Sauen følger flokken

(12 - 2017) Jeg har et bilde på netthinnen som aldri blekner: Som guttunge opplevde jeg en flokk sauer som ble drevet gjennom byens gater på vei til slaktehuset. Plutselig stakk en av dem ut av kolonnen, og tok strake veien ned mot torget. Et kort lykkelig frihetens øyeblikk vil jeg tro før motet sviktet og den tverrkastet  og travet tilbake og sluttet rekkene. Det var stort sett det siste den gjorde her i livet.
Siden har jeg sett mangt et utslag av bevisstløs autoritetstro  - både blant dyr og mennesker. Fatale reaksjoner med katastrofale resultat til følge. Politikkens verden er full av dem. Fra de mest uhyggelige til de mer banale.
Denne våren ser vi opptakten til begivenheter som for meg gjenoppfrisker barndommens opplevelse utenfor byens slaktehus. Denne bevisstløse tro på at ledersauen kan veien og har kunnskap og makt til å lede oss andre trygt inn i framtida.
På mine trakter av landet er scenariet tydelig: Amerikanske marinesoldater - tre hundre og tretti i  tallet - preger til tider det lokale gatebildet. En liten flokk javel - men snart skal de bli flere. Mange flere. Snart skal Midtnorge bli et sentrum for massiv opprusting skal vi tro amerikanerne.
Representanter for verdens største krigsmakt - med appetitt på norsk territorium - har iverksatt en strategi som i all enkelthet  dreier seg om en total innringing av russisk territorium. Krigsveteraner med stjerner på brystet har sett på kartet og lagt sine planer. Fra nord til sør - fra øst til vest plopper det opp amerikanske baser med kanonløpene vendt mot Moskva. Norge er en aktiv part i denne innringingsstrategien, og i hjertet av svineriet ligger Trøndelag.
Ledersauen i Washington forteller oss at dette er veien å gå. Men garanterer oss ikke trygghet. Her er det ikke lenger snakk om NATOS speiderløfte - en for alle og alle for en. Her er det snakk om politisk forføring  - et livsfarlig militært spill - basert på den samme opprustingsideologi som bygget den kaldeste delen av den kalde krigen. Og våre politiske ledere galopperer bevisstløs etter - og vi etter dem. Saueflokken i menneskeham.
Det faller tydeligvis ingen inn å forestille seg at maktmennesker bak Kremls murer misliker det som skjer. Ingen bekymrer seg tydeligvis om den gamle sannhet om at opprusting og militarisering på en front nødvendigvis vil føre til tilsvarende øvelser på den andre siden av skigarden.
Det var dette som i “gamle” dager dager kaltes terrorbalansen. Den gang ga slike tilstander frostrier blant folk flest. Vi marsjerte ikke i flokk på vei til slakterhuset. I min by - og en rekke andre byer - marsjerte tusenvis i protest da den daværende Ap-regjering åpnet for lagring av såkalt amerikansk forsvarsmateriell i midtnorske fjellhaller. Men den gang ble vi forsikret; det var ikke snakk om noen endring av norsk basepolitikk. Det var ikke snakk om å åpne våre grenser for amerikanske soldater.
Men vi trodde ikke på dem. Vi demonstrerte og samlet langt over 100 000 underskrifter til protest. Den gang skapte folkets reaksjon rystelser i  regjeringskvartalet og på Youngstorget.
Denne vinteren og våren viser at vi hadde rett. Nå er de her, og amerikanske elitesoldater hevder bramfritt at det vil de fortsette med. Regjeringen, godt assistert av Arbeiderpartiet, har det travelt med å bortforklare bruddet på norsk basepolitikk som i sin tid ble meislet ut av regjeringen Gerhardsen. Det var den gang det ble slått fast at Norge ikke tillot fremmede baser på norsk jord. I dag er det nettopp det vi har.
For å bortforklare opptrappingen og den akselererende internasjonale spenningen mot en ny kald krig har regjeringen funnet opp den forunderlige definisjonen at en base er en samling krigere med FAST tilhold i landet. Når amerikanerne denne våren har samlet en flokk elitesoldater på Værnes flystasjon er de mer som gjester å regne. Og som et gjestfritt folk tar vi selvsagt imot dem med åpne armer.
Nå er det ikke mitt budskap at vi skal oppfordre til uhøflighet. Men det er et annet tema. Jeg er overbevist om at det finnes millioner hyggelige amerikanere. Men vi snakker ikke om noen gjestevisitt av begeistrede turister. Vi snakker om en krigsnasjons forsøk på massiv militarisering av allierte verden rundt.
President Trump har sagt det rett ut: Han refser saueflokkene sine og forlanger at vi pinadø må  skjerpe oss. Krigskassene må fylles. Og vi løper i flokk med NATO-generalsekretær, regjering og Arbeiderpartiet i spissen. Det faller ingen inn å bryte ut.
For ca 35 år siden, da amerikanerne første gang kastet sine øyne på Midtnorge og Værnes ble det tent varder landet over. Det var den gang.
I dag jubles det. Lokalpolitikere med dollartegn i øynene er oppløftet. Det blir liv og røre i kommunen. Pengene strømmer inn. Det lokale næringslivet følger febrilsk opp med refrenget i visa til Vidar Sandbeck: “Kroner en, kroner to, kroner tre”. Det klinger i kasse-apparater.
Motkreftene er stille. Kanskje finnes de ikke lenger? Jeg vet ikke, men vi handler som min barndoms sau. Det virker tryggest i flokken. Tror vi.