Aggressor Porosjenko under press New

Porosjenko måtte avbryte januars statsbesøk til Berlin, på grunn av situasjonen i Donbass. Hans versjon: `Russisk aggresjon øker igjen`. Ukraina-hæren med ultra-høyre -og fascist-bataljoner har massivt angrepet folkerepublikken Donetsk (FRD). En neppe tilfeldig, men velforberedt aksjon. Oligarkiet bak Porosjenko-regjeringen trenger krig, for den sosiale ståa i Ukraina tilspisses: med enorm økning i priser på strøm, oppvarming og vann mens lønner og pensjoner står stille og stipendier forsvinner.

Siste måned har Vest-Ukraina opplevd heftige protester mot stengte sykehus og manglende lønnsutbetalinger med uro og blokader i flere regioner. Svekket ukrainsk venstreside, som resultat av voldelig og juridisk forfølgelse av UKP og andre venstrekrefter, gir fascister og høyre-krefter mulighet til å utnytte protestene. De som vil ha mer krig, uttrykker behovet til andre oligarker i sin kritikk mot Porosjenko-oligarkiet, som altså befinner seg i et dilemma:

Uten kronisk krigstilstand i Donbass, som krenker Minsk-avtalen, trues den av kupp fra ultra-høyre. Vi ser nå at ex-statssjefen i Georgia og ex-guvernør i Odessa, Mikheil Saakasjvili, støtter krav om framskutte parlamentsvalg med løfter om å `bekjempe oligarker som raner landet`. Videreføring av borgerkrigen er det stadig verre å rettferdiggjøre ved å snakke om en angivelig russisk aggresjon, når det sendes raketter inn i boligområder og sivile drepes.

Samtidig virker det som om regjeringskrefter i Ukraina frykter isolasjon etter at Trump ble ny president i USA. De er ikke garantert automatiske støtte fra Nato og USA med den aggressive senator John McCain i spissen, som ennå brisker seg på ultra-høyre fløy som veteran fra luft-krigen mot sivile vietnamesere, utløst etter løgnen om Vietnams aggresjon i Tonkin-bukten.

De siste dager har det vært flere henvisninger til USA og fortsatte sanksjoner mot Russland, men Kiev trenger garantier og forterker sin aggressivitet. Kritiske ytringer fra EU-land forsterker frykten i Kiev. Det forklarer også hvorfor Kiev nå vil ha folkeavstemning om Nato-medlemskap, som uansett får kun symbolsk verdi. Nato har flere ganger erklært at snarlig Nato-medlemskap ikke er realistisk. Men Porosjenko utnytter slik symbolikk på linje med erklæringen om visa-frihet i EU for å lure ukrainerne til å tro på politiske gavepakker.

Samtidig intensiveres angrep mot sivile. Natt til 3. februar ble byen Donetsk angrepet med multi-rakett- kastere. Militsen i Donbass tror målet for aksjonen er å bryte veiforbindelsen til mellom Donetsk og Makejevka, en industriby, som grenser direkte til byen Donetsk. Det har imidlertid ikke lykkes, for alle forsøk på gjennombrudd ble stanset. Samme natt ble 6 sivile drept og 34 skadet av Kiev-bomber. Boliger og infrastuktur ble påført alvorlige skader.

Fra 29/1-2017 har det vært 10 forsøk fra Kiev på å trenge tilbake republikkens forsvare og okkupere nye områder. Det benektes ikke lenger i Kiev. Krigsinnsatsen har gitt svært høye tapstall, trolig over 200 falne, flere ganger mer enn det forsvaret av Donetsk har kostet. Fra folkerepublikken heter det at `vi har klart å holde stillingene og holdt oss til protokollen fra Minsk. Vi har ikke gått til motangrep, selv om Kiev ikke har oppfylt noen punkter i Minsk-avtalen. Kiev taler om ødeleggelser på områder de kontrollerer, i Avdijevka på frontlinjen. Mye tyder på at strømbrudd og mangel på oppvarming ble forårsaket av Kiev for å tilspise situasjonen.

Tysklands regjering trekker likevel ikke sin støtte til Porosjenko. Under hans besøk sa Merkel riktignok at hun var urolig for tilspissing av situasjonen i Donbass og bekreftet hvor viktig Minsk-prosessen er, men kom ikke med alvorlig kritikk av Kiev og annonserte fortsatt lojalt samarbeid. Ny tysk utenriksminister Gabriel sa etter USA-besøk at sanksjoner mot Russland kun vil bli lettet med framskritt i Minsk-fredsprosessen`.

OSSE, organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa, forholder seg, nå som før, svært ensidig. Derfra kommer kun opprop til begge sider om å respektere våpenhvilen og ikke på noe tidspunkt omtales aggressor med navn. Derimot har OSSE ofte sett bort fra tyngre Kiev-våpen i rapporter fra frontlinjen. De har først meldt fra etter at medier har belyst dem, noe vi så sist i Avdijevka da vestlige journalister filmet panserkanoener i boligområdene.