Kast bort den brutale makten mot frihetsprinsipp New

Trærnes bønn; "Ikke brenn oss!" Vi er mange forskjellige unge arter av trær, som har vokst opp i Kurdistans daler og fjell. Vi har gitt mennesker mange gaver; frukt, hus, luft, papir, energi og mye annet. Med våre frodige blader og grener, og med våre vakre blomster, har vi laget en verden full av glede for dyr og mennesker. Om våren når naturen våkner til liv, får våre vakre blomstringer fuglene til å synge sin frydesang, denne fredelige harmonien spres fritt i naturen og inspirerer menneskene.

Av Sannar Araszadeh

I dag klarer vi ikke å stå plantet i jorden. Hver eneste dag svies våre stammer og bladene våre rives av på grunn av kanonkuler, våpenskudd og flybombing. Vår harmoniske verden i Øst-Kurdistan er blitt forandret til et fryktinngytende helvette, hvor man bare kan skue de svidde restene fra livløse trær og likene til arbeidere og deres hester.
Mennesker vandrer gjennom våre skoger på vei mot Sør for å finne et levebrød for seg og sine familier, men opplever dessverre å finne fiendens kuler i stedet. Ingen levende skapninger, verken mennesker eller fugler, våger å søke ly under våre grener. De vet at vi ikke makter å beskytte dem mot stormen av våpenskudd fra en fascistisk og barbarisk stat. Vi blir angrepet av en brutal fiende, og hva har vi noensinne gjort mot dem. Dette regimet har organisert sin grunnlov stikk i strid mot rettferdigheten og menneskets frihetsprinsipp. Hvem har gitt dem retten til å fritt bruke sine våpen mot hvem de lyster?

Fra året 1979 til nå har Iran brukt våpenmakt mot Øst-Kurdistan utallige ganger uten å måtte ta ansvar for sine overgrep. Et slikt tilfelle var den 19 August 1979, regimet i Teheran utropte jihad mot alle Kurdere i Øst-Kurdistan. Soldatene som var utkommandert hadde mandat til å drepe både barn og voksne, de fikk befaling om ikke å vende tilbake før deres støvler var farget røde med Kurdernes blod. Det fascistiske Iranske regimet hevder at drap av Kurdere er hellig tjeneste, de mener også at det er nødvendig å ødelegge all skog hvor Kurdere bor.

Ifølge den sentrale Kurdiske nyhets (avis) http://rojikurd.net/jingewan, http://www.kurdpa.net ble det rapportert 503 tilfeller av skogbrenning av (Iranske soldater?) på mange forskjellige steder fra Ilam til Urmia. Den sivile befolkningen gjorde så godt de kunne for å slukke disse brannene, til tross for begrensede brannslokknings utstyr. I noen tilfeller fortsatte disse skogbrannene i mange dager, f.eks. ved byen Marivan.