tilfelle er det nok å bli brukt som sannhetsvitne mot styresett og samfunnsmodeller Europa og USA ikke. Ja til og med en krigshisser som Kissinger som var pådriver for den verste krigen mot et fredelig land – Vietnam – etter den 2. Verdenskrig, fikk en fredspris etter at freden kom ved at USA ble slått ned militært og rundjult i verdensopinionen. Men så var han også en fiende av sosialisme og folkestyre og for boikott av slike land som Cuba.
Liu Xiaobo hadde tross alt ikke samme format som de varme og kalde krigerne som fredsprisvinnerne Kissinger, Shimon Peres og Yetzhak Rabin, Carter, De Klerk og Obama. Han var snaut nok kjent utenfor Kina men ble verdensberømt for sin fordømmelse av Kinas forhold til menneskerettighetene og demokrati og deltakelse i massedemonstrasjoner mot kommunistpartiet.
Etter kinesisk lov ble han dømt til fengselsstraff i 11 år for sin virksomhet. En straff som etter norske forhold er meningsløs, men altså ikke etter kinesisk jus som også Liua Xiaobo var godt familiær med. Det hevdes fra «pålitelig hold» i vest-europeisk og amerikanske medier at hans virksomhet utelukkende var basert på «litterære og intellektuelle» virkemidler for å utfordre det kinesiske regime. At han under sitt fengselsopphold fikk en kreftdiagnose var også regimets skyld i følge talskvinnen i det amerikanske senatet, Pellosi. Det også demonstrerte Kinas umenneskelighet at han ikke fikk reise til utlandet for å få «riktig» behandling men hun underslår at to krefteksperter var invitert fra USA og Tyskland for å bistå en ellers godt kvalifisert kinesisk behandlingsteam. Slikt vederfares aldri andre kinesiske, eller for den saks skyld norske, kreftpasienter med stor samfunnsmessig betydning og udiskutabel integritet.
Liu Xiaobos karriere skjøt fart etter noen måneder opphold i USA der han lærte om menneskerettigheter og demokrati av alle steder.
Professor i fredsmekling, Johan Galtung, skrev i Dagbladet 10. desember i 2010: »Årets Nobels fredspris har ingenting med fred å gjøre. Nobelkomiteen misbruker prisen til å erklære støtte til Vesten og USA. (..) det er ikke demokratiske reformer dette dreier seg om. Du får lese dokumentene om hva Charter 08 står for. For det står i realiteten for en amerikansk samfunnsordning med et kapitalistisk system. (..) Liu står for en ren amerikanisering av Kina. (..) det norske stortings nobelkomité har pervertert prisen, og gjort den til en karikatur av vestlig selvgodhet."
I det Herrens år 2010 leverer altså Thorbjørn Jagland (AP), Kaci Kullmann Five (H), Sissel Rønbeck (AP), Inger-Marie Ytterhorn (FrP) og Ågot Valle (SV) Nobels fredspris til Kinas ledende markedsliberalister som beundrer Milton Friedman og Ayn Rand-fansen. Milton Friedman var som vi husker mannen som kom med hvite duer og blomster i håret til Chile under kuppet11. september 1973. En av de første som døde av en overdose av hans 'fred' var den folkevalgte presidenten, sosialisten Salvador Allende.
The Guardian spør om de som støtter Liu Xiaobo virkelig vet hvem han var? De ramser opp helt andre sider ved ham enn de fredelige. Han unnlot ikke i sin propaganda mot de kinesiske styresmaktene å reklamere for atomkrig mot Kina og ga full støtte til USAs krig og terror i Korea og Vietnam. Demokratiforkjemperen mente at Spania under fascistdiktatoren Franco etter krigen var et bedre land å leve i enn nå. Videre var han en varm tilhenger av USAs, NATOs og Vest-Europas kriger i Irak, Afghanistan og Libya også kriger uten FNs godkjenning. Syria må deles opp og overtas av de tidligere kolonimaktene. Han hadde full forståelse for Israels terror og kriger mot det palestinske folket. Selv hadde han heldigvis ikke mulighet til å lede an i krigs- og terrorvirksomhet og han rakk ikke de andre fredsfyrstene en gang til knærne. Men vilje til et Ragnarok i verdensmålestokk var til stede.
Nå er det en gang slik at krigspropaganda i Kina, som aldri har vært i krig mot andre stater, er forbudt. Kan det være at fredsprisvinneren har vært i klar konflikt med en slik lovbestemmelse og derfor satt i fengsel? Er det slik at bare «litterære og intellektuelle» virkemidler fikk ham dømt? Neppe. Men trolig p. gr. a. krigspropaganda og krigshissing mot andre nasjoner i en verden som virkelig trenger fred og samarbeid. Det står ikke ett ord om hans reaksjonære og krigerske sinnelag, med enkelte unntak, i Vestens og USAs gråtkvalte minneord. His Masters Voice fra USA i Norge som NRK, Dagbladet, VG, Adresseavisen, Bergens Tidene m.fl. har gitt publikum en ren desinformasjon ved å unnlate å nevne de ting som The Guardian fant betimelig å opplyse om. Noe for den nye organisasjonen for hvitvasking av falske nyheter vi har fått som kaller seg «Faktisk.no»?
At Solberg/Jensen-regimet i Norge ikke har sluttet seg til gråtekonene er av rene opportunistiske og businessmessige grunner. Laksen vår og andre eksportartikler trumfer tross alt en betydningsløs Nobelprisvinner. I deres øyne må ikke menneskerettighetene, de selv definerer, ikke stå i veien for et marked på snart 3 milliarder mennesker. Så får Amnesty og sørgende styresmakter i verden gråte smerten over Liu Xiaobos bortgang ut av sjel og sinn. Snart er han glemt og monopolene og de kapitalistiske stormakter i G20s verdensregjering fortsetter ufortrødent sitt samarbeid med dette «umenneskelige» kommunistiske regime med grådige øyne og med stor appetitt på profitt mot Kinas enorme marked.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Annan - en verdig fredsprisvinner

(Hans Petter Hansen - nr 47 - 2001)  Årets Nobel-fredspris-taker, FNs generalsekretær Kofi Annan, sa i sin tale i Oslo rådhus mandag 11. desember at ...

De ti verste fredsprisutdelingene

De ti verste fredsprisutdelingene

En fredsprisvinner hilser militært. Fra EU til Theodore Roosevelt, her er ti fredsprivinnere som aldri skulle blitt hyllet av Den norske...

En fredspris

En fredspris

(22 - 2017) Den første på mange, mange år som svarer korrekt til betingelsene i Nobels testament.
Idag er det faktisk slik at et flertall av verdens...

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia |  BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering

Joomlas feilsøkingskonsoll

Økt

Profileringinformasjon

Minneforbruk

Database-spørringer