Robert Parry (født1949) er undersøkende journalist fra USA, mest kjent for avsløringen av Iran-Contras saken. Han har fått flere priser for sin journalistikk, bl.a. George Polk utmerkelsen og I.F. Stone-medaljen for uavhengig journalistikk.

Robert Parry

2 uker etter Donald Trumps sjokkerende rystelse av Hillary Clinton, kan mektige og krevende neokonservative og deres liberal-intervensjonistiske avleggere, endelig komme til å miste sitt faste grep på USAs utenrikspolitikk.Det siste signalet er Trumps invitasjon om et møte på mandag med demokratens representant fra Hawaii, Tulsi Gabbard. Mainstream-mediene sine kommentariater han nesten ikke fått med seg den potensielle betydningen av dette `ukestart-møtet`, og antyder at Trump føler seg tiltrukket av Gabbards tøffe retorikk vedrørende `den radikale islamistiske terrorismen`. Langt viktigere er det at Gabbard, en 35 år gammel Irak-veteran, gir full tilslutning til senator Bernie Sanders under demokratenes nominasjonsprosess grunnet hans motstand mot militær-eventyr fra neocons og liberale hauker. Hun leder en av de sterkeste politiske gruppene i en kampanje med opprop til Hawaii-folket `Krigens omkostninger`.

Tulsi Gabbard, Hawaii. `Bernie Sanders stemte mot Irak-krigen`, sier Gabbard. `Han forstår hva krig koster og at kostnadene fortsetter når veteraner kommer hjem. Bernie Sanders vil forsvare landet vårt og bruke de tusenvis av milliarder dollars, som er kastet vekk i regime-skiftende og unødvendige kriger, her hjemme`.I oppropet går hun hardt ut mot neocons og liberale hauker. Hun forsterker anklagene sine mot deres ødsling med milliarder på regime-skiftende intervensjons-kriger. Det hun sier, ligger tett opp til Trumps eget perspektiv. Etter møtet med Trump i november bekreftet Gabbard at de har hatt fokus på hennes motstand mot opptrapping av Syria-krigen og planer om `flyforbuds-sone`, som neocons og liberale hauker foreslår. Det vil kreve enda sterkere militær ødeleggelse fra USAs side av regjeringsinstallasjoner i Syria og ta livet av svært mange syrere.
`Den valgte president Trump spurte meg om møte om vår nåværende Syria-politikk, kampen vår mot terror-grupper som Al-Qaida og IS og andre utenrikspolitiske utfordringer`, sa hun. `Jeg synes det er viktig å gripe anledningen og møte den nyvalgte presidenten før neocons krigs-trommeslagere trekker oss inn i ny opptrapping i en krig for å styrte Syrias regjering. Det er en krig som allerede har kostet hundretusenvis liv og tvunget millioner til å flykte fra hjemmene sine på let etter sikkerhet for seg selv og familiene sine. Mens regler for politisk korrekthet tilsier at jeg skulle ha ventet med å treffe den nyvalgte presidenten, så vil jeg aldri leke politikk med livene til syrere og våre egne…Jeg la fram mine alvorlige bekymringer om at opptrapping av krigen i Syria med såkalt `flyforbuds-sone` vil bli ødeleggende for det syriske folk, landet vårt og verden. Det ville føre til mer død og lidelse, øke flyktningkrisen, styrke IS og al-Qaida og få oss i direkte konflikt med Russland som kan føre til kjernefysisk krig`.
Om-rokkering: Dermed kan det overraskende valgresultatet 8/11 bli øyeblikket for en om-rokkering for neocons og liberale hauker som talte hissig ned dagene før en `svak` president Barack Obama og ville overlate sjefstolen til ex-utenriksminister Clinton. Hun klargjorde at hun delte deres `aggressive agenda` med opptrapping i Syria med `flyforbuds-sone` og mer kald krig mot Russland. Det ble sågar spekulert i om en Clintons favoritter i UD, Victoria Nuland, kunne bli belønnet med topp-jobb for USAs utenrikspolitikk for sin medvirkning til `regime-skifte` i Ukraina som fyrte opp den nye kalde krigen i 2014.
Victoria Nuland, aktiv fødselshjelper for kuppmakerne i Kiev.
Nuland, gift med erke-neocon, Robert Kagan, saboterte president Obamas pågående strategi for et samarbeid med Russlands president Putin om kinkige globale spørsmål. I 2013-14 hjalp Putin til med å få til to av Obamas klareste utenrikspolitiske suksesser: Syrias overlevering av sitt kjemiske våpenarsenal og Irans garanti om at de ikke ville utvikle kjernefysiske våpen.
Men slike avtaler gjorde neocons rasende. De ønsket å eskalere begge krisene til direkte USA-bombekrig mot Syria og Iran, i overensstemmelse med ønskene til Israels statsminister og det saudiske monarkiet. Likevel steg uroen enda mer overfor det neste felles utspillet fra Obama og Putin: Kravet om at Israel endelig ville gå med på en rettferdig fred med palestinerne.
Dermed siktet neocons seg inn på Ukraina. Neocon-lederen i NED (National Endowment for Democracy), Carl Gershman kalte `Ukraina den største prisen` og et viktig springbrett til en enda større; Regime-endring i Moskva som fjerner Putin! Carl Gershman, `National Endowment for Democracy`, en ny CIA-filial. Mens Gershmans NED, med US-skattebetaleres penger, finansierte diverse prosjekter innad i Ukraina, der de trente opp anti-regjering-journalister og aktivister, tok Nuland oppstilling som nøkkel-organisator for et kupp som fjernet landets valgte president, Viktor Janukovich, 22/2-2014, og erstattet han med et sterkt anti-russisk regime.
Ser vi alvorlig på den geopolitiske betydningen Ukraina har for Russland med den strategiske flåtebasen på Krim, hadde Putin ikke annet valg enn å støtte folkeavstemningen på Krim som ga 96 % oppslutning for å forlate Ukraina og slutte seg til Russland - og støtte etniske russeres opprør i øst som satte seg i mot at deres president ble fjernet.
Naturligvis presenterte vestlige main-stream-medier det som skjedde som `russisk aggresjon` og `invasjon`. Stilt overfor denne nye `gruppe-tenkningen`, måtte Obama slutte seg til det nye hylekoret og oppgi sin nye partner Putin. Nuland sto fram som ny stjerne innad i UD, en helt fra den nye kalde krigen, som ville kunne føre til en kraftig strøm av tusenvis milliarder dollar av skattepenger til det militær-Industrielle komplekset.
Trumps arv: Men Trump inntok overraskende den posisjonen Obama hadde glidd bort fra, en forståelse for at Putin kunne bli en viktig brikke for å løse internasjonale kriser. Den politiker-forvandlete eiendoms-mogulen holdt fast på denne `ikke-mainstream`-oppfatningen, trass i voldsomme angrep fra rivaliserende republikanere og presidentkandidat Hillary Clinton som til og med latterliggjorde han som Putins nikkedukke. Eksempler på russiske dukker. Ingen av dem ligner på Trump.Etter Trumps urovekkende seier 8/11-16 antok mange forståsegpåere at Trump ville falle til-bake i folden hos Washingtons aggressive utenrikspolitiske `elite` ved å gi topp-jobbene til gode gamle neocons, som ex-FN-ambassadør John Bolton, ex-CIA direktør James Woolsey, eller Netanyahus favoritter som ex-presidentkandidat Mitt Romney og ex-borgermester i New York, Rudy Giuliani.
Men til nå har Trump fulgt en annen kurs, mer lik den til de libertarianske Koch-brødrene, ikke bare til de mest kjente av dem, Charles og David, men også til deres lenge adskilte bror William, som jeg har fortalt var blitt en slags rådgiver i kulissene under president-valget.
Selv om Trump har avholdt høy-profilerte møter med folk som Romney og Giuliani, har han ennå ikke utpekt noen som helst jobb i utenrikspolitikken fra republikanernes neocon-fløy. Den eneste utnevnelse i den retningen har vært general Michael Flynn som Trumps nasjonale sikkerhetpolitiske rådgiver. Han ledet forsvarets e-tjeneste da de kom med en advarsel om at USAs politikk i Syria kan føre til dannelse av en `Islamsk Stat`.
Selv om Flynn ansees som tøffing i kamp mot islamistisk jihadist-terror, betraktes han som selvstendig tenker om hvordan krig skal føres. F.eks. har han vært imot ideen at droner er veien til suksess, dvs. drap på individuelle jihadister.
`Vi har en tendens til å si: Slipp enda en drone-bombe og få opp en overskrift om at vi har drept Abu Poseknekk. Det gir oss en god følelse i 24 timer`, sa Flynn. `Og vet dere hva. Det spiller ingen rolle. Vi gjorde dem nettopp til martyrer. Drone-bomben ga dem enda en god grunn til å slåss enda sterkere mot oss.» Michael Flynn er mot drone-bomber. Dette åpner opp for muligheten av at president Trump kan komme til å unngå `pisk eselet-tilnærmingen` som har villedet `krigen mot terror`, men heller gå etter `reiret` - om man vil; det saudiske monarkiet. Det er disse som lenge har finansiert islamistiske terrorister både via den sunni-muslimske greinen, wahabisme, og ved å gi penger og våpen til jihadister. Det går faktisk tilbake til 1980-tallet, da den moderne islamistiske terroren oppsto.Tradisjonelle politikere i USA har rygget tilbake fra å se det faktum i kvitøyet at den harde virkeligheten er at det er det saudiske monarkiet som er den virkelige `terror-sentralen` på grunn av Saudi Arabias enorme rikdommer og innflytelse. Denne er nå forsterket gjennom landets stille allianse med Israel i deres felles kamp mot den såkalte `sjia-halvmånen` fra Iran via Syria til Libanons Hezbollah.
Å berøre denne saudisk-israelske forbindelsen har lenge blitt ansett som politisk selvmord når en tar i betraktning den sterke Israel-lobbyen og Saudi-Arabias eksepsjonelle velstand. Men Trump kan samle et team som kan være crazy nok til å ta på seg denne oppgaven.
Men kampen om USAs utenrikspolitikk er langt fra over. Neocons vil uten tvil spile musklene sine i de sentrale tenke-tankene, på redaksjonelle sider og inne i kongresshallen. Likevel kan Trump komme til å vise kreativitet når han nå skal samle et nasjonalt sikkerhetsteam som kan bevege seg i en annen retning.
Mye klargjøres ved Trumps valg av utenriksminister. Blir det folk som republikaneren Rand Paul fra Kentucky, Gabbard eller en liberitarianer fra Kochs verden, er det dårlig nytt for de mest aggressive krigerne. Med folk som Romney, Giuliani, Bolton eller Woolsey, betyr det at Trump har `blingset` og neoconerne kan trekke et lettelsens sukk.
Bearbeidet av Knut Lindtner/Derimot