■ 11. september 1973 rullet skuddklare tanks gjennom gatene i Chiles hovedstad Santiago mens jagerfly kretset over sentrale bydeler. Kort tid etter var presidentpalasset skutt sønder og sammen. Slik ble demokratiet knust. Med aktiv bistand fra USA hadde general Augusto Pinochet iverksatt et blodige kupp i det søramerikanske landet som tre år tidligere hadde valgt marxisten Salvadore Allende til president.

Dette valget var grunnen til det som skjedde. Slike politiske avvik ville USA ha seg frabedt rett utenfor egen stuedør, og et av Sør Amerikas mest bestialske regimer ble etablert. Et militærregime som førte til 17 års terror og 70.000 myrdede chilenere, mens nesten en million mennesker flyktet til utlandet.

En av de drepte var folkesangeren, kulturarbeideren og kommunisten Victor Jara. Særlig levendegjort her til lands gjennom Lillebjørn Nilsens visekunst. I 1975 kom visa som skulle få enorm symbolsk betydning for ungdom på norsk venstreside i årene som fulgte.
Vi var mange som sang Jara den gang, og ennå flere lyttet, lyttet, og lyttet til det gripende budskapet i Lillebjørns vise:

«På et stadion i Santiago står sangeren Victor Jara
tatt til fange av junta-soldater
som frykter hans sang og gitar.
Uten fingre, med innslåtte tenner,
«soldater må passe sin vakt».
Trassig synger han for sine venner,
en sang fylt av hat og forakt.

Det gikk ikke så mange dagene etter kuppet før forlydender spredte seg verden over om at kuppmakerne ikke bare hadde torturert Victor Jara. Soldatene hadde myrdet ham på bestialsk vis. Han skulle ha vært blant de 6000 sosialister og kommunister som var stuet sammen på en fotballstadion i Santiago, og der skulle han ha blitt skutt.
Men til tross for at Victor Jaras skjebne var kjent skulle det gå hele førti år før morderen
– en tidligere offiser i Pinochet-hæren - ble trukket for retten. Det skjedde nylig i Florida i USA der han hadde levd siden 1989, beskyttet av sitt amerikanske statsborgerskap.

Nå var imidlertid alle smutthull tettet, og retten vedtok at ex-offiseren skulle utleveres til Chile der det allerede er tatt skritt for å rettsforfølge tidligere junta-folk. I tillegg til utleveringen ble han også dømt til å betale en erstatning på 28 millioner dollar til Victor Jaras 88 år gamle enke.
Dermed er det vi «visste» blitt offisiell sannhet selv om det i over førti år mer eller mindre vellykket er blitt benektet, bortforklart eller forsøkt dysset ned.
General Pinochet var tross alt USAs mann, han var politisk «fredet» og kunne herje med sitt eget folk i 17 år før han måtte vike for demokratiske krefter. Men selv da var han beskyttet, og døde i 2006, 91 år gammel uten noen gang å bli trukket for retten.

Men så heldig var ikke offiseren som utførte udåden, og takket være rettspapirene vet vi nå eksakt hva som hendte på Santiago fotballstadion 15. september 1973:

Det startet med at visesangeren ble ført til et rom der løytnant Pedro Barrientos Nunez beordret en håndfull soldater til å torturere ham på det grusomste.

Fingrene ble brukket. Han skulle ikke få spille mer. Tennene slått ut. Han skulle ikke synge mer. Torturen foregikk i dagevis og ble først avsluttet ved at løytnanten ladet revolveren sin med en kule, og presset skytevåpenet mot Jaras bakhode. En makaber variant av russisk rulett. Slik ble Victor Jara myrdet.
Men den avskyelige handlingen sluttet ikke med dette. Løytnanten kommanderte deretter fem av soldatene til å skyte sangeren ytterligere førti ganger før liket ble dumpet på gata utenfor stadionmurene.

Historien om Victor Jara kunne ha endt slik. Han kunne ha delt skjebnen til tusenvis av andre anonyme drepte chilenere hvis han ikke var blitt funnet og gjenkjent av venner og familie.
I stedet ble mordet en internasjonal belastning som skulle forfølge Pinochet-regimet gjennom 17 år, og i tillegg fremstå som en dokumentasjon på USA-støttet statsterrorisme.
Og for oss som levde oss inn i Victor Jaras sang som unge, formidler fortsatt Lillebjørn Nilsens verselinjer et budskap som aldri vil bli glemt:

På et stadion i Santiago
mistet sangeren Jara sitt liv.
I triumf fjernet bødlene kroppen
og tørket sin blodstenkte kniv.
Victor Jara, din sviktende stemme
bar høyt over trommenes smell!
Og vi skal love deg aldri å glemme!
Sangfugl fra Chile, farvel!