• Hjem
  • Leder
  • Leder: Støre har hengt lista høyt
 Ap leder Jonas Gahr Støre på Fellesforbundets landsmøte. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Ap leder Jonas Gahr Støre på Fellesforbundets landsmøte. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

De som hadde håpet at Fellesforbundets landsmøte skulle gå inn for å skrote EØS-avtalen ble nok skuffet. For fire år siden manglet det noen få stemmer på at landsmøtet hadde gjort et slikt vedtak. I mellomtiden har Transportarbeiderforbundet gått inn i Fellesforbundet. Som kjent så var Transportarbeiderforbundet mot EØS-avtalen. Medlemmene her har kanskje mer enn de fleste kjent på kroppen EØS-avtalens mange negative utslag. Så det var nok flere som øynet muligheten for at Fellesforbundet denne gang ville si nei til EØS-avtalen. Slik gikk det ikke. Med 300 mot 218 stemmer ble det et forholdsvis klart flertall for en utredning om alternativer til EØS. Arbeiderpartiet kan gå med på en utredning av handlingsrommet, men en utredning om alternativ til EØS har Støre tydelig avvist. Arbeiderpartiet stemte tidligere i år mot SVs forslag om utreding av alternativer til EØS. Så hvordan vil Støre følge opp dette vedtaket fra Fellesforbundet? I sin tale til landsmøtet sa Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre at hovedproblemet er dagens regjering. Han lovet landsmøtet en storrengjøring i arbeidslivet dersom valgresultatet i stortingsvalget i 2021 fører til at Arbeiderpartiet inntar regjeringskontorene. Støre viste også til at regjeringen i fjor led nederlag i saken om innstramninger i arbeidsmiljøloven om innleie, og at Erna Solberg har uttalt at det var hennes største nederlag som statsminister. Det Støre ikke sa var at det var Senterpartiet med Lundteigen i spissen som hadde gjort en meget solid jobb i nevnte sak. Og forslaget som fikk flertall var langt svakere enn det Senterpartiet hadde fremmet. Men så langt som Senterpartiet ville gå ønsket altså ikke Arbeiderpartiet. Støre sa heller ikke noe om at sosial dumping bredde om seg også da de rødgrønne satt med regjeringsmakt i åtte år. Innleie fra bemanningsbyråer har langt på vei erstattet faste ansettelser mange steder. Dessuten er det kommet fram at mange omgår likebehandlingsreglene ved innleie, samt at det foregår mye ulovlig innleie. Derfor har regjeringen sendt forslag på høring for å endre arbeidsmiljøloven. I sitt svar skriver Arbeidstilsynet blant annet: «Arbeidstilsynet er positive til tiltak som skal bidra til å redusere bruk av ulovlig innleie. Forslag om å gi Arbeidstilsynet økt myndighet på dette feltet kan i seg selv gi en preventiv effekt, ettersom det medfører en oppdagelsesrisiko og mulige negative sanksjoner. Men forslaget innebærer også noen utfordringer i hva som kan forventes av Arbeidstilsynet og hva vi vil være i stand til å avdekke av bevisste brudd eller ulovlige omgåelser. Videre er vi noe i tvil om forslagene slik de er nå er tilstrekkelig til å faktisk redusere ulovlig innleie eller brudd på likebehandlingsreglene, eller sette Arbeidstilsynet tilstrekkelig i stand til å gjennomføre effektive tilsyn.» Dette styrker kravet fra Fellesforbundet om at bemanningsbransjen skal avvikles i sin nåværende form, og at arbeidsformidlingen blir en sterkere offentlig oppgave. Men om Støre og Arbeiderpartiet vil gå så langt er et åpent spørsmål. Gahr Støre hevdet også at vi har et handlingsrom innenfor EØS-avtalen. Nå er det ikke så mange som har sett noe til dette handlingsrommet. Arbeiderpartiet har i sak etter sak alliert seg med Høyre og Fremskrittspartiet i Stortinget for å få vedtatt direktiver som fagbevegelsen ikke har ønsket. Riktignok stemte Arbeiderpartiet for å bruke reservasjonsretten mot EUs tredje postdirektiv. Men det var fordi et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte stemte for det, ikke fordi det var et ønske i partiledelsen. Støre trakk også fram i sin tale at Arbeiderpartiet ville stemme mot EUs fjerde jernbanepakke. Det er flott, men Støre sa selvsagt ikke at Arbeiderpartiet i regjering hadde sørget for at EUs jernbanepakker 1, 2 og 3 i sin tid ble implementert i Norge. Arbeiderpartiets leder sa også at arbeidslivspolitikken skal utformes i Norge, og at EUs arbeidslivspolitikk er et gulv. Nå kan dette i høyeste grad diskuteres om det er fullt ut mulig å utforme arbeidslivspolitikken i Norge på selvstendig grunnlag, om vi legger erfaringene til grunn. ILO 94, som i Norge er kjent som forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontakter, ble svekket fordi ESA mente den var i strid med EUs konkurransevilkår. Svekkelsen skjedde mens de rødgrønne satt med regjeringsmakt. Holshipdommen satte en stopper for de registrerte havnearbeidernes fortrinnsrett til lossing og lasting, selv om dette også var en ILO-konvensjon. Og ESA overstyrte høyesterettsdommen om reise, kost og losji, og fastslo at dette ikke kunne allmenngjøres, selv om denne har vært en del av verkstedoverenskomsten siden den ble inngått i 1907. Vi har også flere tariffavtaler som er allmenngjort. Men siden det bare er minstelønna i de aktuelle tariffavtalene som kan allmenngjøres, så har vi likevel sett en omfattende lavlønnskonkurranse som har satt press på lønnsnivået i flere bransjer. Innenfor transportsektoren har undersøkelser vist omfattende problemer med ulovlig lav lønn, noe som medfører at transportbransjen raseres. Og selv med sterk økning av kontroll ved grensene, så vil det være vanskelig å avdekke doble kontrakter. Såkalte paybackordninger er også vanskelig å avdekke. På et seminar i regi av Fafo Østforum tirsdag 8. oktober, sa forbundsleder Anita Johansen i Norsk Arbeidsmandsforbund at payback (arbeidstaker må betale tilbake deler av lønna) skjer i mye større grad enn vi klarer å dokumentere. Vi må også minne om at det i EØS-debatten i Stortinget i oktober 1992 ble debattert om arbeidslivet ville bli påvirket av EØS. Her sa Jens Stoltenberg (A): «Også i denne EØS-debatten har motstanderne av EØS-avtalen påstått at avtalen vil undergrave norske velferdsordninger og norske lønns- og arbeidsbetingelser. Det er ikke riktig. På godt og vondt vil disse områdene i all hovedsak være upåvirket av en EØS-avtale». Og statsråd Gunnar Berge (A) fulgte opp: «Flertallet mener videre at slik fri bevegelse for personer neppe vil skape store problemer. Dette fordi det forutsettes at personer som tar permanent opphold i Norge, innretter seg etter norske lønns- og arbeidsvilkår. Det understrekes samtidig at det er viktig å sikre at heller ikke midlertidig arbeidskraft på kortvarige oppdrag får dårligere vilkår». Arbeiderpartiets bagatellisering av EØS-avtalens negative påvirkninger av arbeidslivet, og partiets historie ved ukritisk å akseptere alt som kommer fra Brussel er solid. Støre har derfor hengt lista høyt ved å love storrengjøring i arbeidslivet innenfor EØS-avtalens rammer.

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Gahr Støre og økte forskjeller

Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet																											Berit Roald / NTB scanpix

(16 - 2017) Ifølge et oppslag i Klassekampen hevder Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre at «sterke, nesten naturgitte krefter skyver Norge mot...


Støre, Solberg og Macron = sant

Støre, Solberg og Macron = sant

Historien har vist oss at franskmenn er lett-antennelige. Og denne førjulsvinteren brøt det løs igjen. I uke etter uke har det stormet. Hundretusener...















Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lang historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Odd Jarl Gerhardsen Redaktør: Terje Bjørlo Nett: 

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2023 - Republisering