(22 - 2017) Sommeren 1873 ble det holdt en internasjonal maleriutstilling i Wien. Henrik Ibsen (1828-1906) var til stede, ikke med sine malerier og karikaturtegninger, men som dansk/norsk jurymedlem; et arbeid Ibsen fant meget interessant, men overmåtelig trettende.
Marion Bertnzen Koksvik
Fikk Russland være med på utstillingen? Ville sensuren tillate det? Jo visst! Men først ble de russiske malerier vist frem ved en stor utstilling i moskva og så internasjonalt i keiserbyen Wien.
Det mest oppsiktsvekkende her var at Ilja Repin (1844-1930) ble presentert med en dristig og modig folkelivsskildring i et maleri, som hadde tittel ”pramdragerne på Volga” (1873).
Motivet er grupper av forhutlete proletarer på rekke, som sleper barker/prammer i lange tau oppover elven volga. for et slavearbeid!
I fremste rekke til høyre i maleriet ser vi et lyst ansikt som skiller seg ut fra alt det mørke i bildet. er det ilja repin?
Fjodor Dostojevskij (1821-1881) oppsøkte selvfølgelig utstillingen i moskva og skrev etter besøket i tidsskriftet ”medborgeren” (Grazdanin) karakteristikker av de beste bildene. Han uttaler seg om Vasilij Perovs maleri ”Jegere som tar seg en hvil”, Arkhip Kuindsjis ”Utsikt til innsjøen Valaam” og Vladimir Makovskijs ”Elskere av nattergal-sang”.
Som vi kan lese ut av titlene på maleriene, er dette tradisjonelle bilder som ikke oppskaker tilskueren, og tilskueren kan forlate utstillingen med vanlige kjedelige sinnsro.
Hva skriver Dostojevskij om det kontroversielle maleriet ”pramdragerne på Volga”? Forbausende nok ikke om knutten, som fordommene i vesten har så lett for å forbinde med proletariatet i Russland. vi observerer heller ikke denne lærpisken noe sted i maleriet, uansett hvor mye vi leter.
Vi hadde kanskje ventet et budskap med ”hammerslag” fra den lidenskapelige Dostojevskij om hvor elendige og ulykkelige pramdragerne er? Nei! Tvert om! Og nettopp her viser geniet Dostojevskij hvor originalt han tenker!
Dostojevskijs fremstilling av pramdragerne på Volga er preget av en optimisme, respekt og ikke minst av kjærlighet.
Dostojevskij hyller mennene i maleriet og skriver bl. a. følgende: ”… praktfulle skikkelser: De to forreste pramdragerne smiler nesten, i hvert fall gråter de slett ikke og tenker i det hele tatt aldeles ikke på sin sosiale situasjon… Disse forsvarsløse mennesker. du kan ikke stoppe ved dem uten å bli glad i dem. Denne gruppen av pramdragere vil du drømme om senere… Du vil huske dem om femten år. Men hadde de ikke vært så naturlige, så uskyldige og så enkle, ville ikke maleriet gjort så sterkt inntrykk… ”.
Til slutt i rapporten skriver Dostojevskij: …”ingen av pramdragerne roper til tilskuerne fra maleriet: ” Se hvor ulykkelig jeg er, - du er skyldig overfor folket…”.
For en sensitiv leser er det kanskje dét Dostojevskij i sin karakteristikk ikke skriver om pramdragerne, som gjør mest inntrykk? Nettopp dét får oss til å tenke nye tanker og dermed gi oss nye opplevelser og fantasier.
Ilja Repins ”pramdragerne på volga” fikk en hedersplass på den internasjonale maleriutstillingen i wien! kanskje ikke uventet?
Ibsen sto ved et vendepunkt i 1873. Han var 45 år gammel og midtveis i livet. Han hadde skrevet 14 skuespill, bl.a. ”Brand” (1866), ”Peer Gynt” (1867) og ”Keiser og galilæer” (1873). hva nå, store dikter? Hvor går veien videre?
møtet med motiv og menneskeskildring i russisk maleri utløste åpenbart en fornyet skaperkraft og frigjorde et totalt nytt og ”moderne” landskap i ”lokomotivet” Ibsen. i dag vil vi kanskje kalle det en ”aha-opplevelse”.
Fire år senere i 1877 kommer nemlig skuespillet ”samfunnets støtter”, som er ”startskudd” for den lange rekken av 12 realistiske samfunnsdramaer, som ”Et dokkehjem” (1879), En folkefiende” (1882) og ”Hedda gabler” (1890).
”En folkefiende” ble i 1891 oversatt til russisk i tidsskriftet ”Artist”. i Russland gjorde skuespillet furore og utløste ovasjoner.
Ilja Repin skrev bl. a ”… det er ikke skapt noe lignende i moderne drama i inneværende geniale århundre… ”en folkefiende” er like betydningsfullt som shakespeares ”Julius Cæsar”...
Litteratur: Martin Nags arkiv