Norge er på topp i verden, også når det gjelder de vestlige definerte menneskerettighetene, som i hovedsak dreier seg om retten til å si sin mening og delta i beslutningsprosessen. Men som i alt annet, ingen blir ekspert uten lærdom, og den "læreboka" vi blir servert former vårt sinn, dag for dag.
Våre media er som en høystakk av banaliteter, hvor nåla av viktig stoff blir stadig vanskeligere å finne blant kjendisstoff og individuelle enkelthendelser som tas ut av en sammenheng, og dermed får genrell oppmerksomhet. Dette sammen med fordømmende omtale av ikke-vestlige systemer, som spikres inn i våre sinn med ordenes makt.
Takket være en politisk upolert amerikansk president, så har kanskje Korea-spørsmålet fått en tanke mindre ensidig omtale, men fortsatt letes det etter en hver negativ foreteelse som kan blåses opp til store dimensjoner. Se hvor brutale de er, som skyter etter en desertør! Se hvordan folk rømmer, hele 30 000 siden krigen, og det fra verdens mest beskyttede grense. Litt leit er det for ren presseskikk å måtte innrømme feil, for de siste skuddene mot den flyktende soldat, kom ikke fra nord, men fra sør. Ikke heller er grensa så strengt bevoktet, for grenseelva mot Kina er nok langt lettere å forsere enn flyktninggjerdene i Europa, så 30 000 flyktninger over 65 år burde ellers ikke være noe å lage store overskrifter om. Men det er jo Nord-Korea da, og det må fordømmes.
Som en mitralsjøse som bomabarderer våre hjerner, kommer utsagnet "Det lukkede landet" hver gang det vises til Den Demokratiske Republikken Korea. Stor var derfor overraskelsen da et jentelag fikk lov til å delta på Norway Cup i sommer. Det ble et flott program på NRK, som viste glade jenter som spilte hele verden av banen og tok med seg trofeet tilbake til sitt hjemland. Men også her, måtte vi få et innslag av den sedvanlige fordømmelsen, for alt positivt som kommer fra den kanten må være propaganda.

...les fortsettelsen i papirutgaven eller digitalutgaven av avisa