(4 - 2017) Terrorangrepet som rammet Tyskland rett før jul, samt terrorhandlingen i Tyrkia på nyttårsaften fikk voldsom medieomtale i Norge, på samme måte som i andre vestlige land.

Terrorhandlinger som tar livet av titalls mennesker i Irak, Libya og Afghanistan skjer langt oftere enn terrorhandlinger i Vesten, men får ofte kun en liten notis i våre aviser. Terrorhandlinger er avskyelige handlinger som må fordømmes på det sterkeste, uansett hvor de foregår. Vi skal også være klar over at Vesten og USA har ført en aggressiv krigspolitikk gjennom tiår som har tatt millioner av menneskeliv. Dette er også avskyelige terrorhandlinger som sjeldent fordømmes i Vesten.
Drømmen om at slutten på andre verdenskrig skulle bety en fremtid uten krig forble en drøm. Vesten, med Norges nærmeste allierte USA i spissen, har forårsaket enorme lidelser i mange land etter andre verdenskrig. Ifølge den amerikanske historikeren William Blum har USA
● bestrebet seg på å velte mer enn 50 fremmede regjeringer 
● blandet seg inn i demokratiske valg i minst 30 land 
● forsøkt å ta livet av mer enn 50 ledere i andre land
● bombet i mer enn 30 land
● forsøkt å knuse folkelige eller nasjonalistiske bevegelser mot utålelige regimer i mer enn 20 land.
Amerikaneren John Tirman, forfatter og forsker, sier at antall drepte i Koreakrigen, Vietnamkrigen, og som følge av USA sin terrorbombing i Kambodsja og Laos, kan ha oversteget 8 millioner mennesker. Ofrene for amerikansk og vestlig utenrikspolitikk bryr man seg som kjent lite om i Vesten. Men stipulerte tall varierer fra 18 millioner døde til nær 30 millioner døde etter annen verdenskrig. Det må fastslås at dette også i høyeste grad dreier seg om terrorhandlinger.
USAs og Vestens «krig mot terror» startet i 2001 med det folkerettsstridige angrepet på Afghanistan. Allerede dagen etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 begynte amerikanske myndigheter å se på om ikke Irak også kunne knyttes til terrorangrepet. Den daværende britiske sosialdemokratiske statsministeren Tony Blair sa et år før angrepet at han ville støtte Bush, den daværende amerikanske presidenten, uansett hva som kom til å skje. Begrunnelsen for angrepet var fabrikkerte løgner om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen. Da Irak ble angrepet, var Irak allerede et knust land. FN-sanksjonene gjennom hele 90-tallet og fram mot angrepet på Irak i 2003, hadde tatt livet av langt over en million irakere. Ved slutten av 1996 rapporterte Verdens Helseorganisasjon at 500 000 barn hadde mistet livet. Det var verdt prisen ifølge Madeleine Albright, som forøvrig ble amerikansk utenriksminister i 1997.
Den amerikanske generalen Wesley Clark, som var overordnet militær leder for NATO- styrkene i Europa i perioden 1997 til 2000, sa i et intervju i 2007 at han noen dager etter angrepet på tvillingtårnene i USA i september 2001 fikk vite av en annen general, at USA hadde bestemt seg for å angripe Irak. Noen uker senere fortalte samme general til Clark at ifølge et lite dokument som han hadde fått fra forsvarsministerens kontor, så beskrev dette dokumentet hvordan USA skulle eliminere 7 land på 5 år. Først skal Irak tas, så Syria, Libanon, Libya, Somalia, Sudan og til sist Iran. Disse opplysningene fremkommer i boka «Libyenkrigets geopolitikk» av Ola Tunander. Intervjuet med Clark kan for øvrig sees på Youtube.
Videre skriver Tunander at Irak, Libya, Sudan og Iran er store oljeprodusenter, og at de øvrige tre ligger strategisk i forhold til de første. Strateger i USA i dag hevder at Libanon og Syria må bekjempes før Iran fordi de er allierte, og at de sammen kan gjøre skade på Israel i en krig med Iran. Tunander peker også på at alle disse syv landene kan kobles til store oljerikdommer, og at de aldri har stått eller står under kontroll av USA og Vesten.