Stor fremgang under de tosidige samtalene.

Anitwar, bearbeidet av Jostein Bjerkemo, Knut Lindtner
USA er i ferd med å spille seg ut over sidelinja i Korea-konflikten. Det viser seg at de to koreanske statene er i ferd med å bli enige om å ned-dempe konflikten gjennom flere konkrete avtaler. Det blir mer og mer tydelig at det er USA som er problemet for koreanerne, enten de lever i nord eller sør. Men USA har store militære styrker i sør som er meget viktig for den aggressive politikken som føres overfor Kina og Russland. Sør-Korea er en av USAs viktigste militære plattformer i verden.
Utviklingen i Korea er likevel meget gledelig. I Norge fremstilles det fortsatt som om USA kjemper for en abstrakt frihet på koreanske halvøyen og at det er Nord-Korea som truer sine søstre og brødre i sør. I virkeligheten er det motsatt: det er USA som ikke bare truer med krig på Korea-halvøyen og kanskje hele verden.

Trump administrasjonen forsøker desperat å nedtone forsoning
Retorikken omkring Nord-Korea fra 20+ nasjonene i Vancouver er som et ekkokammer av de samme meldingene vi har hørt gang på gang fra USAs offisielle talspersoner: «Ikke legg vekt på de bilaterale samtalene mellom Nord-Korea og Sør-Korea.» Med tjenestemenn som bedyrer at man ikke må la seg «narre» av denne dialogen da ikke noe tyder på at det kommer noe ut av den.

Det blir nå stadig tydeligere at det er USAs militære tilstedeværelse i Sør-Korea som blokkerer for avspenning og et nærmere samarbeid og tilnærming mellom de to koreanske statene.
Dette er likevel et stort problem for USAs planer, nettopp fordi det kommer noe ut av disse samtalene. Nord-Korea og Sør-Korea kan ha flere generasjoner med mistro å jobbe seg gjennom, men har likevel stor fremgang bare på a noen få møter. De er blitt enige om å marsjere inn sammen under vinter olympiaden og til og med ha et felles ishockeylag.

En betydelig grad av forsoning på den koreanske halvøya ser ut til å være i emning. Dette er en stor ripe i lakken for Trump administrasjonens strategi, som har satset på en fullstendig isolasjon av Nord-Korea. De har også forsøkt å fremstille det som om de har støtte fra hele verden til dette, med unntak av Kina og Russland.

Selv Sør-Korea ser fordelene av diplomatiet i sterk motsetning til USAs retorikk om en militær aksjon. USAs uvilje mot å engasjere seg i direkte samtaler med Nord-Korea ser mer og mer ut som den virkelige villfarelsen i denne regionen. Dette er slag mot retorikken om at det er umulig å forhandle med Nord-Korea.

Offisielle talspersoner i Det Hvite Hus fortsetter med å forsøke å fremstille de tosidige Koreasamtalene som et slags knep. De sier at de tror at Nord-Koreas mål med dem er å USAs tropper ut fra Sør-Korea. Så lenge tyder signalene på at denne problemstillingen ikke har blitt brakt på banen under forhandlingene.

Fremgangen under samtalene har vært raskere og lang større enn det som var forventet.
Naturligvis har Nord-Korea så langt begrenset disse samtalenes omfang. Fokuset er på tillits-bygging og en neddempet tone ikke minst siden de to landene ikke har snakket sammen på over to år. Deres langsiktige mål med dem er å forhindre et USA-angrep. Akkurat nå er det ikke helt klarlagt om Sør-Korea kan gi denne forsikringen, men jo mer fremskritt disse samtalene gir, desto mindre grunn er det for at USA ikke skal sette seg ved forhandlingsbordet.