VIL ISEN PÅ GRØNLAND OG I ANTARKTIS KUNNE SMELTE? New

For ikke lenge siden hørte jeg en kar si ”klimaet styres av naturkreftene”. Jeg synes dette var en klok formulering. Jordas klima påvirkes av mye. Men vår primære varmekilde er Sola. Selve Solas utstråling varierer. Men innstrålingen fra Sola påvirkes også av jordbanens form, jordaksens helning m.m. Slike variasjoner har trolig forårsaket istidene.   Her snakker vi om naturkrefter som mennesket ikke rår med.  Klimaet er”tregt”, det skal mye til for å endre det.

Av Steinar Åge Brenden, vitenskapelig medarbeider

Vi hører ofte snakk om isbreene på Grønland og i Antarktis. Først kan det fastslås at disse iskappene er gullgruver for klimaforskning. Her borer man seg ned og tar opp lange kjerner med is. Disse kan studeres, og ut fra dette får vi svar på hvordan klimaet har vært langt bakover i tid. Vi ser hvordan temperaturen har variert gjennom årtusener og hvordan mengden av de ulike gasser i atmosfæren har vært. Disse enorme isbreene er svært stabile, de har overlevd de nær 10 000 år som er gått siden istiden sluttet.

Så kan vi spørre hvordan tilstanden er i disse egne av verden, på de to store iskappene. Av Jordas totale ismasser finnes 90 % i Antarktis og 9 % på Grønland. Den resterende prosenten finnes i andre isbreer og på havet rundt Nordpolen.

I Antarktis kan det ha vært sammenhengende is i 1 million år eller mer. Grunnen til at dette er så stabilt, er at iskappen ligger på et fastland eller kontinent, som er sentrert rundt Sørpolen. Noen steder rager fastlandet 700 meter over havflaten. Denne høydeforskjellen gir en temperatur som er 5°C lavere enn ved havflaten. Isen kommer oppå fastlandet, toppen av isbreen ligger for det meste 2000-4000 meter over havet. Inne på denne kjempestore isflaten finner vi rekordlave temperaturer, de laveste på hele Jorda. Selv ikke ”kuldepolen” inne i Sibir kan vise maken. Grunnene til de ekstremt lave temperaturene skyldes høyden, lav solinnstråling og fjernhet fra varme havstrømmer.  En russisk forskningsstasjon inne på iskappen er døpt Vostok. Denne ligger høyt, 3500 meter over havet. Her er middeltemperaturen -55°C. I juli 1983 ble det en dag målt -89.2°C, den laveste registrerte temperatur på Jorda. På ”varme” sommerdager viser gradestokken som regel 20 – 30 minusgrader. Selv ute ved havkanten er gjennomsnittstemperaturen i Antarktis - 10°C.

Det er av nevnte forhold vanskelig å se hvordan en stor nedsmelting av iskappen skal kunne skje. En moderat økning av den globale temperatur, slik vi nå ser, vil øke nedbøren. Denne nedbøren vil i Antarktis falle som snø. Dermed vil isen i Antarktis vokse. Og det er også det som for tida observeres.