(21 2016) ”Den arabiske våren” ble initiert fra Vesten. Det hele ble gitt et skinn av å være demokratisering. Hendelsene har gjort situasjonen vanskelig i mange land. La oss nevne Libya, Syria og Jemen. I land som Irak er situasjonen blitt verre enn den allerede var. I dag er Midt – Østen arnestedet for en meget alvorlig krise, denne krisen eventyrer hele verdensfreden.

Steinar Åge Brenden
I denne uken var president Obama på talerstolen i FN. Hele talen viser hvor hjelpeløse amerikanerne er og hvor redde de er for å sette seg til forhandlingsbordet. For det er nettopp forhandlingsbordet man må søke til, eksempelvis for å løse krisen i Syria. Våpenhvilen i Syria ble satt over styr. En konvoi med nødhjelp ble bombet. Deretter kom det vanlige, det var regjeringstyrker og Russland som stod bak. Dette ble raskt avkreftet.

Hva saken gjelder er kanskje ikke så mye Syria og Russland. Den gjelder ISIL, USA, NATO, Israel, Tyrkia og Saudi – Arabia. ISIL (eller A/S Mord) har tilkjempet seg store områder i Irak og Syria. I tillegg har vi i Syria Nusra – fronten, Al Qaida og andre grupper som sikkert av ulike årsaker er blitt involverte. Noen av disse er støttet direkte og indirekte av USA, NATO, Tyrkia osv. Tyrkia har støttet ISIL. Da de endelig kom ut og sa at de ville slåss mot ISIL garderte de seg med at de samtidig skulle bekjempe kurderne, altså PKK. Dette ble for komplisert, de har nøyd seg med kurderne, slik sikkert meningen var. President Erdogan satte i sommer i stand et fingert kupp. Dette for å ta knekken på egen opposisjon i Tyrkia og styrke sin egen popularitet. Den samme Erdogan arrangerer også terroraksjoner, for å legge skylden på kurderne og PKK, som han bekjemper med alle midler.

Norge følger som vanlig USAs spor. Slik de som leiesvenner er forpliktet til. De skal trene opposisjonsgrupper til Assad i nabolandet Jordan. Men ikke bare det. De skal også kunne delta i aksjoner inne i Syria. Dermed er en ny situasjon skapt. Norge kan komme i direkte strid i Syria. Dette altså for å fjerne Assad, det er blitt en prioritet. Assad er en sekulær leder som har betydelig støtte både i eget land og i utlandet. Han er en diktator, han er det. Som har nektet å danse etter USAs pipe. Men han må med ved forhandlingsbordet.

Syria er en torn i øyet også på Israel.
Hvordan kan man kvele terrorismen? Det er ISIL, Al Qaida, Nusra – fronten, El Shabab, Boko Haram m.m. Det går ikke gjennom den vestlige krigen mot terror. Det må forhandles for å oppnå våpenhviler, løse konflikter og få fred. Det må samarbeides og bygges solide allianser mot terroren. Derfor er det så patetisk å måtte høre på Obama når han bedriver sin flotte, men akk så tomme retorikk, for eksempel i FN.

Russland er viktig for å bekjempe terroren.
Nettopp Russland er av NATO utpekt som fiende. På nytt. Påskuddene er krisen i Ukraina. Noe som kalles annektering av Krim. En avstemning har vist solid tilslutning til Russland. Dette er en annen side av falskspillet. Hva er så sannheten? Den er at Ukraina og Georgia skal inn i NATO. Jens Stoltenberg har nettopp besøkt Georgia. Og det er spesialavtaler med Ukraina. Med slakterne som fører krig mot sin egen befolkning. Russland frister med sine ressurser slik de alltid har gjort.

Situasjonen har alvorlige sider. Det bygges rakettforsvar nær Russland. Tropper sendes østover, så nær den russiske grensen som mulig. De baltiske land skal være truet. Norge sender fly. Til og med Sverige og Norge skal være truet! Hva består trusselen i? Konkrete svar utbes, men nei ingenting. Norges nye kampfly, F- 35, skal kunne nå mål i Russland. Det er altså ikke snakk om forsvar lengre, men angrep.
Det er nødvendig med faktiske og innbilte fiender for å holde våpensmiene varme. For det finnes faktiske fiender. Slike som ISIL. Mot dette må det legges en samlet strategi. Utenriksminister Lavrov er tålmodig og pedagogisk, han lar alle muligheter for fredelige løsninger stå åpne. John Kerry snakker med to tunger, det er altfor lite fred i det han sier.
Norge og Russland må utvide samarbeidet i Barentshavet, på Svalbard og i Arktis. Dette er tillitskapende og nyttig. I stedet snakker Norge om nærgående fly utenfor Nord – Norge. Men disse fly bruker internasjonalt luftrom! Dette er en konstruert trussel.

Nedrustningsavtaler snakker ingen om lengre. Man burde ta disse frem igjen og arbeide videre på den veien. I stedet for å drive tungetale og falskspill.
Samarbeid, forhandlinger, avtaler, omstilling og nedrustning er sentralt. Dette er den fredelige veien. Krig er terror. All terror bunner i krig.