Denne forsommeren kan Fremskrittspartiet markere et aldri så lite jubileum. Det er 45 år og et utall av rause løfter siden Hundeavisens redaktør,  Anders Lange, erklærte krig mot det meste som befant seg til venstre for ytre høyre her til lands og sparket i gang etterkrigstidens merkeligste politiske korstog i form av sitt private politiske parti.
Et parti som seinere skulle utvikles til dagens Frp, som periodevis har lokket til seg en betydelig skare tilhengere ved hjelp av luftige og mørkeblå utspill. Stikkord er kamp MOT skatter, avgifter og innvandring, og FOR bilister, eldre og privat eiendomsrett. Historien er interessant, men lett gjennomskuelig.
-------------------
La meg starte med Anders Langes kronglete vei til Løvebakken for 45 år siden. Kronglete fordi det verktøyet han valgte måtte fortone seg som Norges mest uryddige politiske struktur på den tiden. Han gjorde i alle fall ikke markedsføringen enkel ved å presentere et partinavn på hele 12 ord: ”Anders Langes parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep”.
Jeg har selv hatt nærkontakt med denne underlige mannen. Han har sveipet varemerke nummer en - sverdet - over mitt røde hode mens han nippet til sitt varemerke nummer to - egglikøren. Fykende forbannet på allehånde sosialister som stjal pengene fra gode borgere og sølte dem bort på lathanser. Jeg var ikke et sekund i tvil om at han mente det han sa, men gudene skal vite at jeg grøsset over budskapet.
Men aggresjonen smuldret. ”Hunde-guttene” søkte etter hvert ly i sine hundehus, og jo nærmere maktens tinde partiet kom, jo mer pyntelig ble budskapet. En ny og mer beleven generasjon rykket inn.  
Etter hvert ble det tydelig at deres ambisjon lå i å utvikle partiet til en form for politikkens dr. Jekyll og mr. Hyde. Fremst en smørside der overbud og flørt med folk flest fikk store velgergrupper til å tro at dette var et parti med ærlige aktører - i motsetning til ALLE  andre. Men diskret i bakgrunnen; en vrangside som viste forakt for de svakeste blant oss, alt fra enslige mødre til flyktninger og innvandrere.
“Smørsidepartiet” lovet skatte- og avgiftslettelser for “folk flest”, mens vrangsiden, eller “Styringspartiet”, raskt fant ut at det primært lønte seg å smøre overklassen på bekostning av, nettopp; “folk flest”.
“Smørsidepartiet” har alltid presentert seg som partiet for for lave bensinpriser. Sterkest inntrykk gjorde partileder Siv Jensen da hun i 2001 sto fram som den personlige garantisten for slik politikk. Prisen skulle aldri overstige et nivå som i dag skulle tilsi ti kroner literen.  
Også det var bløff. Nylig skvatt bensinprisen opp i 17 kroner. Og hvem er finansminister? Jo nettopp, samme Jensen som nå toer sine hender og skylder på internasjonal prisoppgang. Men hvor ble det da av løftet om at statlige avgifter skulle reduseres i takt med markedets prisoppgang?
“Smørsidepartiet” lovet å stå på barrikadene for å fjerne det som fantes av bomavgifter og bomveier hvis det fikk makt og myndighet. “Frp er bilistenes parti,” var omkvedet. Det er det kanskje fortsatt, men under “Styringspartiet” og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen bygges det bomringer villig vekk og det høstes milliarder av kroner i bomavgifter.
“Smørsidepartiet” presenterer seg selvsagt også som “Partiet for de eldre”, med oppnevnt egen eldregeneral i Carl I. Hagens skikkelse. Men “Styringspartiet” under finansminister Siv Jensen har denne våren nok en gang ekskludert løftene ved å krympe pensjonene for stordelen av landets pensjonister, for fjerde år på rad.
Endelig lanserte  “Smørsidepartet” for kort tid siden en storstilt aksjon som skulle dokumentere at Frp også - av alle - var “Partiet for sjøfolk”!!  Stor på makt og stor i kjeften rykket stortingsgruppa ut, angivelig for å redde 700 sjøfolk på Kiel-ferja som risikerte å miste jobbene sine fordi Frps regjering hadde signalisert ja til utflagging. Men DET skulle “Smørsidepartiet” på Stortinget ikke ha noe av! Partiet for sjøfolk tillater ikke slikt, mælte Frps talsmann. Og så var det akkurat det Styrings-Frp gjorde.
Dr. Jekyll og Mr. Hyde gir seg ikke.
Sånn går nå dagan….