(4 - 2017) En hval har måttet avlives på grunn av menneskers forsøpling av havet. Det viste seg at hvalen hadde magen full av plast og denne triste historien har fått fram vår dårlige samvittighet og lagt ny styrke til kravet: Nå må noe gjøres.

Forsøpling og forurensning er ikke noe nytt tema, det har vært snakket om i en menneskealder, Ikke bare har vi forsøplet havet og landjorda, men også lufta vi puster inn er også blitt helsefarlig. Forslag til løsninger har vært uttallige i årenes løp, og stadig kommer det nye forordninger om hvordan vi mennesker skal forholde oss til dette økende problemet. Vi får det inn over alt, fra TV-skjermen, internett og hvordan lokale myndigheter legger til rette for kildesortering og andre tiltak som den enkelte kan gjøre for å bedre miljøet. Mennesket er i utgangspunktet godt og vil gjøre sitt for å redde verdens dyr og mennesker for ettertiden, og hva hvert enkelt individ kan gjøre med den saken, blir vi minnet om gjennom media titt og ofte.

Mange bekker små kan gjøre mye, men den store flommen vises ikke like tydelig. Varene som er vår tids nerve, fraktes over store avstander dit hvor arbeidskrafta er billigst. Kinesiske hender renser fisken vår og fraktes fram og tilbake. Varer som kunne produseres lokalt sendes med skip og fly over hele kloden, og gigantiske trailere gjør våre veier utrygge. Bilindustrien fortsetter å profittere på privatmennesket isteden for full satsning på kollektivtransport. Det er kapitalkreftene som styrer verden, og hva enn vitenskapen og miljøforskere kommer fram til, så forkastes gode løsninger som har vært kjent i årtier, av den årsak at det er vareomsetning og ikke menneskers behov som skaper den økonomiske vekst som påstås å være et hvert lands ryggrad.

Så langt er vi kommet, at vi kunne fylt våre hjem og veier med produkter som vi kunne ha glede av i årevis. Slik som det faktisk var før, og man kan undres over at den teknologiske utvikling har satt produksjonen tilbake. Men svaret er såre enkelt. Da hadde ikke den moderne guden, «Markedet» overlevd. Nye produkter må i sirkulasjon hele tiden, og derfor skapes det enda mer søppel. Enten ved at det legges inn feil, så produktet går i stykker etter en viss tid, eller at det sørges for skiftende standarder og at gamle reservedeler ikke passer eller at de ikke finnes lenger i handelen. Den enkleste metoden er kanskje likevel å kaste det direkte, og det gjøres i stor stil. Fullt brukbare produkter med prislappen på, som destrueres slik at de ikke skal kunne spres og ød