(16 - 2017) Ifølge et oppslag i Klassekampen hevder Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre at «sterke, nesten naturgitte krefter skyver Norge mot større forskjeller.» Arbeiderpartiets leder mener derfor at det blir vanskelig å hindre større forskjeller.
Etter andre verdenskrig var Arbeiderpartiets målsetting et sosialistisk samfunn, som skulle nås gjennom politiske reformer, deriblant nasjonal planlegging og styring av økonomien. Denne politiske målsettingen skulle bli radikalt endret. I 1957 ble Romatraktaten undertegnet av de 6 første landene som skulle inngå i Fellesmarkedet, eller det som i dag er EU. Ragnar Frisch, som for øvrig skulle bli den første som mottok Nobelprisen i økonomi, beskrev i oktober 1961 på en god måte hva Romatraktaten egentlig betød, og hva den på sikt ville føre til.
«Roma-traktaten har i sine generelle avsnitt klart oppstilt som siktemål en etappevis sammensveising av medlemslandene på nær sagt alle områder. Jeg skal ikke her gå inn på disse politiske, kulturelle og militære siktemålene for organisasjonen, men holde meg til det økonomiske og sosiale.
Det vesentlige i det økonomiske og sosiale problemet er at Roma-traktaten både etter sin ånd og sin bokstav- så langt bokstavene i det hele tatt sier noe- er et storstilet forsøk på å gjenopplive og styrke det en kunne kalle det uopplyste pengevelde, dvs. ordningen med frie markeder, fritt slag for storfinansen både innenfor det enkelte land og landene imellom, fri etableringsrett, det rene pengeøkonomiske profittmotiv som ledetråd for hva som er de «beste» investeringer osv. Dette uopplyste pengevelde var den ordningen som i sin tid avløste kongens opplyste enevelde. Pengeveldet skulle virke så automatisk at det ikke trengte noen opplysning.
De bitre økonomiske og sosiale erfaringer i siste halvdel av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet, og særlig den forferdelige depresjonen og arbeidsløsheten i nesten alle land i 1930-årene, tvang statsmennene, ja selv konservative økonomer, til å innse at det trengtes modifikasjoner i det uopplyste pengevelde. Det førte i flere land til en mer eller mindre utbygd nasjonal planlegging med aksentuering av sosiale velferdssynspunkter.
Roma-traktaten er en reaksjon mot dette. Roma-traktaten har i sine vedtatte artikler formulert gjenopplivingen og styrkingen av det uopplyste pengevelde som sitt bærende og avgjørende prinsipp. Det er dagdrømmeri å tro noe annet.» Videre skrev Frisch at «Det er min- og Leif Johansens-(medlem i NKP og senere professor i økonomi, min merknad) dypeste overbevisning at det uopplyste pengevelde aldri vil kunne sikre en stø økonomisk vekst og et sosialt rettferdig samfunn. Og dessuten må det uvegerlig føre til store sosiale urettferdigheter.»