Noe skjer i kongeriket

Jeg sitter og leser lokalavisas skandaloppslag om Folkets Hus i Trondheim: Drømmen om byens nye storstue, en kongress-sal som skulle bygges på taket av arbeiderbevegelsens massive hovedkvarter midt i byen har havarert. Planene tørket bort etter hvert som millionene forsvant.

Oppslaget sto på trykk samme dag som media nok en gang flommet over av krise-nyheter: Inspirert av en sladrebok som i stor grad er bygd på anonyme kilder, fikk vi en repetisjon av den giftige borgerkrigen i Arbeiderpartiet. Nok en gang konfronteres vi med Jonas Gahr Støres påståtte elendige lederskap, og blant kopi-nyhetene sniker det seg inn at partiets nestleder i løpet av slagsmålet hadde truet med å trekke seg. Ja, ja, hva så? Verden ville nok ha overlevd det og, tenkte jeg, og fortsatte lesningen av nye pikanterier:

Frp-leder Siv Jensen uttrykker tilfredshet med at hennes nære medarbeider og dobbeltmoralist, stortingsrepresentant Mazyar Keshvari har sagt seg villig til å “medvirke til å rydde opp” etter at han ble avslørt som svindler. Jøss, tenke seg til. Han sier seg villig til å hjelpe med oppryddingen etter å ha innrømmet tyveri av 290.000 kroner! Penger “stjålet fra fellesskapet”, som det vanligvis heter i Frp-kretser. Penger han bevisst har hentet ut i form av godtgjøring for tjenestereiser han aldri har gjennomført!
Keshvari er forresten mannen som nylig kalte Knut Egil Hareide for “Judas”, fordi han hadde gjort seg skyldig i det “ultimate forræderi” ved å nekte å dele regjeringstaburetter med Frp.  Men nå høster mannen altså partikollegiale godord fordi han raust nok er villig til “å samarbeide” med stortingets organer for å rette opp sin variant av det “ultimate forræderi”. Og det får han blant annet fra finansministeren som selv er kommet i søkelyset etter at hun leide en “hytte” i mangemillionerklassen av milliardæren Johan H. Andresen. En “hytte” med ny peis og nytt bad, til en leiepris langt under markedsverdi som det heter. 40.000 kroner året skal hun betale.

Det får meg til å tenke på minstepensjonisten jeg også leste om forleden. Hun må ut med 120.000 i årlig i husleie for en leilighet på 47 kvadratmeter! Etter dette utlegget har hun 5000 kroner måneden å leve av.
Men apropos bekjentskaper i milliardærklassen: Skandaledøgnet var ikke slutt med dette. Fra Nordland drypper også interessante nyheter: Der hadde et oppdrettsselskap - gang på gang - gjennom ti år - fått utbyggingsønsker avslått av miljømyndighetene. Så havnet det plutselig en hemmelig pengegave på kontoen til Frp og Høyre. Selvsagt benektes sammenhengen kontant, men merkelig nok snudde regjeringspartiene på femøren og flagget grønt for oppdrettsgiganten. Det var den miljøstriden.
Og endelig: Journalister har ifølge NRK avdekket verdenshistoriens største svindel utført av banker og finans-topper i en rekke europeiske land. Jeg skjønner det dreier seg om toppfolk all den stund det nevnes beløp på over 500 milliarder kroner!  Bare i Danmark er det snakk om 16 milliarder.

Norge er også rammet får vi vite. 580.000 kroner er “vippset” bort, mens forsøk på svindel av 350 millioner ble stanset av myndighetene. At norske skatteytere denne gang slapp med å subsidiere sjampanje-elitens vellevnet med “småpenger” skal visstnok skyldes at våre regler og rutiner er langt bedre enn de vi finner i Europa, fortrinnsvis i EU.

Det skal vi være glade for, men dette resonnementet etterlater seg ubesvarte spørsmål: Hvem har gjort seg skyldig i den norske varianten av denne mega-kriminaliteten? Hvem er disse anonyme  som angivelig ble stoppet i sine forsøk på å delta i den internasjonale mafiafesten? Er noen siktet, er noen straffet?

Det kan være at jeg ikke har fulgt med i timen, men er det virkelig mulig at svindel av mange hundre millioner skattekroner er en pytt-pyttsak? Jo, kanskje er det mulig. Det sto iallfall ikke et ord i min avis da det ble kjent at finansspekulanter og europeiske gigantbanker hadde svindlet til seg over 500 milliarder kroner. At de også har operert i Norge møtes tydeligvis med et skuldertrekk i “pene” kretser.

Dette er altså et gløtt av virkeligheten en høstdag i vårt lille post-sosialdemokratiske land:

En håndfull byråkrater som mister kontrollen og søler bort noen fagforeningsmillioner blir gjenstand for fem siders nyhetsoppslag.
En Frp-spiss med millioninntekt som stjeler av folks skattepenger høster godord fordi han innrømmer hva han har gjort, og hvitsnippspekulanter som raner fellesskapet for gigantbeløp sklir fortsatt rundt i samfunnet med blank fasade etter at de er avslørt.
Og endelig: En av våre store laksekonserner smører regjeringspartier med hemmelige pengegaver og plutselig og umotivert overkjøres miljømyndighetene.
Var det dette samfunnet 68-erne drømte om å skape?