Arbeiderpartiets landsmøte med venstrevri?

Tvert om. Det er politikken som føres som skal karakterisere politikeren, ikke klassebakgrunnen. Allikevel er det en forskjell på en person som har vokst opp i en arbeiderfamilie hvor levekårene er avhengige av lønningsposen og en annen som har fått inn kapitalismens fortreffeligheter gjennom morsmelken. Lønn i motsetning til utbytte gjennom aksjer og eiendom er forskjellige ting når behovene i hverdagen skal dekkes. Marxismens allmenngyldige regel om at menneskets bevissthet og tenkning formes av det materiell, ytre miljøet – levevilkårene - og hvordan vi handler under disse. Vi kan derfor slå fast at når ledelsen i et parti har en solid borgerlig bakgrunn vil de ha borgerlige tanker. En skal lytte lenge og ofte til arbeiderklassens meninger, granske sine borgerlige holdninger og fordommer mot lønnsarbeiderne, for å stå ærlig og overbevisende i sine politiske utspill til vanlige mennesker. Også Støre skal veies og måles etter handlinger og ikke verbale besvergelser. På landsmøtet poserte han statsmannsaktig og retorisk talentfull. Konkrete løfter om å ta i mot økt antall flyktninger fra Syria, støtte til en palestinsk stat, utvikling av helhetsskolen, heroin til behandlingsresistente narkomane og oppheving av kontantstøtten, var oppløftene. Generelt snakk om løfter om reversering av endringer i arbeidsmiljøloven, stopp i privatisering innen helse og omsorg og statlige selskap og bedre miljøvern, får vi ta som bonus dersom de settes ut i livet. Støre er kritisk til helsereform, kommunereform og politireform da de fører til sentralisering. Han konkluderte med at vi må tilbake til de gamle verdiene. Vi ser ikke bort fra at partilederen har sopt noe av sitt borgerlige tankegods ut av sitt tenkeloft og fra andres hoder i Folkets Hus. Også blind høne kan finne korn. Men hans løfter er kortsiktige og rettet mot neste stortingsvalg i 2017. De som har opplevd sosialdemokratiets politiske historikk vet at de sverger til ideologien om at «bevegelsen er alt, målet er intet» (Edv. Bernstein). Alle partier med samme sosialdemokratisk varemerke i Europa har i ført til en styrking av kapitalismen og svekkelse av arbeidernes lønninger, de eldres pensjoner, kutt i syketrygd, større arbeidsledighet og til grove angrep på og knusing av fagbevegelsen. Under de rødgrønnes regime i 8 år fortsatte prosessen. Allerede under Gro Harlem Brundtlands 3 regjeringsperioder fra 1981 ble dørene åpnet for en slik skadelig politikk. Den blåbrune regjeringen kan i dag uhindret spasere gjennom portene og fullføre sin arbeiderfiendtlige politikk.

Støres tale var først og fremst en tale tilpasset et snarlig valg, ikke for framtiden. Med ryggen til SV og åpne armer mot sentrum ga han noe til liberalere, de grønne, distriktene og kristenfolket. Det er klart hva partiet har i bakhodet når målet er å skifte flertallet om to år. Venstre og Krf. skal slite med å påstå at de får en bedre deal med Frp. på flere av partienes kjerneområder, bortsett fra arbeidspolitikken. Ap. har brukt tiden godt i opposisjon til å nyorientere seg i landskapet for å justere kursen på viktige områder etter sine år med sin versjon av borgerlig politikk. I sin tale nevnte lederen ikke én gang noe om arbeiderbevegelses maktforhold, kamp mot kapitalkreftene, eller solidaritet og samarbeid med underpriviligerte grupper. Det var ropende taushet å høre om enslige foreldrene økonomiske elendighet, minstepensjonistene, de arbeidsløse og permitterte, ungdom uten framtid, de fattige barna, tiggerne og husløse.

Støre sa at under den rødgrønne regjeringen hadde Norge oppnådd svært gode samarbeidsrelasjoner med Russland om Nordområdene. Dette ligger nå dødt under vår borgerlige regjering. Men han sa ingenting om at landets største parti, og sannsynligvis neste regjeringsparti, vil kreve en gjenoppliving av samarbeidet, og hvordan de vil, nettopp i disse kald krigs-tider, påny knytte gode og tillitsfulle forbindelser østover. Hans eneste samarbeidstanker dreide seg om samarbeid i NATO for økt militær opprustning. Han repeterte kaldkrigerne i NATOs mantra om at Russland var en fare for og trussel mot vår sivilisasjon. Noe annet samarbeid finnes ikke i Ap. for tiden og , heller ikke i Støres hode i øyeblikket. Ikke ett – 1 – ord om samarbeid for fred, avspenning i en atmosfære dominert av kaldkrigs retorikk. Nok en gang vil vi si: Skam og skandale at han, nå 70 år etter, ikke ga honnør til Den Røde Arme for frigjøringen av Europa fra nazismen og vår nordligste landsdel fra Hitler-Tyskland.

Når «venstresidens avis», Klassekampen skriver at «Arbeidarpartiet sitt landsmøte vel radikalt i alle dei store sakene», kan vi være enige i det. Så lang i ord. Det mangler noe vesentlig i venstresidens avis, når de tilsynelatende stopper med dette. De justeringene som landsmøtet foretok tilbake til gode kjernesaker vi hadde allerede for 40-50 år siden, er ikke radikal politikk. Det er valgtaktikk etter at arbeiderpartiet selv foretok konservative «reformer» med tilbakeskritt i helse og omsorg, pensjoner, undervisning, asylpolitikk, statsbedrifter og statsinstitusjoner og ressursforvaltningen. Vi mistenker at dette «valet» er et planlagt, strategisk tilbaketog for å vinne et valg og ikke noen fundamental ny og banebrytende politikk. Noe særlig mer opptatt av valg 2017, mistenker jeg ikke Støre for å være. Det gleder meg om jeg tar feil. Men med en ideologi som står for: «bevegelsen er alt, målet er intet». Da blir politikken i beste fall etter orienteringen: »veien blir til mens man går», uansett retning.

Vi står foran en 1.mai-fering. Den står i arbeiderklassens og dens kamporganisasjoners navn. Den står for fred, frihet og sosialisme mot krigstrusler, kapitalistisk åk og det rike mindretallets styring og kontroll over flertallet. Vi ønsker alle en vellykket og solid feiring av denne kampdagen.