(5 - 17) Regjeringa har lagt fram Stortingsmelding 11(2016-2017), med undertittel «endring og utvikling, en fremtidsrettet jordbruksproduksjon».

Og resepten fra regjeringen er klar, større enheter, mindre styring, mer marked, og ikke minst mindre bruk av handlingsrommet som er mulig i henhold til WTO. La det være helt klart, om regjeringen med en fremtidsrettet jordbruksproduksjon mener en styrking av det norske jordbruket, så er meldingen en skivebom.
I kapittel 2, Verden i endring, beskrives de utfordringene jordbruket globalt står overfor. Her heter det at «Landbruket leverer grunnleggende varer som mat, energi og materialer. Tilgang til nok og trygg mat for et ernæringsmessig fullgodt kosthold er en stor utfordring globalt. Både tilstrekkelig produksjon og fordeling av produksjonen, er sentralt for å møte denne utfordringen. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen må øke med rundt 60 pst. innen 2050 for å møte etterspørselsveksten globalt. FNs klimapanel viser til at reduserte avlinger som følge av klimaendringer allerede er et faktum.» Videre fremheves det at ekstremvær i perioder har ført til en dobling av prisen på sentrale matvarer på verdensmarkedet. FNs klimapanel påpeker at klimaendringene er forventet å svekke matsikkerheten. OECD advarer mot en utvikling hvor få land står for den globale forsyningen av sentrale matvarer. Det kan innebære en risiko, ved naturkatastrofer og eventuelle eksportrestriksjoner.

Det vises i samme kapittel til flere FN-rapporter som peker på at «mulighetene for produksjonsøkning må sees i sammenheng med et økende press på naturressursgrunnlaget. Med forventet økning i etterspørselen etter mat, antas det at etterspørselen etter vann vil øke med 55 prosent frem til 2050. Rundt 52 prosent av matjorda globalt er karakterisert som moderat til alvorlig utarmet. Matsikkerhet er en menneskerettighet, nedfelt i FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Rundt 800 millioner mennesker er i dag rammet av sult og underernæring globalt. Dette er en liten nedgang fra 2008, hovedsakelig grunnet velstandsvekst i folkerike land som Kina og India.»
Det er gledelig at antallet mennesker som har for lite mat er sunket, men likevel i mye mindre grad enn det FNs Mattoppmøte satte seg som mål i 1996. Målet var å halvere antall sultne i verden fra 842 millioner mennesker til 421 millioner mennesker innen 2015. Samtidig må det konstateres at utviklingen går i feil retning i områder i Afrika. Der er det blitt flere mennesker som lever med daglig sult, og det er blitt flere land hvor matsituasjonen er kritisk. Flere millioner mennesker på verdensbasis dør fortsatt hvert år av sult og sultrelaterte sykdommer. Ifølge Utviklingsfondet er det nok mat i verden hvis man deler antallet kalorier som produseres på antall mennesker i verden.
I jordbruksmeldingen slås det fast at bare tre prosent av Norges areal er jordbruksareal. Av dette arealet er igjen en tredjedel kornareal. Det er derfor illevarslende når vi siden 1999 har hatt en reduksjon i jordbruksarealet på hele 528000 dekar. Den samme utviklingen gjelder for jordbruksareal i drift. Siden 2001 er det i snitt vært en reduksjon på 46800 dekar årlig. Mye av dette arealet er tungdrevet. Ser vi til Sveits så gis det mer støtte for å drive arealer som er tungdrevne, for eksempel der det er bratt. Dette kunne vært en vei å gå i Norge også.

Siden 2006 har den årlige importen av jordbruksvarer steget fra 26 milliarder kroner til 59 milliarder kroner i 2015. Dette har også negative konsekvenser for norsk matvareindustri. Hjemmeindustriens andel har i løpet av noen år falt fra 90 til 80 prosent av markedet. Det betyr flere tusen tapte industriarbeidsplasser. Regjeringa påpeker at det er et ubenyttet handlingsrom i WTO til å øke tollsatsene, men vil ikke benytte dette blant annet av hensyn til våre handelspartnere. Det er også mulig å gå over til prosenttoll istedenfor kronetoll, fordi det vil gi økt beskyttelse for norske produkter. Det var for øvrig en endring fra kronetoll til prosenttoll for noen år siden, som fikk dagens regjeringspartier til å reagere negativt. Dermed avslører dagens regjering at den er mer opptatt av våre handelspartnere enn norsk matvaresikkerhet og norske arbeidsplasser.
Regjeringen mener mer konkurranse og mindre styring er veien å gå for økt produksjon. Ser vi på økningen i arbeidsproduktivitet i norsk jordbruk siden 2005, har den vært på over 40 prosent. I samme periode har den for fastlands-Norge vært på om lag 8 prosent og for norsk industri på om lag 13 prosent. Denne utviklingen har vi sett under et regime som dagens regjering mener er kritikkverdig.

... les resten i FRIHETEN - i Narvesen, BuyAndRead eller abonnement!