Er Vladimir Putin kun en håpløs nasjonalist?

■ Mange vestlige historikere og såkalte politiske ``forståsegpåere`` i det russiske lands historie konkluderer temmelig selvsikkert med at dagens president Putin kun er en fanatisk enøyd nasjonalist og intet annet.

Men er nå det den fulle og hele sannheten om denne meget omstridte 68-årige mannen? Han ble av den skandaløse drukkenbolten Boris Jeltsin, (som kom til makten ved et statskupp og presterte den bragd å skyte nasjonalforsamlingens bygg i brann med tanks og kanoner) plukket tidlig ut som hans personlige arvtaker til presidentstillingen i Russland. Noe av den første embetshandling selvsamme Putin gjorde etter å ha tiltrådt stillingen som statsminister og senere president i 1999 var å gi Jeltsin og hans familie full immunitet mot alle korrupsjonsanklager. To år senere, den 12. februar 2001, signerte Putin også en lov som garanterte samme immunitet til alle framtidige russiske statsoverhoder og deres familie. (Sikkert også med en baktanke om å trygge sin egen framtidige pensjonisttilværelse må man tro!)

Men hvem er egentlig denne meget gåtefulle mannen med tidligere bakgrunn som offiser i KGB, som USA og NATO landene i dag later til å være så skremt av at de går til full politisk boikott av Russland med både bank og handelsrestriksjoner, (mye lik USAs langvarige og folkerettsstridige blokadepolitikk overfor Cuba) og starter store NATO militærøvelser kloss ved Russlands nasjonalgrenser. Samt etablerer stadig flere nye NATO baser ved de samme grenser med utplassering av bl.a. mange rakettbatterier med atomladninger i nabolandene. At Russland og Putin misliker en slik aggressiv politikk bør vel ikke forundre noen. At Putin også er en sterk motstander av USAs ``Star War``- lignende såkalte rakettskjold som er under bygging er heller ikke merkverdig i og med at disse romstasjonene i bane rundt jorda også skal utstyres med raketter med atomladninger og andre masseødeleggelsesvåpen som kan skytes ut mot folk og nasjoner som USAs ledelse til enhver tid måtte finne på å mislike.

Mye merkverdig og negativt kan selvsagt sies om dagens president i Russland, men til hans fordel teller i alle fall at han tidlig i sin presidentgjerning uttalte at den største ulykke som hadde rammet hans hjemland var Jeltsins oppløsningen av republikkene. (For øvrig en påstand han også har gjentatt flere ganger senere.) Og noen positive ting har han da tross alt gjennomført. Putin tok meget tidlig tilbake Sovjetunionens meget flotte nasjonalsang/hymne som Jeltsin i sin ``statsmann periode`` hadde erstattet med en merkverdig sang som faktisk lignet på en gammel russisk dansemelodi! Det samme gjaldt også Putins positive bestemmelse om landets væpnede styrker, med hæren og marinens fortsatte rett til å bruke Sovjetunionens gamle og internasjonalt kjente nasjonalemblem sigden og hammeren både på sine faner og uniformer. Hans senere tids positive besøk på Cuba og i Venezuela, hvor Putin hadde samtaler både med Raul Castro og avdøde Chavez sin etterfølger Maduro med tanke på å bedre både handelsforholdene og de politiske forholdene til Russland taler utvilsomt også til hans fordel. Ved å slå hardt ned på terrorister og opprørere i Tsjetsjenia, samt noen mer og mindre vellykkede forsøk på å få bukt med noe av den verste kriminaliteten og mafiaveldet som har oppstått i Russland etter oppløsningen av Sovjetunionen skaffet også Putin seg endel økt popularitet hos store deler av hjemlandets befolkning. Det samme gjaldt hans kontante annektering og tilbakeføring av den tidligere sovjetiske Krimhalvøya, (hvor Russland i årevis har hatt sin desidert største og viktigste sørlige flåtebase.) Og hans i dag uforbeholdne sterke støtte og hjelp til den antifascistiske og kjempende russisktalende befolkningen i Øst-Ukraina har utvilsom også økt hans popularitet betraktelig i hjemlandet. Det samme gjelder hans godkjenning av innvilgelse til politisk asyl i Russland for den amerikanske varsleren Edward Snowdon som risikerte fengsel og dødsstraff i USA. (En asylsøknad som for øvrig vokste til et meget sterkt folkekrav i dagens Russland.)

Men til Putins definitivt negative sider må sies at mannen og hans parti Forent Russland er mestre i valgfusk. Ved siste presidentvalg i landet rapporterte så godt som samtlige av russiske og vestlige valgobservatører om omfattende fusk og uregelmessigheter i Putins favør. Pluss at hans totale kontroll med Russlands massemedier gjorde at all valgpropaganda ble dominert av sittende president og hans parti. Det hersket derfor overhode ingen tvil om at den egentlige rette vinner av det siste presidentvalget utvilsomt var kommunistpartiets sterke kandidat Gennadij Sjuganov. Uansett, kun den politiske utvikling i Russland i tiden som kommer vil avgjøre hvor lenge Putin kan klare å beholde makten som president i landet. Og USA og NATOs forsøk på ytterligere boikott og destabilisering av den russiske nasjonen vil nok garantert fortsette med full norsk støtte fra vår blå/brune regjering og ditto Storting, selv om både Statoil og andre norske oljerelaterte selskap dermed mest sannsynlig avskriver seg alle muligheter for deltakelse og samarbeid i den kommende oljeutvinningen i Barentshavet og det meget lovende russiske Stockman-feltet som beviselig er verdens hittil største påviste gassfunn til havs.

Personen Putin er som sagt en merkelig politiker og person å klare å bli klok på, men at han kun er en ensporet russisk nasjonalist som Vesten påstår er nok meget tvilsomt. At han gjerne ser sitt eget hjemland igjen tilbake i posisjonen som en av verdens stormakter
er nok riktig, men det innebærer jo ikke at mannen bare er en enøyd fanatiker. Slike har vi altfor mange av i flere vestlige land, og ikke minst i nasjonen USA og den politiske ledelsen i Washington som stadig prøver å prakke på alle verdens land sin levemåte «The american way». Og går ikke det med det gode og mye rosenrød politisk propaganda, så tar man uten skrupler bomber, droner og til slutt militære bakkeinvasjoner til hjelp. Mange nok av selvstendige og gjenstridige land har gjennom tidene fått smake ``Uncle Sam`` sin medisin i slike situasjoner. Som selvoppnevnt verdenspoliti har USA enormt mye å svare for når det gjelder en krigersk og brutal historisk framferd verden over. President Putin blir nok som en smågutt og fredelig russisk ahren (engel) å regne i en slik allsidig krigersk sammenheng. Apropos russiske navn, det skulle vært interessant å vite hvorfor Putins foreldre i sin tid valgte å gi sin lille sønn navnet Vladimir? Dette er sikkert et ganske vanlig navn i Russland, men den historiske navneassosiasjonen, (selvsagt uten noen personlig likhet eller politisk sammenligning for øvrig) til dette landets desidert største og for lengst avdøde politiske leder er jo påfallende, nemlig kamerat Vladimir L.!
(Kilder: NRK/Wikipedia.)