Sørkinahavet - Kinas ambisjoner

■ Sør-Kina-Havet er et stort og svært viktig farvann for nasjonene rundt og for den enorme skipsfarten som går gjennom området. Havet har rike forekomster av fisk og annet sjøliv. Man antar også at havbunnen inneholder mengder av gass, olje og mineraler. Havet danner en del av Kinas kystlinje og er derfor av avgjørende betydning for Kinas sikkerhet. Kina har for lengst krevd kontroll over en svært stor del av dette havområdet.

Kjell Jan Hammer
Andre nasjoner har også stilt krav om deler av samme havområde. Disse er: Malaysia, Filippinene, Vietnam, Brunei og Taiwan.

Havområdet har en del områder med mindre øyer: Paraceløyene, disse øyene ligger ca. like langt fra Kina som fra Vietnam. Kina har praktisert eiendomsretten i flere tiår og har den faktiske kontrollen over øyene. Spratlyøyene, ligger langt ute i Sør-Kina-Havet. Følgende gjør krav på øyene: Kina, Taiwan, Vietnam, Filippinene, Brunei, og Malaysia. Kina har praktisert eiendomsretten i flere tiår og har den faktiske kontrollen over øyene.

På flere av disse øyene har Kina anlagt maritime overvåknings- og kommunikasjonsstasjoner, kaier, landingsplasser for helikoptre og mindre fly. Flere av disse er fast bemannet og forsynes fra fastland.

■ Internasjonal havrett og FN
Vi må ikke glemme, at de fleste av internasjonale organer slike som FN, Verdensbanken, Pengefondet, Domstolen i Haag osv. er opprettet av de dominerende imperialistiske landene nettopp for å tjene deres interesser. Slik er det også med Havretten. Kina har derfor uttalt at hvis for eksempel FN går imot deres krav i Sør-Kina-Havet, vil de avvise FN. Verden er fortsatt skrudd sammen slik at disse internasjonale organene er under styring av imperialismen. Av og til blir de satt sjakk matt på grunn av veto-regler (Kina og Russland brukte veto i FN for å stoppe USA, EU, NATO, da de ønsket å gå inn i Syria militært)

Det finnes mange uløste og motsetningsfulle konflikter verden over mht. eiendoms-/rettighets krav over havområder, øyer og land. Nevner bare noen kjente: Nordpolen, Dronning Maud Land på Antarktis, Jan Mayen, Bouvetøya, Falklandsøyene rett utenfor Argentina, Sør Georgia, Grønland og Svalbard. Delingen mellom Norge og Russland i Barentshavet fulgte ikke helt prinsippet om 200 mils økonomisk sone osv. Kina er selvfølgelig klar over alle disse stridsspørsmålene. Og kan med rette påpeke at det ikke finnes entydige oppfatninger internasjonalt, om hva som skal gjelde for slike saker. Slik vil heller ikke imperialismen ha det, fordi, da kan man bli låst fast. Imperialismen lager sine regler slik det passer for dem. De andre nasjonene, har å bøye seg for imperialistenes regler og bestemmelser.

■ Kina er blitt mektig
Kina har et folketall 1.3 milliarder. Kina blir snart verdens største økonomi, større enn USA. De utvikler verdens mest effektive- og moderne produksjonsmidler dette pga. at de nettopp er blitt en stor industrinasjon og de utdanner millioner av svært dyktige fagfolk og forskere. Angående militært materiell, så er de stort sett på høyde med det beste i verden (ikke i mengde). De militære troppene er svært motiverte og disiplinerte. Kinas kommunistiske parti har stor og omfattende støtte og autoritet i eget land. Kina har derfor bestemt seg for å fortelle verden (imperialismen) at de vil være med å bestemme dagsorden dvs. hvilken retning verden bør bevege seg i. Og det er nettopp det Kina har gjort de siste årene: Dere må ikke komme her, å komme her!

USA: Kina er USAs mektigste- og vanskeligste motstander mht. å nå verdensherredømme og USA arbeider målbevisst for å innringe og utmatte Kina. De håper på at KKP råtner innvendig og går i oppløsning. Med kontroll over Kina er seieren innen rekkevidde. KKP vet dette, og de arbeider målbevisst for at dette ikke skal skje. KKP ønsker et vennlig og avklaret forhold til USA med gjensidig respekt for hverandre. Kina vil ha USAs makt og ønsker om makt, vekk fra Asia. Dette gjelder selvfølgelig også Sør-Kina-Havet. Husk bare på konsekvensen av da imperialistene blokkerte oljetransporten til Japan før andre verdenskrig.

Japan: Japan er USAs viktigste allierte i Asia. Japan er en stormakt både økonomisk og militært. Kina har i lengre tid med økende styrke, fordømt de Japanske krigshandlingene i Kina og i andre Asiatiske land og ber Japan om å erkjenne sine forbrytelser. Etter stor indre motstand, er Japan på gli i denne saken. Kina ønsker at Japan binder seg sterkere til utviklingen i Sør-Øst Asia.

Taiwan: Med rette, så ser Kina på Taiwan som en naturlig del av landet. En provins. Kina tar seg god tid til å integrere Taiwan. Og det er all grunn til å anta at det vil skje. Kina ser ikke på Taiwan som noe problem angående deres krav i Sør-Kina-Havet.

Vietnam: Vietnam har helt legitime krav (rettigheter) i havområdet. Vietnam har det sammen politiske samfunnssystemet som Kina (kommunisme). Vietnam har et litt problematisk forhold til Kina. Kina er så mye mektigere og det er derfor en viss “storebror effekt ” til stede. Kina og Vietnam hadde en militær konflikt mot hverandre etter at Vietnam gikk inn i Kambodsja og kastet ut Røde Khmer styret. Denne konflikten skapte vont blod mellom partiene. Kina har over flere år bygd opp vennskapet igjen mellom seg selv og Vietnam. Utviklingen mellom de to nasjonene blir bedre og bedre. Store samarbeidsprosjekter og omfattende kontakter på høyt nivå er under utvikling.

Filippinene og Malaysia: For Kina, ligger de største utfordringene her. Nasjonene har gode kontakter til USA og er bekymret over den økende styrken til Kina. Begge nasjoner har legitime krav (rettigheter) i havområdet. Begge nasjoner er også integrert i den store økonomiske utviklingen i Sør-Øst-Asia. Begge nasjoner vil ha store fordeler mht. å delta i det store maritime prosjektet til Kina: En topp moderne sjøvei (transportvei) i Sør-Øst-Asia.

Kinas ambisjoner: Kina har valgt å gå kraftfullt ut med sine krav i Sør-Kina-Havet. Kavene deres er store og omfattende og en kan sikkert mene at de er urettmessige. Men dette er ikke uvanlig internasjonalt. De fleste nasjoner, imperialistiske og ikke-imperialistiske nasjoner følger som regel denne linjen i innledende forhandlinger. Kina ønsker ikke-innblanding (av fremmede makter) i disse forhandlingene dvs. løsningen på rettighetene i dette havområdet, er en sak mellom de berørte kystnasjonene og ingen andre. Kinas oppfatning er at den beste løsningen er at de berørte kystnasjonene forvalter havområdet i fellesskap til felles beste. Denne løsningen ble ikke påpekt av den norske eksperten i Uriks-programmet til NRK. Det er jo forståelig, da det ikke rimer med Kina som en aggressiv- og truende nasjon.

Kilder: Xinhua og Geographica av år 2000.

Kan Kina og allierte nøytralisere USA- og NATOs aggresjon?

En trussel mot finanskapitalen i EU, USA og Japan

Kinas sterke utvikling økonomisk og politisk har ført til at verden nå deler seg i flere maktsentra dvs. USA og deres allierte greier ikke å dominere den politiske og økonomiske utviklingen i verden slik de har gjort bare for et par tiår siden. USA og NATO med sine imperialistiske militære angrep på en rekke nasjoner i Midtøsten har skapt seg selv alvorlige problemer som alle nasjoner i verden er vitne til. De har dratt seg selv inn i en hengemyr som vil koste dem dyrt politisk og økonomisk.

En dominerende imperialistisk blokk som opplever at verden er i rask forandring til fordel for andre maktsentra, vil selvfølgelig kjempe iherdig for å opprettholde sin gamle posisjon. Den dominerende politiske eliten i denne blokken (USAs regjering) handler etter instruks fra sin egen finanskapital. Disse folkene er fortsatt preget av gammel vane og tenkning. For å kunne dominere, så har det jo til syvende og siste vist seg at militær makt er det sikreste midlet. Men utfordringene er ikke lengre så enkle. Andre metoder må til: undergraving, manipulasjon, løgn og provokasjoner. Krefter inne USAs finanskapital og i det politiske miljøet vet dette.

Problemet er at Kina ikke er et lite og høyrøstet land som står alene. Kina er mektig og vokser raskere enn USA økonomisk. Landet styrker stadig sine posisjoner i alle land. Kina har også mange venner som er mektige med store og viktige naturressurser og industrielt potensiale. Dessuten så er Kina et ikke imperialistisk land (dvs. de ønsker ikke å dominere andre land og nasjoner). Naboland og verdens nasjoner opplever at dette er riktig og det skaper trygghet og vennskapelige bånd.

Ja, Kina er en trussel mot finanskapitalen i USA, EU og Japan. Kina legger heller ikke skjul på at landet ledes av et kommunistisk parti. Kina er inne i den første fasen av kommunismen (Karl Marxs definisjon). Selv kaller landet det for sosialisme med Kinesiske kjennetegn. Kommunistpartiet (KKP) har solid tillit og meget stor autoritet i folket. Kina er på veg til å fjerne all fattigdom blant befolkningen (1,4 milliarder). Målet er å greie dette innen feiringen av KKPs 100 års jubileum i 2021. I år 2049 (feiring av 100 årsdagen for revolusjonen) skal landet være en fullt utviklet velferdsstat. Kina har invitert alle land til å komme til Kina for å studere hvordan landet utvikler seg og ledes politisk. Erfaringer/kunnskaper som siden kan brukes i egne land. Politisk suksess for Kina vil være et svært alvorlig politisk nederlag for verdens finanskapital og det må derfor motarbeides og ødelegges.

Kina arbeider målbevisst og trenger ro i eget land og rundt seg selv. Landet ønsker ingen politiske/militære konflikter og lar seg ikke provosere. Uenighetene og motsetningene i Sør-Kina-havet viser dette til fulle. USA, godt støttet av Filippinene driver hele tiden med ulike provokasjoner som patruljering med topp moderne USA-krigsskip med atomvåpen og Filippinsk annektering av små øyer, øyer som har lagt under kinesisk kontroll/styre i mange tiår. Filippinene har sendt sine krav på Sør-Kina-havet til Domstolen I Haag. Kina mener at denne domstolen ikke kan avgjøre denne saken. Kina krever at striden om Sør-Kina-havet må løses mellom de nasjonene som har rettmessige krav til havområdet. Som kjent så har USA omringet Kina med militærbaser rundt om i Asia. Kina bygger ikke egne militærbaser i andre land. Men Kina er en sterk militærmakt med moderne militært materielt i alle våpen grener. De militære styrkene er godt motiverte til å forsvare landet. Kina vil ikke la seg provosere av USA/NATO. Men blir Kina angrepet, og det står klart i den internasjonale opinion at landet er blitt angrepet, så vil Kina slå hardt og kontant tilbake. Kina har moderne atomvåpen med avanserte styringssystemer både på land og til sjøs, disse kan nå mål både i USA og Europa.

SCO: I samarbeid med Russland har Kina bygd opp en forsvars- og sikkerhets organisasjon: Shanghai Cooperation Organization. Her er følgende medlemmer: Kina, Russland, Kasakhstan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Usbekistan. Observatører: India, Iran, Afghanistan, Mongolia, Hviterussland og Pakistan. Dialogpartnere: Aserbajdsjan, Armenia, Tyrkia, Kambodsja, Nepal og Sri Lanka. Samtaler om fullt medlemskap er startet med India, Pakistan og Iran. Kina har signalisert at de støtter opptak av Iran som fullt medlem av organisasjonen. Det er riktig som Jan Hårstad skriver i Friheten nr 12/2016 at organisasjonen skal ha et viktig møte 23 juni i år. Det blir spennende å se hva som kommer ut av dette møtet. I alle fall, så er denne organisasjonen en alvorlig og vanskelig utfordring for det aggressive og imperialistiske USA/NATO. Dette skaper alvorlig hodepine for Obama og Stoltenberg.

En atomkrig mot Kina vil utslette alle parter: USA, Europa og Kina. USA/NATO vet at de ikke kan nedkjempe Kina militært så de må finne på en annen måte å ødelegge landet på. Politiske provokasjoner av forskjellige slag er et av våpna de bruker: Filippinene i Sør-Kina-havet, Tibet, Taiwan og Nord-Korea. Økonomiske restriksjoner og handelshindringer er andre midler. Forsøk på å bygge nye imperialistiske handelsallianser i Asia og Amerika hvor Kina og deres venner utelukkes er et tredje våpen. Hvordan takler Kina dette?

De kinesiske myndighetene påpeker hele tiden ovenfor USA og EU at verdens nasjoner trenger samarbeid og ikke konflikt for å takle de enorme utfordringene som menneskeheten står ovenfor: Sult, fattigdom, miljø-ødeleggelser og ikke minst konsekvensene av klimaforandringer skapt av menneskeheten. Kinas mottrekk er å avsløre for hele verden hensiktene til USA og dets allierte at imperialistenes politiske og økonomiske løsninger ikke er i samsvar med verdens folk og nasjoner interesser men er svært skadelig og ødeleggende. Her har Kina og allierte en enorm mengde av dokumentasjon å ta av og mer kommer hele tiden til.

USA, EU/NATOs dominerende rolle på informasjonens område er kraftig svekket og vil bli ytterligere svekket av den voldsomme kommunikasjons utviklingen som Kina og Russland bidrar til med topp moderne satellittkommunikasjon. Kinas beidou (BDS) som tilsvarer USAs (GPS). Kinas topp moderne BDS skal dekke landets sikkerhetsbehov, kommunikasjon, transport, hydrologisk overvåking, værvarsling, oppmåling, kartlegging, geografisk informasjon osv. Systemet skal være ferdigutviklet innen 2020 og vil tilby tjenester til alle verdens nasjoner. BDS kan overvåke alle av USAs/NATOs bevegelser over hele verden.

Kina utvikler i et stadig høyer tempo sine politiske og økonomiske forbindelser med land over hele verden og demmer dermed opp for den vestlige imperialismens herjinger. Samarbeid er Kinas svar ovenfor USA og dets allierte ikke konflikt! Kina er tjent med samarbeid! Den som starter konflikten kommer til å få svi! Det vet finanskapitalen i USA.

Ja, Kina og allierte kan greie å nøytralisere USA og NATOs aggresjon!

Kina har erfaringer med lange strategiske politiske og militære marsjer de har forlengst startet den forhåpentligvis siste: å få slutt på Vestens 500 års undertrykking av verdens nasjoner.

Det er derfor svært viktig å drive et seriøst opplysningsarbeid i Norge om hva som hender/skjer i denne mektige og stolte nasjonen.

Kjell Jan Hammer

KONFLIKTER I SØRKINA-HAVET

Stormer vi mot nok en atom-krig?

I mellomtiden får vi høre om hvem som får gå på hvilket toalett i en amerikansk delstat.

10/5-16 navigerte USA nærmere krig. Landet er ikke fornøyd med kaos fra Afghanistan til Libya og trusler mot russisk grense. Washington beordret rakett-jageren USS William P Lawrence innenfor 12 nautiske mil av Fiery Cross Reef i Sørkina-havet. Skipet er bare 1 fartøy med a-våpen som US-flåten har utplassert i regionen. Som US- marinens avis Navy Times stolt rapporterte, 4/3: `US-marinen sender en armada til Sørkina-havet. Hangar-skipet John C Stennis, 2 jagere, 2 kryssere og flaggskipet til 7. flåte i Stillehavet seilte inn i de omstridte farvann de siste dagene. (..)Hangarskipsgruppen er siste maktbrynde i en spent region, der USA påstår Kina militariserer regionen for å beskytte sine store territoriale krav`.

Fiery Cross Reef er utposter i Spratly-øyene, etablert av Brunei (1), Kina (7), Malaysia (5), Filippinene (9), Taiwan (1) og Vietnam (21). USA-begrunnelsen for sin `siste fremvisning av makt` ble gitt av Pentagon. Talsmannen kunngjorde at USA utførte militære handlinger for å `utfordre overdrevne maritime krav` fra Kina, som etablerte base på Fiery Cross Reef for over 25 år siden. På møte i FNs Oseanografiske kommisjon i UNICEF i Paris, mars 1987 ble det avtalt å bygge vær-målere for å bistå global hav-forskning. Kina bygget 1 stasjon på Fiery Cross Reef i 1988. Flere år senere gikk USA for en militær `snuoperasjon` for konfrontasjon: Kina skulle ikke ha lov til å etablere noe i Sørkina-havet.

USA har ingen territorielle rettigheter i Sørkina-havet, 11.000 km fra egen vestkyst. Ingenting i internasjonal lov legitimerer ensidige militær `opptreden` mot Kinas tilstedeværelse der. 10/5 erklærte Pentagon at Kinas `overdrevne sjø-krav er i strid med folkeretten, som reflektert i Havrettskonvensjonen, dvs. tiltak som vil begrense navigasjons-rettigheter, som USA og alle stater har rett til å utøve`.

Havrettskonvensjonen (UNCLOS) er ratifisert av 167 land. Den fastsetter `rettigheter, plikter og jurisdiksjoner for maritime stater, definerer grenser for et lands sjøterritorium, fastsetter regler for transitt gjennom internasjonale streder, og definerer eksklusive økonomiske soner (EEZ) på en måte som er forenlig med fri ferdsel og overflyging`, og er i det store og det hele en beundringsverdig internasjonal pakt.

Men som med så mange internasjonale avtaler: Kyotoavtalen om klima, den internasjonale straffedomstol, konvensjon mot diskriminering av kvinner og konvensjon mot tortur, nekter USA å ratifisere traktaten, mens landet beordrer alle andre land å rette seg etter den. Når det gjelder internasjonal lov, nekter USA å tiltre en pakt som fastsetter retningslinjer for maritim transport. USAs forsøk på å begrunne handlingene de hevder er basert på bestemmelsene i Havrettskonvensjonen, blir dermed det rene nonsens. Det ville vært ekstremt morsomt om det ikke var så arrogant uforskammet og potensielt farlig.

29/3-16 sa sjef for USAs generalstab, general Dunford: `Kinesisk aktivitet i Sørkina-havet destabiliserer og kan utgjøre en trussel mot kommersielle handelsveier`, i sannhet en tåpelig påstand. Kinas militære tilstedeværelse på små bergknauser er minimal. Den skal heller av-skrekke utenlandske militære handlinger enn å true sivile skip. Hvorfor i all verden skulle det være en trussel mot kommersiell skipsfart? Kinas liv-linje er handel. De fleste av landets rå-varer og bearbeidede varer transporteres sjøveien til og fra. Det ville være galskap for Beijing i det hele tatt å vurdere å kutte egne handelsforbindelser. Hvis Kina ønsket en aggressiv og militær konfrontasjon, på linje med USAs atomvåpen-armada (Navy Times), ville ikke Kina ha grunn til å bruke knauser langs sine egne kyster. De ville gjøre det fra Hainan, hovedbasen til Kinas sør-flåte. Om de ønsket det, kunne de stenge Kinahavet for kommersiell skipsfart, men det vil være kommersielt selvmord.

Så hvorfor er Pentagon så konfronterende? Hvorfor sender militæret rakett-jagere og fly for elektronisk krigføring til områder som ikke har noe med USA å gjøre? Hvorfor bryster de seg med militær-makt for å true et land som ikke truer USAs sikkerhet? Mener de havområdene rundt Sør-Kina bør kalles det vestamerikanske havet?

Pentagons strategi er basert på Washington-doktrinen om `Snuoperasjon i Asia`, basert på en militær beleiring av Kina, slik amerikansk-styrt utvidelse av NATO truer Russland i Europa. Som det fremgår av Voice of America; `USA har flyttet flere soldater og militær-ressurser til regionen … Admiral Harry Harris, sjef for USAs Stillehavsflåte, sa at marinen allerede har brakt sitt nyeste og mest kapable militær-utstyr til området, som P-8 overvåking fly, LCV-skip for amfibisk krigføring, ubåter av Virginia-klassen, og nye amfibiske skip som USS America … Disse økte kapasitetene i Sørøst-Asia er supplert med store amerikanske militærbaser og utplasseringer i Guam , Japan og Sør-Korea`. (Det er om lag 800 amerikanske militærbaser og 350.000 uniformert personell i land over hele verden.)

USA har 1 problem: Hvordan reagerer Kina på Washingtons stadig konfronterende stil. Fordi Kina, som Russland, ikke vil godta mye mer provokasjon før landet reagerer militært, noe det synes som om Washington absolutt ønsker. USA fosser mot nok en krig, men nå blir det mye mer alvorlig for verden. Neste krig vil ikke føre til utvidelse av terror-nettverk eller ha ansvar for utallige millioner av desperate flyktninger. Den starter med et relativt lite sammenstøt, forårsaket av nærgående konfrontasjon og provokasjon fra US-skip -og fly. Sannsynligvis kan feilvurderinger fra bombastiske generaler og admiraler i Pentagon føre til at situasjonen fort kommer ut av kontroll. Så mye at det vil føre til en atomkrig.

Åpenbart vil ingen rasjonell person bringe sitt land nær en slik forferdelig skjebne. Men er de rasjonelle mennesker?

Brian Cloughley