Hvordan griper EØS inn i Norges fiskerier?

At Norge trenger EØS for markedsadgang er reneste tøv De rundt 70 deltakerne på «Nei til EU»-konferansen «25 år med EØS - hva skjer med fiskeriene?» i Tromsø 28-29.9 2019 ga klar beskjed: - Vi er statister i eget land fullstendig umyndiggjort av storkapitalen. EØS tar fra oss nasjonal sjølråderett.

Bjarne Johansen

Arbeiderpartiet sitter med EØS-nøkkelen, men dagens ledelse i partiet vil aldri si opp EØS. Derfor må neste stortingsvalg stille opp et alternativ til Ap. Stem Sp eller SV, oppfordret Sigurd Larsen (Sp) i politikerpanelet. 

Juss-professor Peter Ørebech innledet det hele med hvordan rammevilkårene i EØS-avtalen griper inn i norsk fiskerirett. Fiskerirett er bygd opp på en sinnerik måte og temmelig komplisert, sa han.

Det rår et dels stort gap mellom lov/forskrifter/regelverk skrevet inn i bøker (ordlyden) og hvordan fiskerirett utøves i praksis.

Hvem har så ansvaret? Strukturering, omsettelige kvoter og tilbudsplikt er noe Norge selv har funnet på, ikke noe EU påtvinger oss, men det er likevel feil å si at fiskeri er utafor EØS-avtalen. Spørsmålet er: Hvor mye faller innenfor.  

Avtalen (EØS Art 125) slår fast at EØS på ingen måte skal berøre avtalepartenes regler om eiendomsretten, men i praksis gjelder eiendomsretten bare så langt den ikke er berørt av de «fire friheter», sa Ørebech.

Ved å privatisere fisken i havet, vannkraften osv. for kjøp og salg, vil de fire friheter gjelde for forvaltningen. Eneste svar på trusselen fra Brussel mot norsk sjølråderett er å nasjonalisere alle naturressurser, fastslo Ørebech. 

Videre påpekte han at EØS legger press på Norge om å fjerne råfiskloven (ordningen med salgslag) og erstatte den med evt. PO (produsentorganisasjoner) som i Danmark.

Bemanning av fiskefartøy er også berørt av EØS. Avtalen garanterer nemlig fri flyt av arbeidskraft.

Et viktig poeng understreket Ørebech er at lov i Norge tradisjonelt er tolket ift. politiske (samfunnsøkonomiske) mål. EU-retten derimot driver «integrasjonstolkning». Altså lovtilpasning til de fire friheter (EU-integrering).

EØS pålegger derfor Norge å praktisere EU-regler (fri flyt) ved etablering og investering i fiskeriene. Altså minst mulig restriksjoner (politiske reguleringer) av fiskeriene. Lovene er derfor bare tøv, sa Ørebech. I praksis gjelder ikke deltakerlov og havressurslov i Norge, konkluderte han.

EØS-avtalen har fratatt det norske folk sjølråderetten over fiskeriene. At vi trenger EØS for markedsadgang er det reneste tøv, avsluttet juss-professoren.

Neste innleder Torbjørn Trondsen, professor i markedsføring av fisk, spurte: Hvordan ser det ut på kysten?

Sterke krefter i forvaltningen og på fartøysiden har presset på for omsettelige kvoter. Omstilling i fiskeriene (strukturprosessen) ga en båt rett til å kjøpe flere kvoter med færre fartøy som resultat. Kvotesystemet med kjøp (og salg) av kvoter krever kapital, og kapitalsterke ikke-fiskere (banker) har kjøpt seg høstingsrett i strid med lovens krav om aktive fiskere.

I fiskeripolitikken og kvotemeldinger fjernes derfor samfunnsøkonomiske begreper (bidrag til bosetting på kysten) og erstattes med bedriftsøkonomiske termer (lønnsomhet og verdiskaping).

Trondsen presenterte en oversikt over fangstutvikling (kvoteandeler) etter fiskefartøyets registreringsfylke, og konkluderte med at kvotekontrollen er sentralisert på enkeltselskaper og geografisk. I torskefiskeriene er kvotekontrollen flyttet fra Nord-Norge til Nord-Vestlandet:

Finnmark har mistet 15% av torskerettighetene i kystfisket i 2004-2018. Nordnorske fangstandeler av bunnfisk og reker er redusert fra 57% i 1977-86 til 49% i 2008-17. Havfiskeflåtens andel har økt fra 74 til 84 prosent de siste 10 år. Antall rederier som kontrollerer 50% av kvotene er redusert fra 100 til 33 rederier på 10 år.

Hvem har så bestemt at kvoter skal fordeles i private rom og ikke etter vedtak i Fiskeridepartementet/direktoratet, spurte Trondsen. Hvert fall ikke EU.

Havressursloven §1 viser at Norge i dag fører en politikk fullstendig i strid med fiskerilovgivningens intensjoner:

«Formålet med loven er å sikre ei bærekraftig utvikling og samfunnsøkonomisk lønnsom forvaltning av dei viltlevande marine ressursane og ... å medverke til å sikre sysselsetjing og busetjing i kystsamfunna».

Dagens fiskeripolitikk vektlegger bedriftsøkonomisk overskudd for de få på bekostning av samfunnsøkonomisk bærekraft for de mange, konkluderteTrondsen.

Sjarkfisker og leder av Norges Kystfiskarlag Arne Pedersen ga oss så en innføring i den livsviktige kystøkologien. Alle vet at skreien må inn til kysten for å gyte. Hvorfor, spurte Pedersen. Jo torsken kommer inn til kysten for å legge egg og melke i strømsvake soner i fjordene. Gytefeltene er oppvekstområde for torskelarver, lodde og rødåte.

At kysttorsken er truet skyldes forurensing av gytegropene. Søppel, avfall og giftstoffer fra lakseoppdrett og gruvedrift er nemlig i ferd med å ødelegge gytegropene.

Og nå åpner regjeringen for fangst av rødåte. Et «nytt industrieventyr» sier den. Den rene galskap.

Vi har ingen troverdig politikk, slo han fast. Samfunnsøkonomisk regulert leveringsplikt er omgjort til bedriftsøkonomisk tilbudsplikt. Under EØS-regimet duger ikke norske lover og forskrifter. Det frie marked styrer lovløst.

Vi har gitt fra oss kvoter til det frie marked, og hør nå her kjære forsamling, dette er viktig: Den nye kvotemelding åpner for utleie av kvoter (kvotebytteordning). Bankene (kvoteinvestorene) trenger mer penger, og regjeringen åpner nå for fri flyt (utlån) av kvoter i hele EU.

Hva holder norske politikere på med, spurte en engasjert og rimelig forbannet Arne Pedersen, og avsluttet med en tydelig melding:

Investorene har spekulert lenge nok i strukturordningen, nå er det på tide å flytte leveringspliktige kvoter tilbake til kysten!

Siste punkt på programmet lørdag var en politiske paneldebatt.

Sigurd Larsen (Sp) understreket de politiske realiteter på Stortinget. Et alternativ til EØS blokkeres effektivt av et EU-flertall. Og Arbeiderpartiet (Ap) viser ingen tegn til å endre ståsted. 

Ap-leder i Troms Bjørn Inge Mo sa at Ap er åpen for en ny EØS-debatt, og trakk fram debatten i fagbevegelsen, men han ville også i større grad bruke handligsrommet som nasjonale myndigheter har innenfor EØS-avtalen. Og gjentok at EØS sikrer Norge markedstilgang

I likhet med kystfiskarlaget var Mo sterkt bekymret for nedgangen av fisk i fjordene - et resultat av en forurensende oppdrettsnæring. Han tok til ordet for å få fiskernes egen erfaring (erfaringsbasert kunnskap) vitenskapelig dokumentert.

På spørsmål fra møteleder om presset fra EU-fiskere svarte Mo at man må skille mellom fastboende EØS-borgere og EØS-selskap som driver fiske på grensen av kriminalitet.

Pål Julius Skogholt (SV) som var partiets ordførerkandidat i Tromsø var skuffet over at Ap på Stortinget har stemt ned en offentlig utredning for å se på alternativ til EØS.

For SV gjelder regelen «nærhet skal gi rett». EØS-borgere som slår seg ned på kysten må ha lik rett til å fiske som andre fastboende.

Problemet i dagens fiskerier er at storkapitalen har gjort sitt inntog. Vi må nekte børsspekulanter å slå kloa i fisken likegyldig om storrederne sitter i Oslo eller Madrid.

Har vi ingen fisk å selge gjør vi ingenting med et marked, poengterte Frode Bygdenes (Rødt).

Grunnlaget for kystbosetting er eiendomsretten til fisken i havet. Skal ressursrenten være igjen i lokalsamfunnet eller hentes ut av børsspekulanter, spurte Bygdenes og konkluderte:

Eneste farbare vei for et folkestyrt Norge er vekk med EØS, men Ap stenger for en EØS-debatt. Sjøråderett er forsvunnet med norske regler. 

Søndag var jeg ikke tilstede på konferansen, men Nei til EU sin hjemmeside konkluderer med suksess. Arne Byrkjeflot skriver. Et høydepunkt var direkteoverføring fra Skottland med leder av Fishing Leave Aaron Brown. Det er ikke uten grunn at britiske fiskere er for brexit: 60% av EUs fangst skjer i britisk sone.

Brown var ikke redd for en hard Brexit. Som han sa: - EU-fartøy fisker under halvparten av den fisken EU trenger og uten Storbritannia enda mye mindre. EU trenger oss mer enn vi trenger dem.

Vi kan si det samme om Norge. Norge har fisk (og energi). Sjølforsyningsgrad av torsk i EU er 9 prosent, for laks 13 prosent. At partiet for smaakaarsfolk tviholder på husmannskontrakten EØS er en større gåte enn jomfrufødsel.