«Revolusjon» i sommersol

Kommunevalgkampen er allerede i gang. Panikken har begynt å spre seg blant styringspartiene på Løvebakken. Det glefses blant “venner” i regjeringskvartalet. Situasjonen burde vært den rene desserten for opposisjonen med en regjering som tydelig er i ferd med å råtne på rot. Men slik er det ikke. Arbeiderpartiet - landets største “opposisjonsparti” - fomler rundt i et politisk vakuum, kjemisk fritt for alternativ tenkning. En forunderlig situasjon i en tid da en tilnærmet ”revolusjonær” situasjon rammer kongeriket.

Anført av - blant andre - den lille øykommunen Frøya går utkant-Norge ut i vindmølle-strid. De finner seg ikke i å bli valset ned av et storsamfunn som fnyser av naturverdier som er en del av folkesjelen i kyst-beltet. Maktmennesker svarer med å hyre politifolk som “kjeppjager” bygdefolket. Vindkraftutbyggerne betaler.
Folk i dress med asfalt under skosålene stiller seg uforstående til et raseri som vekkes av  180 meter høye vindmøller i et flatt kystlandskap, bygd i den hensikt å eksportere lokale verdier i form av elektrisk strøm til utlandet.