(Birgit Skjæret - nettutgaven - juli 2011) Overvåket av gudenes tempel vrimler de i Atens gater. Det stolte folket som i disse dager har kastet den første stein mot kapitalismens kyniske lakeier. Opprørets time har kommet og det greske folket viser vei.

Ansiktene deres er like hvite som Akropolis marmorsøyler. Innsmurt av et stoff for å hindre kjemikalier å trenge inn i huden. De har munnbind og provisoriske gassmasker. De ser ikke vakre ut, men deres gjerning er ikke bare god, men nødvendig for den videre eksistens som verdige mennesker.Ikke bare for de hardt prøvede grekere, men også for det europeiske folket som i dag lider under kapitalismens trykk eller vil komme til å gjøre det i nær framtid.

De er vår alles fiende. De som eier bankene i EU og kynisk krever at et folk som allerede er tappet for det meste, skal betale for det pokerspill de høye herrer har bedrevet. Hvis ikke kommer riset bak speilet fram, og det mektige EU-trollet truer med konkurs. Denne rikmannsklubben som stiller krav for å redde bedriften Hellas slik at kapitaleliten fortsatt skal bestå. De narrer folket til å tro at det er til de alles beste, og at de må løfte i flokk. Men folket lar seg ikke lure. De har knyttet nevene og kommer ikke til å gi seg før parlamentet er styrtet. Styresmaktene har mistet folkets tillit.

Ikke alle har våget seg inn i kampens hete. Men de som har vært der, lar være å fjerne hvitfargen og går gjennom gatene med maskene under haka eller dinglende rundt håndleddet. Det er tegnet på at de har gjort sin plikt, hvor skremmende den enn måtte være. Zyntagmaplassen foran parlamentet ble flerret av skarpe smell fra røyk- og flashbomber, og politiet brukte tåregass villig vekk, uten å ta hensyn til hvem det gikk ut over. Det lød taktfaste rop blandet med skrik fra enkelte. Søpelkasser ble påtent, for noen vil alltid starte bråk i slike situasjoner og dermed ødelegger de for alle de fredelig og motiverte demonstrantene. Men det ble hevdet av flere at poltiet selv sendte sine provokatører, slik at de kunne forsvare bruken av kjemikalier mot folket. Det ble også observert bråkmakere som hadde kommet direkte ut av en politibil.

En generalstrek er ment å lamme samfunnet, men det gamle og stolte Aten var heller ikke noe lysende eksempel før streiken. Byen virket forfallen og skitten. Søppelet fløt og alt for mange butikker og kafeer var stengt og oppgitt. To dagers generalstreik forandret ikke dette bildet av en by i depresjonens tegn. En gang kontinentets stolte midtpunkt. Nå en levning av det den engang var. Men folket er det samme. Deres mot og stolthet er fortsatt levende, og de gir ikke opp. La de være et eksempel til etterfølgelse for oss alle. Det er alle tenkende menneskers ansvar å redde Europa fra katastrofen i kapitalens tegn. Det greske folket viser i disse dager hvordan det skal gjøres.