Kvinner i landbruket

■ Kvinnen har alltid hatt en viktig plass i landbruket. Som følge av den teknologiske utviklingen etter andre verdenskrig kom en stadig nedbygging kvinners posisjon i landbruket. Mennene satte seg i førersetet når maskinenes tidsalder slo innover landbruket.

Margrethe Gaasland, tidl. ansatt i Norsk Bonde- og Småbrukarlag presenterte under Nei til EUs kvinnekonferanse Bonde- og Småbrukarlagets rapport om kvinnebonden. I sin innledning henviste Gaasland til landbruksforsker Reidar Almås' når hun beskrev ytterligere tre årsaker bak at Norge innen 1969 kun hadde 6,4 % -andel kvinnelige bønder: Avtausifisering - hvor bruken av den innleide arbeidskraften forsvant, av-tantifisering -hvor bruk av søsken og slekt ble tonet ned og sist Av-konifisering - hvor konen ble faset ut av landbruket på 70-talletOm kvinneflukten fra landbruket siteres Almås i artikkelen "Foreldra gir ikkje garden til odelsjenta" fra kilden.forskningsradet.no (informasjonssenter for kjønnsforskning)- at på 1950- og 60-talllet ble kvinnene «dytta» ut av landbruket, fordi den økte mekaniseringen gjorde det tradisjonelle kvinnearbeidet på gården overflødig. Senere ble de «dratt» ut, som følge av den store etterspørselen etter arbeidskraft i det offentlige helsevesenet og skoleverket.Odelsloven ble endret i 1974 til å gjelde for at alle barn født fra 1956 har odelsrett på gård. Dessverre har ikke andelen kvinner økt slik en kunne ønsket. Prosent andelene i 1969 var 6,4 %; i 1989 9,5 %, i 1999 12,9 %. En svak dobling på 30 år, ble etterfulgt av en liten økning på kun 1,1 prosentandel til 14 % kvinner som driver norske gårdsbruk i 2015. Landbruket blir for øvrig forsøkt nedlagt av de regjerende politiske krefter, rød som blå, og i perioden 1999 til 2010 mistet vi 22 600 kvinnelige årsverk innen landbruket.Tall fra Norges Bonde- og Småbrukarlag viser at 25 % av de norske gårdsbruk er eid av kvinner, og på mannsbruk legger kvinner ned en betraktelig mengde arbeid uten at dette kommer ut som en anerkjent verdiskapning. Kvinnelige bønder jobber i gjennomsnitt 29 timer per uke på gård, mannlige bønder 37 timer.I hodet til folk flest er bonden stadig i en mann. Det er viktig å skape økt bevissthet for kvinner i landbruket. Det er viktig å bruke tid og krefter på å snu kjønnsbalansen. Kvinner er mer opptatt av miljøvern, distrikts spørsmål og ressursutnyttelse. Kvinnebønder er mer opptatt av nytenkning, med et fokus på lønnsomhet og viktigheten av å ta alle ressurser i bruk.Landbruket endrer seg og blir mer multifunksjonelt. Landbruket skal opprettholde kulturlandskap, biologisk mangfold og bosetting og arbeidsplasser i distriktene. Foruten tradisjonell gårdsdrift blir nisjeproduksjon en stadig større del av driften innen norsk landbruk. Dette er både riktig og viktig, da er det nødvendig å sikre at vi får en økende andel bønder, og i sær styrke kvinneandelen. Hvordan skal dette skje?Rapporten Et landbruk uten kvinner (2015) - utgitt av Norges Bonde- og Småbrukarlag - gjør en kartlegging av årsaker til at ikke flere kvinner velger landbruket som yrkesvei.27 % av de som bruker odelsretten er kvinner, og samtidig: 90 % av odelsjenter får ikke teknisk opplæring fra foreldrene. Det er helt klart at det må komme på plass en kulturell holdningsendring, samtidig som at det er viktig å ha en sterk agronomutdanning for voksne. Det er enkelte fysiske forskjeller mellom menn og kvinner, men ingenting hindrer en kvinne å lære teknikk og reparere og operere maskinerBønder får ikke betalt for det arbeidet de legger ned. Folk sliter for å få endene til å møtes. I undersøkelsene som var med å la grunnlaget for rapporten fra Norges Bonde- og Småbrukarlag oppgav de fleste at de hadde jobbet mer på gården om det var lønnsomt. Det er vanskelig å kombinere gårdsdrift med det å ha barn, vanskelig å ha familie, og vanskelig å drive uten en partner. 80 % svarte at partnervalg var avgjørende i om kvinner overtok driftsansvaret på gård.Trygghet for familien er en av årsakene at kvinner jobber av gården, dette for å sikre en stabil inntekt for familien. På spørsmål om velferdsordninger for gårdsbrukene, som for eksempel ferie og foreldrepermisjon oppga 51 % at de var helt enig om at dette var problematisk å oppnå. 27 prosent sa seg delvis enig. Over 45 prosent svarer at det er en utfordring å få nødvendig kompetanse og opplæring. Rettighetene er der, men det tar tid og kan bli komplisert som bonde og selvstendignæringsdrivende. En tilbakemelding var at det tok to år å få utbetalt fødselspenger.Det er viktig å kunne tilby bistand til oversikt i velferdsordningene - særlig for yngre bønder. Bedre tilpasning ved behov for avløser er også viktig. Landbrukskontorene går imidlertid i motsatt retning, de blir mindre og ansvaret større. Det kan være kontor hvor to saksbehandlere er ansvarlig for å bistå 900 bruk.Mulighetene for fri er mindre enn i andre yrker, særlig i de første årene etter driftsovertagelse. Framtidsutsiktene er preget av usikkerhet, da det politiske landskapet er en utfordring. Men motivasjonen hos kvinner interessert i landbruket står sterkt; Viktigheten av å bringe videre tradisjoner, påvirkningen fra egen oppvekst, egne interesser og fokus på viktigheten av bærekraft og matsikkerheten er alle faktorer som spiller en viktig rolle for kvinner som kan se for seg å gå inn i næringen.Pågangsmotet blant både ungdom og kvinner er å tilstede for å berge det norske landbruket, og da må både tilrettelegging og de økonomiske resursene følge dette opp. Dette viser de sittende politiske ledelser - både til høyre og venstre – ved hver eneste korsvei at de ikke har interesse for å gjøre. NKP vil bekjempe denne utviklingen.

For bosetting, selvforsyning, kultur og miljø er landbruket av stor betydning; Det skaper også en betydelig mengde arbeidsplasser utenfor selve næringa. Det er også viktig at Norge skal være selvforsynt med mat. Samvirketanken står sterkt blant bøndene, og det virker som om det er bare bønder og kommunister som forstår denne tanken i dag. La landbruket leve - gi plass og støtte til ungdom og kvinner som vil gjøre jobben!