Så gikk det som fryktet, Arbeiderpartiet sikret flertall for EUs tredje energimarkedspakke. Over halvparten av Arbeiderpartiets drøye to hundre ordførere, mange kommunepartier og fylkespartier i Arbeiderpartiet advarte mot ACER. LO vedtok å si nei til å tilslutte seg det overnasjonale organet ACER. Stortingspartiene Rødt, SV og SP argumenterte mot å vedta den tredje energimarkedspakka. KrF signaliserte etterhvert at partiet ville følge Rødt, SV og SP i sin stemmeavgivning. Til tross for dette allierte Arbeiderpartiet seg med Høyre og Frp i Stortinget og sørget for norsk tilslutning til Acer.
Nå er det ikke første gang denne trepartialliansen i norsk politikk sloss sammen for å få gjennom markedsliberal politikk fra EU i Stortinget. Det samme skjedde både med EUs tjenestedirektiv og EUs vikardirektiv. Her hadde også LO klare vedtak mot begge direktivene. Men denne gangen var motstanden innad i Arbeiderpartiet enda større, noe som ga håp om et flertall på Stortinget mot EUs tredje energimarkedspakke.
Siden den interne motstanden i Arbeiderpartiet var så stor, ble det nødvendig for ledelsen å ta noen grep. Landsstyret i Arbeiderpartiet vedtok åtte krav som måtte få tilslutning fra regjeringen før Arbeiderpartiet kunne gi regjeringen sin støtte.
1 Det skal være nasjonal og samfunnsmessig kontroll over vannkraftressursene.
2. Det offentlige eierskap til norske vannkraftressurser skal ligge fast, og minst to tredjedeler skal være offentlig eid.
3. Norsk fornybar kraftproduksjon skal bidra til økt verdiskaping og sysselsetting i Norge og til å erstatte fossil energi med fornybar energi.
4. Norske myndigheter skal ha selvstendig kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, herunder avgjørelser knyttet til industri og utkobling av kraft.
5. Beslutninger om eventuelle nye utenlandskabler skal fortsatt være en suveren beslutning fattet av norske myndigheter og erfaringene med de to kablene som nå bygges gjennomgås før nye utenlandsforbindelser kan vurderes.
6. Eventuelle nye kabler skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
7. Statnett skal eie og drifte alle framtidige mellomlandsforbindelser. Dette skal inntas i energiloven.
8. Flaskehalsinntektene skal fortsatt kunne benyttes til å redusere nettariffene så vel som til vedlikehold og utbygging av det norske strømnettet.
Både statsminister Solberg og olje- og energiminister Søviknes har sådd tvil om punkt fem vil bli etterlevd. Sistnevnte minister har understreket at søknaden fra North Connect skal behandles etter gjeldende regelverk, ettersom søknaden allerede ligger på bordet.
Selv om Arbeiderpartiet har blitt enige med regjeringen om disse punktene, så vil dette være en avtale som kun forplikter i denne stortingsperioden. Etter stortingsvalget i 2021, vil en ny regjering selvsagt ikke være forpliktet av denne avtalen.
Landsstyret i Arbeiderpartiet satte «også som et ufravikelig krav, dersom stortingsgruppa skulle gå inn for å slutte seg til EUs tredje energimarkedspakke, at en eventuell videre utvikling i EUs regelverk på energiområdet ikke kommer i strid med de overnevnte krav. Dersom dette skulle inntreffe må det medføre at Norge umiddelbart reserverer seg fra og sier nei til dette avtaleverket. Denne forutsetningen må vedtas i Stortinget».
Denne forutsetningen ble ikke vedtatt i Stortinget. Riktignok blir EU gjort kjent med de åtte punktene og Arbeiderpartiets «forutsetning», men i praksis vil ikke det ha noen betydning for EU. Og forutsetningen vil selvsagt heller ikke binde fremtidige storting eller regjeringer. Arbeiderpartiets avtale med regjeringen er rett og slett som skrift i sand.
Arbeiderpartiets ledelse har flere ganger sagt at vi må stole på partiet i denne saken. Nå har jo partiet en lang liste med lovnader og forutsetninger, helt tilbake fra EØS-debatten i Stortinget i 1992, hvor lovnader og forutsetninger ikke har overlevd konsekvensene av EØS-avtalen. Og som selvsagt ikke har ført til noe annet enn prat om å utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, og at partiet skal lytte mer til vanlige folk, partimedlemmer og fagbevegelsen. Det opplevde vi denne gangen også.
Nå er kampen mot EUs tredje energimarkedspakke slett ikke tapt. Island skal nemlig også behandle saken. Motstanden på Alltinget er stor. Dersom ett av de tre EØS-landene ikke vedtar pakka, da stopper prosessen opp. Det kreves nemlig enighet mellom de tre EØS-landene. Så det kan bli Island som i praksis setter en stopper for det norske vedtaket om å tilslutte seg det overnasjonale organet ACER.