(26 - 2016) Det borgerlige byrådet i Oslo sørget for å inngå en ny kontrakt om henting av husholdningsavfall i hovedstaden rett før byrådet måtte gå av etter kommunevalget høsten 2015.
Renovasjonsfirmaet Veireno AS har mildt sagt hatt en trøblete oppstart med innhenting av husholdningsavfall i Oslo, etter at firmaet gikk seirende ut av anbudskonkurransen.
Renovasjonsetaten i Oslo har mottatt tusenvis av klager, fordi Veireno AS ikke har klart å hente søppelet som forutsatt. Søppelet har hopet seg opp, og kommunen har selv måttet sette inn ressurser for å hente søppel som ikke har blitt tatt hånd om.
Dette har ført til at Veireno AS har sett seg nødt til bruk av overtid for å hente inn etterslepet. Fagbladet skriver at mange ansatte ofte arbeider 12 til 15 timer daglig, og med arbeidsuker på mellom 50 og 70 timer. Den lengste arbeidsuka er på 90 timer. Direktøren hos Veireno AS sier at firmaet ikke pålegger sine ansatte å arbeide overtid utover lovens rammer, ifølge Fagbladet. Forbundssekretær Ole Einar Adamsrød i Norsk Transportarbeiderforbund sier i samme artikkel at ingen kan samtykke i slik omfattende bruk av overtid som er avdekket.
Troen på markedets fortreffelighet førte til at mange kommuner valgte å anbudsutsette husholdningsrenovasjonen, også der Arbeiderpartiet hadde styringen. Dette skulle ifølge teorien føre til høyere effektivitet og billigere tjenester enn om offentlig ansatte skulle utføre oppgavene. Men er det slik i praksis?
De Facto, kunnskapssenter for fagorganiserte, offentliggjorde høsten 2015 en rapport om anbudsutsatt husholdningsrenovasjon i landets 20 største kommuner. Rapporten bærer den avslørende tittelen «Dyrt for innbyggerne – dårlig for de ansatte». I rapporten avsløres det at årsgebyret for søppelinnhentingen for husstandene ligger i gjennomsnitt drøyt 10 prosent høyere der dette er anbudsutsatt til private firmaer, i forhold til der kommunene utfører dette i egenregi eller gjennom interkommunalt samarbeid. Gebyrutviklingen viser også at økningen over flere år er høyere i de kommunene hvor renovasjonen er anbudsutsatt, enn der vi har kommunal eller interkommunal husholdningsrenovasjon.
Et annet poeng er at gebyrene på henting og behandling av husholdningsrenovasjon skal speile de faktiske kostnadene kommunene har på dette. Når anbudsutsatt husholdningsrenovasjon ofte betyr høyere kostnader for innbyggerne, så kommer det også av at firmaene skal tjene penger. I rapporten peker De Facto på at de to firmaene RenoNorden og Veireno AS, som begge har spesialisert seg på innsamling av husholdningsavfall, har spesielt høye driftsresultater, faktisk rundt 20 prosent i 2014.
I 2015 skrev Menon Business Economics rapporten «Avfallsbedriftenes samfunnsnytte nasjonalt og regionalt». Denne ble skrevet på oppdrag for KS Bedrift. Rapporten går langt i å anbefale at avfallshåndteringen utføres av offentlige avfallsselskap. I sammendraget heter det at de kommunale avfallsselskapene i 2013 skapte totalt 4200 arbeidsplasser, direkte og indirekte. De kommunale avfallsselskapene bidrar med om lag 1,9 milliarder kroner i skatteinntekter, som igjen går til offentlige velferdsgoder som skoler, barnehager, sykehus, infrastruktur osv. Dette bidrar igjen til økt sysselsetting i disse bransjene, og dermed økt BNP.
Menon Business Economics understreker at de kommunale avfallsselskapene har høy grad av innovasjon og bestreber å nå de samfunnsmessige målene som er satt. Det pekes på at de kommunale avfallsselskapene «har blant annet etablert ny miljøvennlig energiproduksjon, ny bruk av avfall, sysselsetting av personer utenfor arbeidslivet og holdningsendring blant husholdninger. De kommunale avfallsselskapene vektlegger et bredere sett av mål enn private aktører.»
Det at kommunale avfallsselskap kan tilby arbeid til personer som ellers ville ha forblitt utenfor arbeidslivet er meget viktig. Dette er mulig fordi disse selskapene ikke skal konkurrere om oppdrag, i motsetning til private aktører, som ofte vil prioritere ansettelse av yngre og friske personer. Når mennesker som ellers ville ha stått utenfor arbeidslivet får lønnet arbeid, har det selvsagt mange fordeler både for enkeltindividet i form av økte inntekter og det å være en del av et arbeidsfellesskap, men også for samfunnet som sparer kostnader.
I Europa går flere land i retning av rekommunalisering av oppgaver som har blitt privatisert. Menonrapporten viser at dette gir bedre styring, rimeligere tjenester og mer tilfredse innbyggere. Når vi ser hvordan arbeidstakerne ofte rammes ved privatisering og konkurranseutsetting av offentlige oppgaver, og hvordan erfaringene med tjenesteproduksjon i offentlig regi er udelt positive, så er det viktig å arbeide for rekommunalisering i Norge også.