(14 - 2017) Sympati med djevelen: »Er du en ny tsar? « - »Nei!« Oliver Stone i samtale med Vladimir Putin. »Fikk du mye juling som barn«, spør en jovial Putin US-regissøren Oliver Stone mot slutten av samtalen som varte i 4 timer »The Putin Interviews«. Stone: »Ja«. »Da fortsetter det slik«, spår Putin om framtida. Han har hatt rett i prognosen.
Våre såkalte »åpne og liberale medier« sier de skiller det verdifulle fra skitten for leserne sine. Bayerns Süddeutsche Zeitung, kalte intervjuet »autokratisk pornografi«. Det er den kvinnelige skribentenss hemmelighet hvor hun fant et pornografisk innslag i 4-timers-intervjuet. Kanskje tente hun på Putin som et sted ble profilert med halvnaken overkropp i judodrakt?
Det stemmer: Stone stiller ikke »harde« spørsmål, som tyske journalister stiller politikere her til lands, markedsført for et vestlige verdifellesskap. Stone viser respekt for Putin. Det tolkes som underkastelse av profesjonelle Putin-hatere. Flere spørsmål virker naive; som hvorvidt russiske e-tjenester kontrollerer innbyggernes databruk. Putins svar: »Ikke i den grad som de amerikanske. Vi har ikke infrastruktur til det«, virker mer ærlig, fordi han ikke benekter at det skjer. Men Stone følger ikke opp. Andre spørsmål er av typen »den innforståtte«; »Synes du ikke«, men slike spørsmål ser vi også i sommer-intervju med vestlige ledere.
Det er ikke vanskelig å finne kritikkverdig journalistikk ved Stones film-intervju med Putin. Det legges det da heller ikke skjul på, for Stone har åpenbart et helt annet motiv: Han vil ha i gang en god samtale med den russiske presidenten, for en gangs skyld.
Hvilken Putin får så Stone fram? En svært behersket form, som virker forutanende på hva en amerikansk filmregissør vil spørre om. Ofte kommer Putins smil fram når Stone spør. Det er en politiker som tenker langt framover og er overbevist om at den unipolare verden som USA etablerte etter seieren under den kalde krigen, verken vil eller ikke kan vare evig.
Den russiske overkommandanten til rakett-koder og masseødeleggelsesvåpen sier lavmælt fra sin sommer-hage: »Ingen kommer til å overleve en atomkrig«. Og en statssjef som har moro av naiviteten til sin forgjenger Michail Gorbatsjov: »Han trodde på muntlige løfter fra Nato om ikke å gå over Oder-Neiße-linjen», sier Putin og legger til med sitt russiske kroppsspråk at naiv tro på slike løfter er latterlig før han legger til: «I diplomatiet må alt gjøres skriftlig, og selv ikke da har vi garantier».
Vi aner bitterhet når Putin legger ut om hvordan USAs offensive e-tjenester støttet islamiske terrorister med penger og utstyr i begge Tsjetsjenia-krigene og heller ikke ville stanse det da han personlig tok det opp og la fram bevis for George W. Bush. Men Putin viser evne til rask verbal avspenning når han tar opp mer aktuelle sider fra realpolitikken: «US-e-tjenester skapte al-Qaida for å skade Sovjetunionen. Nå har de tapt kontrollen. Det er blitt en forbannelse». En grimase gjør det tydelig at Putin ikke tror slike følelser hjelper. I stedet gjør han det tydelig at bare felles kamp mot terrorisme hjelper.
Scenen da Stone viser ham få minutter fra filmen «Dr Strangelove» fra 1964 er helt topp. Til slutt får Putin DVD-en som suvenir. Han åpner den, men den er tom, for noen har glemt å ta DVDen ut av spilleren. »En typisk amerikansk gave«, ler Putin og forsvinner bak en høy svingdør. Er scenen spontan eller planlagt?
»Er du en tsar?«, spør Stone Putin når de spaserer sammen i Kremls fantastiske tronsal. »Nei« er svaret: »Det avgjørende er ikke mengden maktmidler, men om en bruker de en har på en fornuftig måte«.
Vi kan også si det slik: Putin har tatt til seg en »hersker-tålmodighet« vi kjenner igjen, helt fra antikken. Han prøver å stå fram som en »moderat« hersker, som ikke overvurderer sine egne ressurser. Ledelsen i gamle Sovjetunionen, ble ifølge Putin offer for den fristelsen. Det var en av grunnene til at unionen brøt sammen. Han snakker med innlevelse om sammenbruddet av hele det sosiale systemet på 1990-tallet, et symptom på »katastrofen« som betød slutten på et trygt liv for SSSR-innbyggerne.
Men det er likevel ingen vei tilbake. Temming av oligarker, som han startet i 2001, sier Putin er »samkjørt med et ønske om å gjøre den russiske kapitalismen mer sosial«.
Naturligvis er politikk også markedsføring av politikere; og naturligvis er det påkrevet å vise sunn skepsis overfor slike synlige eller usynlige underbudskap. Også denne Stone-filmen må tas med en viss klype salt. Likevel: Putins svar virker ikke innstuderte. Stone får fram en aktiv politiker med en grad av selvrefleksjon som vi ellers bare får fra avgåtte politiske ledere, ja selv da, ikke fra alle.
Reinhard Lauterbach, JW