(22 - 2017) I Friheten 20/17 (30. september) skriver Kjetil Grønvold at «... opp mot 350 000 rohingyar er fordrevet over grensa til Bangladesh i løpet av 2-3 uker». Grønvold spør «Hva skjer i Myanmar?»
FNs høykommisær for menneskerettigheter sier angrepene på rohingyane er «et skoleeksempel på etnisk rensing» (NRK 11.09.17), og også USAs FN-ambassadør Nikki Haley har anklaget myndighetene i Myanmar for ‘etnisk forfølgelse’.
Samtidig velger Trump-administrasjonen i Washington å fordømme angrepene på myanmarske militærposter. Så hvem står bak angrepene og ‘folkemordet’?
Amnesty mener å ha bevis for at myanmarske sikkerhetsstyrker har gjennomført systematisk brenning av rohingya-landsbyer. Bevisene er visstnok satellittbilder (Amnestys nettside).
Amnesty er dessverre «biased» («partisk»), svært ivrig i demonisering av Russland, Kina, Cuba, Venezuela osv., men fortier USA-NATOs massive krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Kan vi ta Amnesty-rapporter på fullt alvor?
Pariskorrespondent Gearóid Ó Colmáin i American Herald Tribune (AHT) skriver 30. september 2017: «En rekke øyenvitnerapporter i Myanmar sier terrorister satte fyr på landsbyer og framprovoserte flukt, mens andre, inkludert vestlige korporative medier, sier ilden ble påtent av det burmesiske militæret (Tatmadaw)».
Videre skriver Colmáin: «Det foreligger ingen konklusive bevis for hvem som er ansvarlige for den tragiske flukten av Myanmars etniske bengalske muslimske samfunn fra Nord-Rakhine.
USAs tidligere chargé d’affaires i Burma, Pricilla Clapp imøtegikk USAs nyhetsbyråer da hun fortalte franske «24 News» at Takfiri-terrorister trolig var ansvarlige for brenningen av landsbyene og legging av landminer.
Dersom Clapps påstand er riktig, antyder det sterkt at terrorist-opprøret i den nordlige Rakhine-delstaten øker i styrke. Det verserer fortellinger om at buddist-, muslim-, og hindu-landsbyer er omringet og angrepet av Takfiri-terrorister.
Ifølge den amerikanske Burma-forskeren Rich Heizman ble nærmest alle innbyggerne i landsbyen Ye Bauk Kyar, fem kilometer fra grensen til Bangladesh hakket til døde med macheter, sverd og økser av «bengalske» islamist-terrorister. Nittito hinduer ble slaktet i landsbyen Kha Maung Seik».
Og Colmáin fortsetter: «Ingen av disse bevisene er nevnt i massemedies rapporter». [...] «Vi er fôret med et vedvarende tårevått refreng om «verdens mest forfulgte minoritet» og «folkemord mot rohingyane»».
Ser vi her igjen det gamle imperialistiske skriptet (manuset) i bruk: Oss gode mot de onde; «den hvite manns byrde»? Oss mot «slakteren i Tripoli» osv. «Responsibility to Protect» (R2P) og «humanitær intervensjon» har vært i omfattende bruk de siste tiårene for å rettferdiggjøre Vestens imperialistiske prosjekter.
Ordet «folkemord» er åpenbart tilstrekkelig for Washington å rettferdiggjøre krig og regimeskifte, helt uten støtte i Sikkerhetsrådet, som i Jugoslavia og Libya.
Jeg er enig med den chilenske journalist Whitney Webb som skriver: «Som så mange andre tilfeller av etnisk rensing er rohingya-konflikten essensielt en konflikt om ressurser, nemlig olje og gass» (MintPress News 20.09.17).
Verden er politisk-økonomisk dominert av et imperialistisk-kapitalistisk system der verdens ledende imperialist USA i allianse med regionale stater planlegger å knekke sin fremste rival Kina i kamp for globale ressurser og verdensherredømme (Om «det imperialistiske system» se Friheten 19/2017).
Som Kinas nærmeste nabo er Myanmars beliggenhet avgjørende for USA-NATOs geostrategiske kontroll. I 2004 ble et enormt gassfelt funnet i Bengalbukta utenfor kysten av Myanmar. I 2008 sikret Kinas Nasjonale Petroleumsselskap (CNPC) seg gassrettighetene.
Feltet fikk navnet Shwe etter den tidligere leder for militærjuntaen i Myanmar. Et år senere startet byggingen av en 1200 km lang rørledning gjennom rohingya-land til Yunnan-provinsen i Kina.
Gassrørledningen ble tatt i bruk i 2014 og transporterer mer en 12 milliarder kubikkmeter naturgass til Kina hvert år. En parallell oljerørledning er forsinket, men ferdig vil ledningen gi Kina lettere tilgang på olje fra Midtøsten og Afrika.
Ledningen er svært viktig for Kina. Kinas oljerute gjennom Malakka-stredet og Sørkinahavet transporterer 80 prosent av Kinas importerte olje og gjør Kina svært sårbar dersom USA innfører en energiblokade med sin 6. Flåte.
Å skape krig og kaos i Myanmar er trolig viktigere for Washington enn å blokkere de to «silkeveiene» i Midtøsten og Ukraina. Jihadistene på USA-NATOs side i Irak og Syria kan overflyttes til å kjempe sammen med Pentagon mot hæren i Myanmar og fredsprisvinner Aung San Suu Kyi.
Vi skal merke oss at Vestens tidligere darling Suu Kyi nå må gjennomgå for politisk å samarbeide med den tidligere militærjunta, og gå Kinas ærend. Verre enn å være USAs fiende er å være USAs venn, sa en vis mann engang.
Suu Kyi blir systematisk demonisert og fratatt ærestitler, men vil trolig (?) beholde Nobels fredspris (Felicity Arbuthnot: «From Myanmar, to Whitehall, to Wahington - Politics Festering Nadir» - Global Research 05.10.17).
I 2013 da Pentagon og CIA hadde utplassert jihadist-horder i Syria, og med en «borgerkrig» innledet for et regimeskifte i Damaskus, konstruerte Saudi Arabia en ny terroristgruppe i Mekka: «Bevegelsen for Troskap» (Harakah al-Yaqin).
Gruppen som erklærte seg å være en samling for rohingyaer, er under kommando av pakistanske Ata Ullah, som på 1980-tallet kjempet side om side med bin Laden og USA mot Sovjetunionen og kommunistene i Afghanistan.
Saudi-regimet huser 300 000 mannlige rohingyaer som fremmedarbeidere. Blant dem er flere rekruttert inn i «Bevegelsen for Troskap».
I august 2016 gjennomførte bevegelsen en rekke terrorangrep i Rakhine, inkludert et omfattende angrep på grensestasjonen Maungdaw, hvor 400 terrorister plyndret stasjonen og drepte 13 tollfunksjonærer og soldater.
Resolutt opprettet Aung San Suu Kyi en kommisjon ledet av Kofi Annan for å se på muligheter for en fredelig løsning. Kommisjonen avga sin rapport 25. august i år, med konkrete anbefalinger om tiltak for å bedre situasjonen for de undertrykte rohingyane i landet.
Samme dag ga saudiske og amerikanske hemmelige tjenester signal om «svar på tiltale» (riposte). «Bevegelsen for Troskap», av britene omdøpt til «Arakan Rohingya Salvation Army» (ARSA), angrep soldatbrakker og politistasjoner og drepte tilsammen 71 (Thierry Meyssan, fransk journalist i Damaskus, Voltaire Network 03.10.17).
Som svar på terroren gjennomførte hæren i Myanmar en omfattende anti-terror-operasjon mot jihadistene, og mange rohingyaer flyktet til Bangladesh.
Arbeidet til Annan-kommisjonen for «fred i Rakhine», ble sabotert på samme måte som kommisjonen den Arabiske Liga satte opp for en fredsløsning i Syria (2011-12).
USA-NATOs godt betalte leiesoldater; dødsskvadroner (jihadister) i Syria svarte dengang med terror og angrep på det syriske folk.
Vi ser her et gjentagende mønster, der USA sammen med allierte regionale stater benytter «jihadister» (hellige krigere) i egne imperialistiske prosjekt.
Kilder: Whitney Webb: «Oil, Gas and Geopolitics: US Hand in Playing the Rohingya Crisis against China» - MintPress News 20.09.17; Michael Welch, Stephen Lendeman and Whitney Webb: «Downfall of an Icon: Aung San Suu Kyi, the Rohingyas, and the Bigger Picture» - Global Research 25.09.17; Gearóid Ó Colmáin: «Who Is Responsible for Ethnic Cleansing in Myanmar?» - American Herald Tribune 30.09.17; Thierry Meyssan: «Political Islam against China» - Voltaire Network 03.10.17; Thierry Meyssan: «From Syria to Burma?» - Voltaire Network 04.10.17