Kinesisk kriseimmunitet? New

Nyhetsbyråer verden over melder i disse dager om en kraftig vekst i Kinas økonomi. Det kinesiske under er en av benevnelsene som nå blir brukt. Den kinesiske økonomien vokste med 7,9 % i andre kvartal sammenlignet med samme periode i fjor.

I første kvartal i år var økningen i landets bruttonasjonalprodukt (BNP) også meget god, på så mye som 6,1 %. Årsaken til økningen i BNP er blant annet en kraftig vekst i den kinesiske nasjonens varehandel og industriproduksjon. Ikke minst det enorme hjemmemarkedet i Kina medvirker sterkt til den store produksjons og økonomiveksten. Men også den store eksporten av kinesiske varer til utlandet bevirker selvsagt til det gode resultatet. Mange vestlige analytikere tror nå at Kina vil være den eneste stormakten som klarer å motvirke effektene av den globale økonomiske nedgangen. Dette er paradoksalt nye toner fra de samme ”økonomiske ekspertene” som for bare få måneder siden var overbevist om at også Kina ville bli revet med i dagens store kapitalistiske fnanskrise.

Fornuftig kinesisk planøkonomi

Innenlands kan den kinesiske nasjonen vise til meget gode utsikter for landets store befolkning. Konsumprisindeksen i Kina falt med 1,7 % i juni sammenlignet med samme måned i fjor. Det betyr at det blir lettere for kinesiske myndigheter å gjennomføre økonomiske stimuleringstiltak uten å skape infasjon i landet. Her i vest forsøker mange økonomer å forklare den store veksten i kinesisk økonomi i negative vendinger med at Kina fører en meget streng statlig og sentraldirigert økonomisk politikk. Selvfølgelig nevner ingen av disse den egentlige hovedårsaken til at Kina kommer så godt ut av finanskrisen, nemlig at landet langt på vei for lengst har innført en fornuftig planøkonomi på alle samfunnsområder. Et problem er selvfølgelig at en ikke ubetydelig del av landets store økonomi, (en andel på ca. 35 – 40 %) tidligere er investert i dollar og vestlige obligasjoner samt en god del annen kriseutsatt valuta. En meget usikker og risikabel andel som kinesiske myndigheter i dag selvsagt prøver å kvitte seg med så raskt som overhode mulig.