Så har vi det gående igjen

For seksten år siden sprakk boblen: Lund-kommisjonen slo fast at Politiets Overvåkingstjeneste - POT - som det het den gang, hadde brutt norsk lov i sin vedvarende klappjakt på kommunister og andre venstreorienterte.

Christian Larssen

Avsløringen og “rettsoppgjøret” som fulgte var befriende og de mest optimistiske blant oss trodde at ryddearbeidet var en engangsjobb. Overvåkerne i statens tjeneste måtte ha lært leksa si: Det straffer seg å misbruke demokratiets spilleregler.

Beviset for den “endelige” seieren materialiserte seg i form av erstatning, en slags  “plaster på såret” for de verste utslagene av grov urett mot enkeltmennesker.

I dag ser vi at vi var passe blåøyd den gang. Det skulle bare gå seksten år før det ble avdekket nye ulovligheter innen samme etat. Like grove og arrogante, og de har vart i årevis.

----------------------

Forrige gang ulovlighetene ble rullet opp var det fanatisk jakt på kommunister og andre venstreorienterte som førte overvåkerne på ville veier. Arbeidet den gang var målrettet og systematisert, rettet mot enkeltmennesker som våget å stå oppreist under den kalde krigen. Denne gang dreier det seg om flypassasjerer. Ingen konkrete. Det er snakk om å registrere så mange som mulig. Tanken bak er tuftet på ideen om at det muligens kan skjule seg en og annen terrorist eller andre potensielle kriminelle blant dem. 

Det ble registrert nærmere en million navn hvert år før bobla sprakk og avslørte et sinnrikt “bokholderi” der personlige detaljer ble lagret i overvåkingspolitiets PCer. Muligens er de til og med havnet i datamaskiner som er åpne for politifolk flest med teknisk gangsyn.

Forskjellen på årets skandale og den som rystet kongeriket for 16 år siden er påfallende: Den gang ble det brudulje. Ofrene ble tatt på alvor og samfunnstopper var rause med unnskyldninger i øst og vest. Slik sett var det et anstendig oppryddingsarbeid.

Denne gang lister man  seg på gummisåler - iallfall så langt i prosessen. All ære til SV og stortingsrepresentant Petter Eide som reagerte spontant og som har krevd at alle som er ulovlig registrert denne gang må få vite det, om det så betyr at hundretusener må tilskrives.

Det er helt uakseptabelt at politiet har kartlagt mine feriereiser og at jeg da er registrert i et politiregister, slår Eide fast.

-----------------

Det var det stortingsoppnevnte kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene  - EOS-utvalget - som denne gang slo alarm. Det skal de ha all ære av, men når det kommer for dagen at utvalget allerede i 2014 ga PST beskjed om at praksisen med å samle inn informasjoner om nordmenns flyreiser var ulovlig - uten at noe skjedde, burde alarmen ba gått for lenge siden.

PST fortsatte  - ifølge utvalget - ufortrødent sin ulovlig praksis.

Og hva sier så PST om det? Det er en misforståelse, sier PST-sjef Hans Sverre Sjøvold, og fortsetter:

Det er ikke slik at vi har registrert hver og en som  har reist med fly. Det har vært målrettet søk i disse passasjerlistene. Men vi har oppbevart listene for lenge, og det beklager vi sterkt.

Hva  betyr så det: Jo, det er riktig at PST årlig sikrer seg navnene på om lag en million flyreisende, og at listene blir gransket for å se om det dukker opp mistenkelige navn blant de reisende.

Større er ikke “misforståelsen”: Tilfeldige navn samles inn og listene sjekkes for å finne brodne kar. Men det er jo nettopp det som er overvåking!

Dette mente vi at vi hadde rett til å gjøre, hevder PST-sjef Hans Sverre Sjøvold. 

Derfor ga politiet blaffen i EOS-utvalgets pekefinger i 2014. Politiet var ganske enkelt uenig med det organet som skulle passe på dem, og fortsatte ufortrødent med sitt.

Og de vil ytterligere fortsette:

 Det er et ønske fra vår side å få legal tilgang til det, men det har vi ikke j dag, og det må vi forholde oss til, sier Sjøvold til NRK.

Mye tyder imidlertid på at situasjonen - i  bakrommene - oppfattes som noe mer alvorlig enn det som er kommet fram. Selv en notorisk forsvarer av PSTs gjøren og laden, Høyres Michael Tetzschner, uttrykker seg varsomt når han rykker ut i felten denne gang:  Han nøyer seg med å stresse behovet for et repareringsarbeid “dersom  tilliten til PST skal opprettholdes”.

Men kommentaren er symptomatisk for Stortingets forhold til de hemmelige tjenestene. Slik har det vært i hele etterkrigstiden.

Vi som har levd en stund husker alle mantraet under den kalde krigen. “Det norske folk er IKKE gjenstand for generell overvåking”.  Og maset fra samfunnsautoritetene  vedvarte helt til det ble klart at; jo, selvsagt ble vi overvåket.

Og  nå har vi det gående igjen. Ulovlig overvåking, men denne gang mottatt med ukledelig taushet. SVs initiativ møtes med et skuldertrekk. 

Siste ord er riktignok ikke sagt. Saken dukker opp igjen på nyåret, men ganske sikkert innen de rammer Tetzschner har skissert: Det må startes et reparasjonsarbeid “dersom tilliten til PST skal opprettholdes”.

Og han fortsetter:“Jeg sier opprettholdes, for vi kan gledes oss over at vi har en  etterretningstjeneste som stort sett holder seg til lover og regler!

Så er det sagt, og det vil bli gjentatt: Vi har et politi som STORT SETT holder seg til loven!