Rødt og SV kom sammen til sammenslåingsdebatt i Trondheim. Stedet var Lobbyen på Svartlamon i Trondheim. Arrangementet - i regi av Forumet Trondheimsvenstreside – fant sted torsdag 13. oktober. Det trakk like i overkant av 40 deltagere. Tittel:

 Hvor går venstresiden? Sammenslåing, samarbeid eller splittelse.

Denne artikkelen er skrevet for Friheten av Geir Skavern, leder for fagligpolitisk utvalg i Norges Kommunistiske Parti og distriktsleder hos NKP Midt-Norge; Han beskriver seg selv i tredje person som best egnet til referent og en ivrig forkjemper for enhetsarbeid. 

Panelet var på fire; To fra Rødt og to fra SV; Det var en yngre radikal rødt’er, en eldre og erfaren SV’er, en yngre akademisk rødt'er og en - for meg - relativt ukjent (Type: Yngre) SV-figur; Det viste seg at den «relativt ukjente SV-figuren» ble den eneste i panelet som nevnte begrep som "klasse" og «kapitalisme".

Det viste seg i etterkant - ved bearbeidelse av denne artikkelen - at Den relativt ukjente SV-figuren - som jeg egentlig kjenner fra hennes uregelmessige innbytter bak baren på fotball-puben min - kanskje ikke er så ukjent likevel; Kari Kristensen, både tidligere journalist i Ny Tid og tidligere redaktør for SVs valgkampavis.

De tre resterende tre i panelet var: Ragna Vorkinnslien, bystyremedlem for Rødt i Trondheim, Knut Fagerbakke, fra SV og tidligere varaordfører i Trondheim (2003 - 2015) og Ola Morris Innset, doktorgradsstipendiat i historie og valgkampsekretær for Rødt.

From face to place

Med jevne mellomrom dukker det opp sammenslåingsdebatter opp på Facebook, åpner konferansier Jo Skårderud med (Han er tidligere bystyremedlem for Rødt i Trondheim og redaksjonell medarbeider i Klassekampen). Så vidt han vet er dette et av de første møtene hvor de har klart å finne folk til å delta i et panel for prate om dette. (Her vil vi minne om at NKP Midt-Norge klarte dette allerede i 2013, med deltagere fra tre politiske parti og LO Kommune).

Fra beskrivelsen av arrangementet: «Gjennom de siste årene har mange medlemmer både i Rødt og SV argumentert for og i mot en sammenslåing av kreftene på venstresida. Sist ut Rødt-medlem og historiker Ola Morris Innset skrev en kronikk for Manifest tidsskrift hvor han argumenterte for at SV burde gå inn i Rødt.

I en ideologisk brytningstid er valget om riktig strategi viktig å ta, kommenterer konferansier Jo Skårderud, blant annet med henvisning til stigende høyre-ekstremisme og økende press fra arbeidsgivere og den politiske høyresiden i Norge. Derfor ble Ola Innset invitert til å avholde en 20 minutters innledning.

(Ola Innset. Foto: Manifest)

Ingen politisk eller taktisk forskjell

Ola Innset sier at venstresiden i dag organiserer sub-optimalt, og at SV burde bli en del av Rødt; Vi kan ikke dele oss opp i innbyrdes kjempende små grupperinger, mener han.

Ola Innset kommer i sin innledning inn på et forsvar av sosial demokratiets fremskritt; Siden andre verdenskrig har sosial demokratiet laget varig fremskritt for landet. Ola Innset legger til blant annet den økonomiske veksten i Norge kan ha vært en årsak til den positive utviklingen med sosial demokratiet, men kommer ikke inn på hvordan Sovjetunionen - det alternative ideologiske verdenssystemet - kan ha fungert som en mot vekt mot kapitalismen; Ved å måtte skape velferdsstater for å svare på sosialismens løsninger; Demonteringen av europeiske velferdssystem etter Sovjetunionens fall i 1991 kan underbygge en slik påstand.

Marxismen er ikke fasit, men har mange løsninger, sier Ola Innset; Vi trenger "en ny sosialisme for vår tid", uten en brå maktovertakelse som i Russland.

Var Oktoberrevolusjonen i Russland 1917 en brå maktovertakelse? Eller var den en langsiktig prosess som inkluderte både februarrevolusjonen i 1917, hendelsene i forkant av utbruddet av første verdenskrig i 1914, den russiske revolusjonen i 1905, etc. Det disse historiske hendelsene viser, selv om Ola Innset ikke tar de med i sine betraktninger akkurat denne kvelden, er nødvendigheten av det langsiktige enhetsarbeidet; Det var kort med tid, og fyren er doktorstipendiat i historie, så dette med oppbyggingen i Russland regner jeg med han har kontroll på.

Siden det ikke finnes en politisk eller taktisk forskjell så bør de være i samme parti, sier Ola Innset. Han vil samarbeide med personer både på ytterste venstre fløy i Rødt og ytterste høyre fløy i SV; Demokratiet er ikke en arena hvor vi skal konkurrere mot hverandre i, men heller bruke som verktøy mot høyresiden. Et mål for oss sosialister er å vise at sosialisme og kollektivt samarbeid er veien å gå; Da kan Rødt og SV gå foran og vise vei.

To minutter med appell

Knut Fagerbakke (SV): Anerkjente Rødts ønske om å samarbeide med SV, MDG og Arbeiderpartiet. Ser for seg et samarbeid i de kommuner og fylker står med svakt utgangspunkt til å få mandat; Der de står sterkt, bør partiene stå alene; Om en sammenslåing skal skje så bør det skje som da SV ble til i 1975, og etterhvert bli til et parti som hvisker ut dem begge.

(Knut Fagerbakke. Foto: Twitter/KF)

Kari Kristensen (SV): Erkjenner at hun står uten verv, og beskriver seg selv som en håpløs romantiker; Realistene forteller henne om at samarbeid vil lede til fall og mindre økonomi for organisasjonen(e). Hun sier: Da hun gikk ut fra videregående trodde flere på Illuminati enn Jagland, 11. september var et angrep fra mars og Johan Goldens Det politiske parti var det eneste parti det var kult å stemme på. Eggen (Red.anm.: Tidligere trøndersk fotballpersonlighet) var viktigere en revolusjon.

(Kari Kristensen. Foto: Manifest)

Ragna Vorkinnslien (Rødt): Mener i motsetning til Ola Innset at det finnes store forskjeller. Hun virket å kommer med flere angrep mot sammenslåingstanken og SV i de første 30 sekundene av sitt innlegg enn det som kommer fra noen andre som tar ordet denne kvelden; Og innledningen var ikke mye lengre enn 30 sekunder.

(Ragna Vorkinnslien. Foto: Trondheim kommune)

Kommentar på innledningen:

Knut Fagerbakke (SV) prater godt og rolig denne kvelden; En helt normal kveld sammen med Knut Fagerbakke, med andre ord. Det bor en erfaring i herren som gjør at han i dette panelet kan fremstå som den det er mest nødvendig å lytte til; Samtidig så virker det nesten som om han har senket tempoet grunnet for mange slag fra sin tid i politikken; Klok av skade, så kan mer erfarne kamerater fort finne på å si: Det der har vi prøvd før – Uten å kalkulere inn Bob Dylans dialektiske vurdering «The times they are a’changin’» – evt. «I was so much older then. I'm younger than that now.»

Kari Kristensen (SV) beskriver virkeligheten bedre enn noen av de andre kandidatene i panelet; Selv om bildene hun beskriver fort kan bli avskrevet som «morsomme vittigheter», så må vi se virkeligheten inn i øynene; Den gamle garden av politikere her ytterst på venstre, har oppfostret dagens radikale basert på et fiendebilde som forsvant for 25 år siden; Og de som gikk ut fra videregående for 15 år siden, med håpløs avmakt og avpolitisert virkelighetsoppfatning, de har nå blitt godt voksne. Kari Kristensen var samtidig - overraskende nok -den eneste som nevnte klasseperspektivet når hun snakket.

Ragna Vorkinnsliens (Rødt) innlegg betegner ganske godt stemningen til resten av paneldeltagerne egentlig; Som selv om de argumenterer for et tettere samarbeid, er de egentlig i mot et tettere samarbeid? Selv Ola Innset; Det virker å være snakk om samarbeid på hans premisser, noe som hans artikkel fra Radikal portal bærer prege av; SV bør slå seg sammen med Rødt.

Unntaket var da Kari Kristensen, som virket å faktisk være villig til å ta fatt på det omfattende arbeidet et mer formalisert samarbeid vil føre med seg.

Kari Kristensen scorer 5, Knut Fagebakke en stødig 4’er, Ola Innset en ok 4'er – mest på kjendisfaktor - og Ragna Vorkinnslien en svak 3’er. (Det er ikke lov til å rulle lavere på terningen uten å bli usaklig, og 6’ere får vi vente med til revolusjonen er unnagjort og landet stabilisert. Alle blir uansett nedjustert til slutt.)

Et ubesvart spørsmål

Hva tjener vi på å være i to forskjellige partier, spør konferansier Jo Skorderud. Ingen svarer på dette; Enten så hører de ikke spørsmålet, eller så snor de seg unna; Mer sannsynlig: Debattanten etter første person svarer på det som ble sagt før hin fikk mikrofonen.

Både Knut Fagerbakke og Ragna Vorkinnslien deler et syn om at partiene ikke vil komme styrket ut av et samarbeid, at de vil miste en del ressurser og personer; Og ikke minst oppslutning. Kari Kristensens utviser derimot positivitet til sammenslutning, og er villig til å gå uroen rundt det å krangle frem hvem som skal sitte hvor.

For det vil jo bli en del krangling, vil det ikke? Når folk som setter kanskje seg selv over partiet og partiet over klassen skal være med å skape noe nytt? For både Rødt og SVs medlemmer kan det være positivt å ta disse kampene; Både for å se hvordan sine tillitsvalgte oppfører seg i en slik situasjon og for muligheten til å la de nødvendige gå ut for å hvile seg litt; Seks trinn ned i partifloraen.

Publikum slipper til

Peder: Påpeker at vi lever i en tid hvor NATO og USA er mer aggressiv enn noen gang. Vi har terrorisme, blodige konflikter i Midtøsten, som f. eks Syria. NATO omringer Russland. 300 soldater skal utplasseres i Trøndelag. Viktige kamper å stå sammen og kjempe mot.

Frode: Understreker viktigheten av å ha en tydeligere utenrikspolitikk. Venstresiden består av langt mer en to politiske partier; Det er personer og organisasjoner som er godt plassert på venstresiden, men står uten for de to respektive partiene. Et nytt parti vil skap en ny type entusiasme; Det er mye vanskeligere å melde seg inn i enten Rødt eller SV. Det er enklere for de som i dag står utenfor å bli med å forme og engasjere seg i noe nytt; Forutsetningene er nok best om en klarer å oppløse det gamle og skape noe nytt.

Olav: Påpeker at ingen virker å se noen fordeler, med unntak av Kari Kristensen ("Hei! Jeg sa det blir rot, at det blir vanskelig. Ikke at det var negativt")

Øyvind: Venstresiden har aldri vært så svak som nå. Klarer ikke å mobilisere mot krigen i Libya eller mot USA. Det er nok ytre forutsetninger som vil forme det fremtidige samarbeidet Påpeker at innad i partiene bedrives det stort sett flisespikkeri når det snakkes temaet samarbeid og sammenslåing.

Navnløs: Norge skiller seg ut fra fagbevegelsen i Europa, med en aktiv og sterk fagbevegelse, og i Norge er Trondheim mest radikal. SV og Rødt i Oslo kommer ikke til å slå seg sammen. Hva skiller Trondheim fra Oslo? Hvor mange andre plasser eksisterer slike fora hvor Rødt og SV kan sitte og diskutere enn i Trondheim? Etterlyser ett litt mer aktivist-rettet forum.

Odd: Vi må se muligheten. Det var 40 % som ikke stemte ved forrige valg, hvor mange av dem kan stemme på et nytt alternativ? Se på fremveksten av MDG, mange av de som engasjerte seg for dette alternativet er kritiske til fokuset på vekst og markedsliberalisme.

En ny runde hos panelet

Det måtte spørsmål fra salen til før fagbevegelsen i det hele tatt ble nevnt. Knut Fagerbakke (SV) mener det er viktig å få med fagbevegelsen i kampen. Det er vel snarere heller slik at fagbevegelsen må få med de politiske partiene?

Ragna Vorkinnslien (Rødt) bruker store deler av debatten på å kritisere SV og si hvor vanskelig med sammenslåing; hvor ulike partiene er. Kari Kristensen (SV) påpeker at Ragna Vorkinnslien kunne lagt til veldig mye mer, men avfeier det med bakgrunn i at vi må se fremover; Rødt vet ikke veldig mye om å være i posisjon. Det handler om å ha makt med tyngde i folkebevegelser; Jeg er ikke her for å forsvare karrieren til gamle stortingspolitikere, sier Kari Kristensen.

Hvordan skal en radikal venstreside forholde seg til posisjon?

Spørsmålet stilles av konferansier Jo Skårderud. Hvordan skal et samarbeid forholde seg til Arbeiderpartiet?

Knut Fagerbakke (SV) svarer med at vi må være villig til forpliktende samarbeid, men ikke for en hver pris. Med et blikk på SVs tid i regjering mener han at SV burde ha funnet en sak hvor de var villige til å gå ut av regjering. Det kan være godt å sitte i posisjon og få gjennomslag, men vi kan ikke sitte der for enhver pris.

Kari Kristensen legger til at brent barn bør jo sky ilden. Samtidig: Det er ganske ensomt å stå midt i en flyktningkrise og ikke engang å få støtte fra MDG; Vanskelig å måtte gå fra forhandlingsbordet sammen med FrP.

Fra salen:

Roald: Rosa elefanten; Sperregrensen?

Ivar: Diskusjonen rundt samarbeid starter i feil ende. Bør vi ikke helle snakke om strategien og hvilke krav vil vi stille?

Matilde: Hvordan skal en formidle et slikt samarbeid. Dere må gjerne samarbeide, men det er flere organisasjoner på venstresiden, burde vi ikke samarbeide med disse også; Blant annet Miljøpartiet de Grønne.

Frode: Følger opp: Tror dere velgerne skjønner hvorfor det er to partier på venstresiden?

Øyvind: Nei, det gjør de ikke. Hvorfor ble det Podemos i Spania? Det var ikke partiene selv, det var virkeligheten som innhentet partiene; Virkeligheten tvang dem til samarbeid.

Ola: Hvorfor skal disse to partiene kjempe mot hverandre? Det må nok gå mye verre før det kommer et samarbeid.

Foto: Trondheims Venstreside/JS)

Svar fra panelet:

Knut Fagerbakke (SV) mener at partiene nok må argumentere mot det borgerlige alternativet. Men partiene må gå til valg på egne program og be om mandat fra folket basert på dette.

Kari Kristensen (SV) sier hun ville ha følt seg som en hykler om hun skulle kjempe mot forskjellene mellom de to partiene. "Møter jeg en velger som sier de stemmer rødt, så sier jeg: Så flott da."

Vi må ha en plattform, sier Kari Kristensen. Det hadde vært lettere å droppe SV-logoen og heller gå med Attac-logoen på jakka. Det kan være partimedlemmer i SV som også er i mot at det skal komme flere innvandrere til landet. "Venstresiden er for snobbete, vi skal ikke bare ha marxist-leninister, eller...? Jeg vil ha både Pål Steigan og Bård Solhjell på laget mitt"

Ragna Vorskinslien (Rødt) mener det hadde vært kjekt om både Rødt og SV kunne ha vokst og utfordret Arbeiderpartiet, men det betyr ikke at vi burde slå oss sammen. Ragna Vorskinnslien påpeker at Rødt har en stabil velgermasse. De fortsetter å stemme på oss, sier Ragna Vorskinslien, men innrømmer samtidig at "Vi får heller ikke veldig mange flere"

Avsluttende kommentarer:

Ola Innset (Innleder/Rødt): "Jeg tror SV må komme på banen. Her må SV komme over storebror komplekset sitt." Ola Innset sier at de fleste som kommenterer hans uttalelser kommer fra partiet Rødt, og at SV-medlemmer virker fraværende

Ragna Vorskinslien (Rødt): Hadde vært hyggelige med et valgkampsamarbeid i form av møter, men det beste hadde jo vært aktivist samarbeid. Og vi må jobbe bedre med fagbevegelsen.

Knut Fagerbakke (SV): Felles møter. Felles engasjement. Fagbevegelse. Det er akkurat det jeg sa.

Kari Kristensen (SV): Tror på en felleskonferanse, som inkluderer alle de andre organisasjonene på venstresiden. Vi kan ikke kimse av de etablerte velgerne utenfor fagbevegelsen. Kari Kristensen var med å arrangere valgkampvaken den 14. september 2015 (På Blæst i Trondheim), hun erindrer at etter hvert som arrangementet vokste seg frem mot gjennomføring, så kom Arbeiderpartiet "med lua i handa" og spurte om de kunne bli med. Og vi sa ingenting, skyter konferansier Jo Skårderud inn.

Avsluttende bemerkning:

Det er verdt å merke seg at innen debatten ble åpnet opp for publikum var det ingen i panelet som nevnte viktigheten av å knytte bånd med fagbevegelsen; Og med unntak av Kari Kristensen, så var det ingen som benyttet ord som «klasse», «kapitalisme» og «klassekamp».

Sånn helhetlig så får paneldeltagerne en overfladisk 4’er på terningen; Lite nytt, men litt oppløftende like vel.

Det har vært lenge siden jeg har hørt noen fra SV si noe videre vettugt, så jeg vil helt på tampen inkludere to sitat fra sammenslåingsdebatten i Trondheim 13. oktober – begge fra Kari Kristensen:

"Vi må skape samarbeid hvor vi kan skape løsninger før revolusjonen, vi må være forut kapitalismen"

«Det gagner verken Rødt eller SV å drive en valgkamp for å markere forskjeller; For drømmen må være mer enn å skape en merkevare, og heller å skape en kamp mot kapitalen»

Hvordan det skal gå med en sammenslåing eller et samarbeid som fort kan risikere å være uten teoretisk forankring og nærmest avfeier fagbevegelsen som om de ikke finnes? Det vil fremtiden vise. Noen må i alle fall tørre å sparke det i gang; For selv om LO-toppene sitter sine styremøter i fanget på Arbeiderpartiet, så er jeg relativt sikker på at en ny konstellasjon til venstre for Arbeiderpartiet vil bli godt tatt i mot av både arbeiderklassen generelt og fagorganisasjonene lokalt.

Referat slutt