Det vestlige demokratiet og Europas siste diktatur New

(23 - 2016) Hviterussland framstår som et skrekkens land, skal vi tro de politiske ekspertene som har ordet i sin makt i våre media. Men den som selv velger å se vil finne et land som skiller seg vesentlig ut fra visse EU-land hvor tiggere og boligløse møter det øyet som evner å se en annen virkelighet. Slik vi noen dager så den vakre storbyen Minsk hvor ikke engang innsyn i utkantens bakgårder kunne avsløre den elendighet som vanligvis finnes i Europas storbyer. For de økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter er valgt vekk av de vestlige land.

Rune Vold, Birgit Skjæret

President Lukasjenko styrer landet med jernhånd får vi vite. Den selvbestaltede diktator som bestemmer alt og hvor ingen opposisjon tillates, inntil nå hvor norske media jubler over en positiv tendens ved at to opposisjonelle har blitt valgt inn i parlamentet. Forklaringen på dette, må være press fra EU, i følge den lyse og tillitskapende programleder i Urix, og ganske sikkert glir dette inn i den overveiende del av den norske befolkning. Som alltid blir de gode hensikter til "Den frie verden" hamret inn i oss med vedtatte sannheter og fete overskrifter, men det levnes ikke en eneste bisetning om samfunnsmessige elementer som ikke passer 100 % med vestens definisjon av demokrati og menneskerettigheter. Folket skal belæres, ikke settes i stand til selv å vurdere pluss og minus. Her hos oss setter vi menneskerettighetene høyt, og den boligløse som sitter i Stortingsgata med hjemmet i en søppelsekk bak ryggen, har den fulle rett til å si sin mening og ta fram blyant og papir for å tegne Mohammed om han vil. Den retten finnes ikke i Hviterussland, sies det, men kanskje heller ikke den boligløse tiggeren finnes der.

I følge våre politiske eksperter kan verden deles i to, hvor den vestlige verden og deres tilhengere eier definisjonen av hva et demokrati skal være. Helt feilaktig oppfattes dette som forskjellen mellom ettparti og flerpartisystem, selv om det kanskje finnes større meningsforskjell innad i det kinesiske kommunistpartiet enn mellom de etablerte partiene i Norge, som alle er like tilpasset markedsøkonomien som partiene i DDR var tilpasset marxistisk planøkonomi. Retten hos oss til å stemme på et parti hvert 4. år er fastlåst og vedtatt som den udiskutable demokratiske rett. Dette selv om det ikke finnes noen kjøpslov som gir bytterett om produktet ikke holder mål. Av "diktaturiske" stater kalt avsettingsrett.

”Jeg mener denne kampanjen er uverdig overfor det amerikanske folk. Jeg er en person engasjert i informasjonsteknologi som jeg har studert i flere år. Ut fra det mener jeg denne valgkampen er katastrofal. Måtte kolleger av alle slag i alle land tilgi meg, men dette fremstår for meg som en stor global skam”
Maria Zakharova

Slik Hviterussland framstilles, kan det for den uinnvidde virke som Lukasjenko er enehersker over et stort og dominerende parti, noe som er den gjengse oppfatningen der "diktaturer" framstår i nyhetsbildet kun influert av den vestlige måten å avholde valg på som det eneste rette. Men om man går i dybden her, er det faktisk helt snudd på hodet. Lukasjenko er selv partiløs og alle lovlige partier i Hviterussland stilles helt likt i henhold til statlig valgfinansiering og tid på TV. Her har man altså gitt folkets frihet til å kunne gi sin stemme også til de små partiene som ikke er etablert som storkapitalens institusjoner. Dette bør gi visse assosiasjoner i disse dager.
Valgsystemet i Hviterussland er ellers slik at hvem som helst kan registrere sitt kandidatur og stille til valg innenfor visse regler selvsagt, som i alle andre land. Det vestlige partidemokratiet har ikke slått rot i landet. Ser en på resultatet fra valget i 2016 er 94 av 110 representanter i parlamentet partiløse. Dette er representanter nominert av fagforeninger, velforeninger, interesseorganisasjoner, ungdoms og kvinneorganisasjoner osv. På den måten kommer folkets representanter inn i landets høyeste organ og dette skal altså dama på Urix uimotsagt fortelle det Norske folk er udemokratisk. Vedlagt er det endelige valgresultatet, så kan man her selv ut fra det vurdere om det gjenspeiler et diktatur.

Ta også valgdeltakelsen i betraktning, i de aller fleste Øst Europeiske land har den ved nasjonale valg falt, ofte til langt under 50%, den holder seg oppe i Hviterussland noe som tyder på at befolkningen det gjelder slett ikke opplever at deres stemme ikke teller og at de lever i et diktatur.
Delegatene velges i enmannskretser som i Storbritannia derfor gjenspeiler ikke prosenten alltid antall valgte representanter.

USA, den "demokratiske høyborg" er på vei til en katastrofe. Ikke bare for det amerikanske folket, men for verden forøvrig. Det måtte en uforutsigbar klovn til for å stadfeste at demokratiets uttalte gode hensikter ikke har vist resultater på over 30 år. Noe som sier mye om det vanlige folkets behov kontra storkapitalens makt, enten det er en halvgal finansfyrste eller falsk kvinnelig mykhet betalt av det militærindustrielle kompleks. Det amerikanske valgsirkuset har denne gangen oversteget grensa for all fornuft og det amerikanske folket må innfinne seg med pest eller kolera, hva de enn gjør.

En undersøkelse viser at det temaet den utvalgte Hilary Clinton har konsentrert seg mest om i valgkampen er Putin, på solid 2. plass kommer Russland. Som en kommentar til dette tar det Russiske utenriksministeriets talskvinne Maria Zakharova det Amerikanske folk i forsvar, sitat:
Kilde RT