USAS MASSAKRE New

(Nr 12 - 2010) Zoltan Grossman: Mer enn et århundre med militære inngrep fra USA - fra Wounded Knee i 1890 til Jugoslavia i 1999 og litt til.

Av Zoltan Grossman, bearbeidet for Friheten av Per Lothar Lindtner

Listen er ufullstendig, men gir oversikt over mer enn 130 militære intervensjoner fra USA fra 1890 til i dag:

Den bygger på sist reviderte oversikt av 23/3-1999. Med i oversikten er IKKE:  militærpolitiets innsats mot demonstranter, mobilisering av nasjonalgarde, marinen til havs,   væpning av ambassadefolk, kampgrupper mot narkotika utenfor regjeringens kontroll, militærøvelser, mobilisering av streikebrytere som under poststreiken i USA, fast stasjonering av væpnete styrker, hemmelige aksjoner som formelt ledes av andre regjeringer, bruk av små redningsgrupper for å befri gisler, militære aksjoner med USAs støtte gjennom ’stedfortredere’, bruk av USAs kampfly utenfor USAs grenser, deltakelse med militære enheter under katastrofer, militær opplæring, støtte til privat milits og andre US-militære aktiviteter.

Kilder: Løpende nyheter, kongressrapporten av 23/6-1969, historien om 180 ilandsettingsoperasjoner fra USAs marine, Ege & Makhijani i ’Counter-spy’ (juli-august 1982), Daniel Ellsbergs ’Protest & Survive’ og ’Eksempler på bruk av USAs styrker i utlandet, 1798-1993’ av Ellen C. Collier fra kongressbibliotekets forskningstjeneste.

(1.) USA, South Dakota, 1890 (?): USA massakrerer 300 Lakota-indianere ved Wounded Knee. (2.) Argentina, 1890: US-tropper forsvarer interessene til Buenos Aires. (3.) Chile, 1891: US-marinen i kamp mot nasjonale opprørere. (4.) Haiti, 1891: US-tropper slår ned opprøret fra svarte arbeidere på Navassa Island. (5.) USA, Idaho, 1892: US-hæren bekjemper streikende sølvgruvearbeidere. (6.) Hawaii, 1893(?): US-marinen velter kongedømmet og innlemmer øygruppen. (7.) USA, Chicago, 1894: US-tropper stopper streik ved jernbanen. 34 blir drept. (8.) Nicaragua, 1894: US-tropper okkuperer i en måned Bluefields på østkysten. (9.) Kina, 1894-95: USA med i den 1. krigen mellom Kina og Japan om kontroll over Korea.

(10.) Korea, 1894-96: US-marinen stasjoneres i Seoul. (11.) Panama, 1895: US-marinen inn i daværende colombianske provins, Panama.  (12.) Nicaragua, 1896: US-marinen landsettes i Corinto på nordvestkysten. (13.) Kina, 1889-1900: USA er med i 8-lands-intervensjonen mot bokserne. (14.) Filippinene, 1898-1910: USA erstatter Spanias rolle som kolonimakt. 600.000 blir drept i kampene for uavhengighet mot USA. (15.) Cuba, 1898-1902: US-tropper inn som kolonimakt etter spanjolene. USA har marinebasen Guantanamo fram til i dag. (16.) Puerto Rico, 1898: US-marinen overtar Spanias rolle som okkupant. (17.) Guam, 1898: USA-marinen overtar etter Spania. Guam blir permanent base for USA i nordvestlige Stillehav. (18.) USA, Minnesota, 1898: US-hæren slår ned Chippewa-indianerne (Ojibwa) ved Leech-sjøen. (19.) Nicaragua, 1898: US-marinen går i land ved San Juan del Sur i Nicaragua.

(20.) Samoa, 1899: US-marinen blander seg i tronfølgestriden på øya midt i Stillehavet. (21.) Nicaragua, 1899: US-marinen går i land i Bluefields. (22.) USA, Idaho, 1899-1901: US-hæren okkuperer gruveområdet i Cour d’Alene. (23.) USA, Oklahoma, 1901: US-hæren slår ned  Creek-indianerne (Muscogee). (24.) Panama, 1901-14: US-marinen løsriver Panama fra Colombia i 1903. Kanalsonen annekteres fram til 1999. (25.) Honduras, 1903: US-marinen blander seg inn i revolusjonen. (26.) Dominikanske republikk, 1903-04: USA ”forsvarer sine interesser” mot de revolusjonære. (27.) Korea, 1904-05: US-marinen blander seg inn under den russisk-japanske krigen. (28.) Cuba, 1906-09: USA blander seg inn i valgkampen. (29.) Nicaragua, 1907: USA etablerer protektorat.

(30.) Honduras, 1907: USA inn i krigen med Nicaragua. (31.) Panama, 1908: USA blander seg inn i valgkampen. (32.) Nicaragua, 1910: USA-tropper går i land i Bluefields og Corinto. (33.) Honduras, 1911: US-hæren forsvarer ’amerikanske interesser’ under borgerkrigen i landet. (34.) Cuba, 1912: US-hæren forsvarer ’amerika-nske interesser’ i Havana. (35.) Panama, 1912: USA-tropper går inn i opphetet valgkamp. (36.) Honduras, 1912: US-marinen forsvarer interessene til big business. (37.) Nicaragua, 1912-33: US-tropper; bombing og 20 års okkupasjon og kamp mot gerilja. (38.) Mexico, 1913: US-marinen blander seg inn i den mexicanske revolusjonen. (39.) Dominikanske republikk, 1914: US-marinen bekjemper opprørere i Santo Domingo.