Latinamerikansk soya i norsk jordbruk

(9 - 2017) Hvilken rolle spiller soya i verdenshandelen? Soya er en av de viktigste bestanddelene i det globale samfunnets plan for å ernære verden. Man finner soya overalt i dagens matprodukter, alt fra sjokolade til babymat, kjøttfarse og iskrem. Soya er også hovedingrediensen i kraftfôret våre husdyr blir fødd opp med. Nærmere 50 % av fôret til kveg og 100 % til fiskeoppdrett, gris og kyllinger er kraftfôr.

Ole Morten Lyng
Denne reportasjen er skrevet etter besøk i Paraguay nå sist juli, hvor min svigerfamilie bor. Jeg har over en årrekke studert landet og regionen.

Norsk landbruk er i dag helt avhengig av soya i kraftfôrproduksjon. En gang i måneden kommer et skip til DENOFA i Fredrikstad fra Brasil med kraftfôrsoya for å tilfredsstille behovet i norsk landbruk. Myndighetene insisterer på at det kommer bare fra utvalgte produsenter i Mato Grosso, Brasil, og er underlagt norske krav til sprøytemiddelinnhold. De sier det kommer i forseglede containere og ikke er dyrket på mark som har vært gjenstand for avskoging siden 2004. Heller ikke er den genmodifisert ifølge myndighetene. Videre sier de at importen er en midlertidig ordning, mens man forsker på lokale alternativer, for eksempel basert på tang og tare. Til tross for at norsk kraftfôrsoya er «ren», er det påvist uheldige konsekvenser av å spise melk og kjøtt av kraftfôroppdrettede dyr. En av dem er at den høye andelen av den gunstige fettsyren omega 3 blir redusert og erstattet med den mindre gunstige omega 6.
Det er bra at man søker etter lokale alternativer, for det er ikke til å komme fra at det er uheldig å basere landbruket vårt på import fra den andre siden av kloden. Transporten av soya fra Brasil til Norge strider imot alle prinsipper om klimaendringer og miljøbeskyttelse. Dessuten er soya det viktigste produktet i internasjonale monokulturer (ensidig dyrking av én vekst over store arealer). Monokulturer ødelegger og utarmer jordsmonnet. Slik global matvarepolitikk er lagt opp, ødelegger den også det økonomiske grunnlaget for småbøndene. Selv om de «norske» soyabøndene i Mato Grosso angivelig ikke representerer normalen i internasjonal matproduksjon, fremstår soyaindustrien ellers, i samfunnet rundt, nærmest i samme liga som narkokartellene og våpenhandlerne.
I juli 2016 var jeg i Paraguay, rett over grensen fra Mato Grosso. Der fikk jeg et intervju med Luis Rojas, leder av BASEIS (Base Investigaciones Sociales), et samfunnsforskningsinstitutt som tar for seg situasjonen i Paraguay og Latin-Amerika. Han forklarte hvordan matvaregigantene opererer over landegrensene og innretter seg for å unngå kontroll, maksimere profitt og omgå lokale restriksjoner. Deres virksomhet fører til at små matproduserende bønder blir tvunget til å selge seg ut og ender opp i slumområder i byene eller som billig arbeidskraft under miserable og uverdige forhold for de store produsentene, utsatt for helserisiko på grunn av den intensive sprøytingen.
Dersom Norge har funnet fram til noen isolerte produsenter som ikke er underlagt de store, er soyaindustrien likevel en del av det store bildet. TPP/TTIP er nettopp en legalisering av denne måten å drive business på.
Soyaproduksjonen er et globalt foretak. I tillegg til Sør-Amerika er også USA, Kina og India storprodusenter av soya. Soya, i tillegg til mais og bomull, er gjenstand for genmanipulasjon samt intensiv og stadig mer aggressiv sprøyting. Hele denne næringen er en fortsettelse av 60-årenes grønne revolusjon, hvor man skulle perfeksjonere hvete som produkt, dyrke det i stor skala og dermed løse verdens ernæringsproblem. Fokuset har siden 80-tallet etter hvert gått over på soya. I dag er soya- (og mais-) produksjon to av de viktigste internasjonale basisvarene. Satsing på monokulturer og storskaladrift vil ikke løse verdens ernæringsutfordringer på sikt. Befolkningen er i ferd med å forgå av stadig sterkere cocktailer av miljøgifter. Miljøet er i ferd med å ødelegges på grunn av utarming av jorda og giftutslipp.
Paraguay, nabolandet til Brasil, inneklemt mellom Brasil og Argentina, midt i kontinentet og uten tilgang til havet, illustrerer denne tendensen. Landet har lenge vært gjenstand for intens utbytting – helt siden landet ble totalt ødelagt og overkjørt av nabolandene i Trippelalliansekrigen i 1860-årene. Før dette var landet et eksempel på selvberging, sosial rettferdighet og økonomisk vekst – og på kollisjonskurs med den tids verdensmakt, England, og deres agenter i de korrupte regimene i Argentina og Brasil, fordi de lyktes på egen hånd. Etter denne krigen var Paraguay knust, mesteparten av befolkningen, derunder nesten alle menn og gutter, var drept. Landet var fritt vilt for utenlandske interesser. USA, nylig ute av borgerkrigen og i oppadgående utvikling, reddet landet fra å bli annektert av naboene og la derved også grunnen for sitt eget engasjement i landet, som har fortsatt til dags dato.
Dette instituttet har innhentet informasjon fra alle deler av det paraguayanske samfunnet i særdeleshet og det latinamerikanske samfunnet i alminnelighet. De forsker på soyaproduksjon, kjøtteksport, genmanipulering, sprøyting og sosiale og helsemessige konsekvenser og miljø. De arbeider under vanskelige forhold, hvor informasjon og statistikk enten ikke er tilgjengelig på grunn av et uorganisert og uoversiktlig system, eller hvor tilgangen møter motstand fra storselskapene. De store selskapene ønsker ikke å gi ut informasjon om sin drift og rutiner.

For å lese hele repotasjen må du enten abonnere på FRIHETEN eller kjøpe den i Narvesen, du kan også kjøpe den digitalt hos BuyAndRead