Kapitalisme og krig New

Av Per Lothar Lindtner

Mayer minnet om at NATO- og EU-statene har bare 13 % av jordens befolkning, men 63 % av verdens BNP og over 77 % av rustningsutgiftene. De forbruker halvparten av ver- dens olje. USA alene har 29 % av verdens BNP og bruker 26 % av oljen. Pentagon bruker hvert ar 10 ganger sa mye pa rustninger som Frankrike, Tyskland og Storbritannia. Dagens kapitalistiske pro- duksjonsmate utelukker fler- tallet av verdens folk fra bruk av jordens naturressurser. Kina, India og mange u-land trenger ogsa disse ressursene for egen utvikling. Men kapi- talismens sentre ma avgrense andres tilgang til ravarene. De kan ikke leve med at land som ligger etter og flertallet av ver- dens folk skal hente opp og kunne bruke de begrensete res- sursene pa samme maten: A forhindre det er bare mulig med politisk, okonomisk og milit?rt press; krig. Den mili- taristiske delen av kapitalens sentrum, s?rlig USA – ma sys- tematisk gjores sterkere. Monopolisering av tilgang til energi og sikring av transport blir sporsmal om a overleve. Derfor presser imperialismens stater - med USA i spiss – for a fa kontroll over det kaspiske omradet og Midt-Osten med sine enorme gass- og oljelager og transportveiene til og fra. Afrikas betydning oker grun- net oljereserver, andre sjeldne rastoffer og sikre transport- veier. En ny form for kolonia- lisme er pa vei for a ha direkte kontroll med ressurser og transportveier direkte. Globale maktforhold USAs og deres alliertes forer- stilling hang for sammen med sikker tilgang pa billig olje, et sikkert valutasystem og private eiendomsforhold over hele verden. I det siste har industrialiserte u-land; Brasil, Russland, India og Kina samlet valutareserver etter eksportoverskudd og styrket seg i den globalkapital- ismens maktstruktur. I studien «Global Trend 2025» forutser NIC, (parallell til USAs CIA): «USAs okono- miske og politiske innflytelse svekkes de neste 20 ar. Det blir mer uro i verden, mer knapp- het pa vann og mat, mens det blir flere vapen. Kina vil pa- virke mer enn noen andre.» Egentlig skulle en stilt noen andre sporsmal om Kinas for- hold til supermakten USA, for her er det snakk om forholdet mellom verdens storste kredi- tor og verdens storste lane- kunde: Ifolge «Die Zeit» skyl- der hver amerikaner Kina i gjennomsnitt 4000 Dollar. Avstanden mellom kinesisk innblanding i vestlige institu- sjoner (G7, G20, det interna- sjonale valutafondet) og poli- tisk-okonomisk eller milit?r konfrontasjon er meget liten. Er Kina pa sikt klar til a be- tale USAs kredittavhengige okonomi? Hva skjer om for- gjeldinga blir til et svart hull? Hva blir resultatet av et dypt fall i dollarprisen som folge av hyperinflasjon? Hva skjer om USA kvitter seg med deler av gjelda gjennom deflatert dol- lar og slik overforer sine tap til andre land? Da truer en kon- kurranse mellom forskjellige valutaer pa vei nedover, tiltak som diskriminerer handel og nye politiske konflikter. «Avhoppere kan bli meget ubehagelige, nar de ikke len- ger ser noen mulighet», skri- ver «Die Zeit», 19/2-09. Frem- for alt om de samtidig har en milit?rmakt som USA, og star fast pa posisjonen som betyr at de ikke taler rivaler, posisjo- nen USA fikk etter Sovjetunio- nens fall.