Freden - det viktigste av alt New

Norges Kommunistiske Parti ser spørsmålet om krig eller fred som det helt overordnede i forhold til alle andre spørsmål i vår tid.
I NKPs Prinsipprogram heter det, «Freden – det viktigste av alt». Videre sies det at «Menneskeheten er i dag stilt overfor to muligheter: Enten bruke det vitenskapelig-tekniske framsteget til materiell, sosial og åndelig framgang for alle, eller til å ødelegge vår jord. Aldri før har mulighetene våre vært så store som nå. Men heller aldri har menneskeheten vært så truet.» NKP krever i sitt Arbeidsprogram varig stans av alle atomsprengninger, ødeleggelse av alle kjernefysiske, biologiske og kjemiske våpen.
I forrige utgave av Friheten trykket vi artikkelen «atomvåpen må forbys.» Den utgaven kom ut noen få dager før Nobelkomiteen lanserte ICAN som årets vinner av Nobels fredspris. ICAN er en internasjonal organisasjon for forbud mot atomvåpen. Organisasjonen består av 468 ikke-statlige organisasjoner fra 101 land, hvorav 25 norske organisasjoner.
Etter offentliggjørelsen av årets fredsprisvinner sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen at ICAN fikk prisen for sitt arbeid for å få til et traktatfestet forbud mot atomvåpen. Hun understreket det viktige arbeidet organisasjonen gjør for å synliggjøre de katastrofale humanitære konsekvensene som vil bli resultatet om atomvåpen skulle bli brukt.
Nobelkomiteen har i år valgt en fredsprisvinner etter Nobels ånd, slik det tydelig kommer til uttrykk i hans testament. Det er all grunn til å gratulere Nobelkomiteen med årets utnevnelse. Den er helt etter Nobels testamente, noe det ikke alltid har vært. Det er nok å peke på fredsprisen til Obama for noen år siden. I sitt testamente stiller han nemlig tre krav til fredsprisvinnere, men det var nødvendig å oppfylle minst ett av dem. Han skriver «reduksjon av militærstyrker», «arrangering av fredskonferanser» og «nasjonenes forbrødring».
At årets fredsprisvinner ikke blir møtt med entusiasme fra avtroppende utenriksminister Børge Brende er vel neppe egnet til å overraske noen. Han har karakterisert ICAN og vedtaket i FN i sommer hvor 122 av FNs 193 medlemsland sluttet seg til FN-traktaten om forbud mot atomvåpen, som populistisk og et spill for galleriet. Hittil har 50 av de 122 landene ratifisert traktaten, altså den er folkerettslig bindene for disse landene.
Fredsprisen til ICAN ble mottatt med glede i SV, som for flere måneder siden nettopp foreslo ICAN som årets kandidat. Det er gledelig om dette vil bidra til å gjenskape SV som fredsparti. Som kjent ble SF, forløperen til SV, dannet med hovedfokus på nedrustning, fredsarbeid og motstand mot atomvåpen. Partiets politikk de to siste tiårene har ikke stått i fredens tegn. Det er bare å nevne partiets tilslutning til de folkerettsstridige krigene på Balkan og Afghanistan, samt partiets støtte til bombingen av Libya. Og ikke å forglemme SVs støtte til jagerflykjøpet.
Det er vel kjent at SV, SP og Venstre i Stortinget gikk inn for at regjeringen skulle arbeide for en internasjonal, bindende avtale som forbyr atomvåpen. I avstemningen fikk ikke disse tre partiene følge av noen andre partier. Arbeiderpartiet og KrF ønsket ikke å overstyre regjeringens utenrikspolitikk. Høyre og Fremskrittspartiet støttet ikke flertallet i Utenriks- og Forsvarskomiteens i synet på at Norge måtte innta en pådriverrolle i arbeidet med å skape en prosess bygget på balansert nedrustning og et langsiktig mål om et forbud mot atomvåpen. Fra Arbeiderpartiet har det kommet signaler om at partiet vil opptre tøffere i forsvarspolitiske spørsmål. Det får partiet anledning til når spørsmålet om Norges holdning til FN-traktaten som forbyr atomvåpen på nytt kommer til å bli reist i Stortinget.
Høyres og Fremskrittspartiets holdning i Stortinget om nedrustning og forbud mot atomvåpen, og Brendes syn på ICAN og atomnedrustning, understrekes av bruddet på Norges basepolitikk fra 1949 ved de amerikanske basene på Værnes. Her kan også Arbeiderpartiet med fordel spille en tøffere rolle. Partiet kan trekke fram Gerhardsens og Arbeiderpartiets basepolitikk fra 1949. Ingen utenlandske baser på norsk jord. Det var klok politikk da, og vil være det nå!