Protester mot oppløste samfunn New

Av Jeffrey Sommers

Latvia og Estland brot ut i protester da en ny runde med strukturelle justerin- ger viste seg a v?re pa bordet. Med to tiar i uavhengighet har kontinuerlige reformer bare brakt turbulens og lite demokrati eller utvikling i disse nasjo- ner hvor oligarker ofte treffer blink og middelklassen ikke er sikret. De baltiske protester gar ut pa at re- gjeringen skal beskytte et samfunn som er satt pa spill. Den «syngende» revo- lusjonen sent pa 1980-tallet/tidlig pa 1990-tallet som fodte deres uavhengig- hetsbevegelser, representerte ogsa et forsok pa a bevare samfunnet. Det var bade et idealistisk forsok pa a oppna frihet fra fremmedstyre, og et svar pa den sovjetiske okonomiske krise i 1980-arene. Uheldigvis for Latvia - de thatcheristiske idealer som ble gjort levende i det postsovjetiske Latvia var sv?rt langt fra det programmet som skapte velstand i Vesten etter 2. ver- denskrig. For Latvia har Margaret Thatchers nyliberale program na kom- met n?rt opp til sine lovnader om a odelegge samfunnet. Med uavhengigheten oppfordret nyliberale okonomiske radgivere Lat- via til a ignorere produksjon og eksport og heller fokusere pa a fa makro- okonomiske indikatorer korrekt, som fra et okonomisk historisk perspektiv ikke har v?rt hovedgeneratoren for okonomisk utvikling. Disse radgiverne pa 1990-tallet var kjent som «Marriott Brigader», ettersom de forble innenfor veggene i 4-stjerners hotell isolert fra de landene de skulle radfore, bortsett fra kanskje a plukke opp lokale call girls om kvelden. Derimot ble utviklingsprogrammene som historisk ble fulgt av vestlige og ostasiatiske nasjoner i praksis, ikke i teorien, solgt som ineffektive, tross deres tidligere suksess. Thatcheritter ti- tulerte treffende nok sine programmer sjokkterapi, ettersom de forsto at en de- mokratisk frigjoring av samfunnets valg, og for ikke a snakke om de tan- ker som ble fremmet av andre akade- miske disipliner enn de okonomiske, muligens hadde fremmet alternative valg. Sjokkterapeutene hadde studert metodene til leninister, hvor en taktikk med rask reaksjon i en tid med roter- ende forandringer ble sett pa som den hovelige maten a gjennomfore that- cheristisk okonomisk politikk. Thatcheritter priser det individuelle over samfunnet, og ser bort fra den rol- len samfunnet har spilt i a tillate det individuelle a utvikles, liksom beskyt- telse av individuelle rettigheter i kon- tekst til fellesskapet styrker samfunnet. Thatcherismen var bensin pa balet for de nylig uavhengige baltiske stater. Sovjetunionen skapte en overdreven kynisme med hensyn til styring og kol- lektive handlinger i et samfunn som hadde betydelige rettigheter for men- neskelig utvikling, men begrenset rett til privatliv. Thatcherisme anvendt pa Latvia, altsa privatliv uten menneske- lig utvikling kombinert med manglende strategi for okonomisk utvikling, var som a helle syre ut over samfunnet som t?rte pa alt den berorte. Folket gikk inn for et overdrevet kon- sum som antakeligvis priset det private, men som faktisk var et offentlig skue- spill. En desperat jakt etter a bli sett og a ha betydning kom til overflaten, brot gjennom fremmedgjoringen og ga seg til kjenne i behovet for a v?re «eksklusiv». I sa vel vest som ost ble samfunns- bygging knust under thatcherittenes program. Utdanning, og dermed men- neskelig utvikling som sorger for egen- verdi, ble kuttet. Yrker knyttet til pro- duksjon og som sorget for storre selv- respekt, dunstet bort med fabrikker som flyttet til Ost-Asia, ettersom den nye investorokonomien foretrakk a flytte pro- duksjonen utenlands i steden for a prio- ritere hardt arbeid for nyskaping hjemme. Hva som oppsto fra odeleggelsen av yrker, var karrierer i spekulasjon og service til de rike. Arbeid for samfun- net eksisterte fortsatt, men ble ned- verdiget pa alle mater. Delvis ble thatcherismens lofter tilstrekkelig vir- keliggjort for mange i begynnelsen av det nye artusenet, og viderefort med EU-tiltredelsen. Okte energi- og malm- priser forte til at CIS (Ukraina, Geor- gia, Kasakhstan) sokte til utenlands- sentre for a vaske og/eller oppbevare sine penger. Latvia sorget for begge deler. EU-medlemskapet brakte et enormt tilflyt av strukturfond. Dess- uten, pengeproduksjon og kreditt- ekspansjon i USA ment for a ta seg av begrensningene i USAs lavtlonte deindustrialiserte okonomi, forte til spe- kulativ kapitalflyt som nadde Latvia gjennom Sverige. Dette skapte en midlertidig middel- klasselivsstil for mange latviere. Like- vel, skjorheten i denne fremgangen ble avslort med den okonomiske krisen som har apenbart seg det siste aret. Med den nav?rende okonomiske kri- sen kan vi se hva thatcherismen har re- sultert i, forutsatt at dens utklekkingstid er over og systemet er fullt modent. Latvia og Litauen er under stort stress. Samfunn og okonomi har over hele spektret kommet under angrep. Det har ikke v?rt noen plan for a utvi- kle Latvias okonomi. Litauen er noe bedre stilt fordi det beholdt noe indus- tri. Faste skatter har okt, mens omra- der med spekulasjon forblir forholds- vis uskattet og har lite a frykte.