Leder: Frontkjemperene. Har vi lært noe?

NRK TVs serie om frontkjemperne er blitt skarpt kritisert av historikerne med de beste kunnskaper om den 2. verdenskrig. Serieskaperne har følt et sterkt behov for å «forstå» frontkjempernes motiver og valg å bli landsforrædere og mange torturister. Hadde man ønsket å beskrive en popularisert dybdepsykologisk analyse av personlighetene til frontkjemperne har NRK bommet totalt. Intervjuene som er gjort med noen overlevende som for øvrig virker mentalt reduserte, gir oss bare et klart svar: de bagatelliserer, bortforklarer og lyver om sine eskapader på Østfronten blant sine SS-brødre. Ikke én angrer, eller på noen måte har forstått hva deres kamp, de påstår var for Norge, påførte andre mennesker av lidelser og død i Baltikum og Sovjet. De opptrer som om de hadde vært på en tøff og kald sightseeingtur i Nazi-land. Deltatt i en slags ekstremsport.

Skrevet av Harald Reppesgaard

Idémakerne til serien har hatt en agenda om å forstå for å tilgi. Å forstå ondskap er å nedtone ondskapens anatomi. Hva ondskapen består av og fører til. De berører nesten ikke den ondsinnede og massive propagandaen mot sosialismen – «bolsjevismen» - og Sovjetstaten i alle norske medier før og under krigen. Frykten de skapte i en del av befolkningen ga legitimitet til å støtte fascismen og nazismen. De fikk indirekte støtte i sin overbevisning om at det norske demokratiet sviktet til fordel for tysk okkupasjon. Alle Stortingspartier og medier krevde kongens og regjeringens avgang etter herrefolkets befal. Det norske offiserskorpset var nesten uten unntak fascinert av den tyske «krigskunsten» og autoritære statsideologi. Hvorfor skulle ikke de 4500 frontkjemperne være det?

Motstykket var kommunistene som allerede i 1939 vedtok på NKPs sentralstyremøte parolen om «Verg landet mot fascismen». Borgerskapet og offiserskorpset vendte det døve øret og det blinde øyet til. Faren kom fra en helt annen kant – Sovjetunionen.

Høyrekreftene jublet til og med for Hitler. Høire og Bondepartiet hyllet Hitler som «et bolverk mot kommunismen», noe deres presseorganer ga vitnesbyrd om. Høire-ungdommens blad «Unge Høire» sympatiserte allerede i 1933 med forfølgelsene av « de hundeaktig krypende jødene, av bokbålene og av konsentrasjonsleirene».

Det vi bør forstå er at det ledende politiske Norge med sine presseorganer skapte og gjødslet en fruktbar jordbunn for nazismens sympatisører og handlingsmenn

Men filmskaper Alexander Kristiansens produksjon og tar nesten ikke opp slike viktige forutsetninger. Det som kommer fram er overflatisk og nesten bare som fotnoter. Det var først og fremt den politiske, økonomiske og militære eliten med sin antisovjetiske propaganda som skapte spiren til frontkjemperne. Det var ikke primitiv eventyrlyst og spenning som drev unge menn og kvinner inn i nazistenes armer, selv om det også spilte en begrenset rolle. Frontkjemperne var nazister og mange var torturister i Hitlers tjeneste. Frontkjemperne sverget troskapsed til Hitler. De ble grundig skolert i Nazismens ideologi og politiske planer både før og under eksessene deres i Øst. De fakta går Kristiansen ikke inn på når de gamle krigerne forteller hullete historier i sine lenestoler om at «de kjempet for Norge», «intet offer var for stort for å redde Norge fra kommunistene.» Uansett om vi etter filmen forstår frontkjemperne, eller ikke, skal de ikke tilgis. De visste hva de gjorde

Forståelsen for hvordan hets, demonisering, latterliggjøring og nedvurdering av andre land og mennesker produserer frontsoldater, er borte i dagens samfunn. Den påståtte faren fra Øst øses ut på ny og på ny i alle riksdekkende medier. Har vi intet lært hva denne type politisk og kulturell miljøgift som spres, ja bombarderer våre sinn, fører til? Giften er rettet mot broderfolket i Russland som reddet oss fra det nazistiske barbariet. Skal historien gjenta seg? Ikke mot bolsjevismen denne gang men mot den russiske nasjon.

Likheten mellom den antisovjetiske hetsen før og under krigen og den antirussiske hetsen i dag er slående. Dessverre er man døv og blind for utviklingen og for hva dette på ny kan føre til.

Dagen 03.04. 2017
«Derfor er Putin farlig!»

Putin er NATO-landet Norges motstander og trussel. Etter Andre verdenskrig har hele vår forsvarsstrategiske tenkning vært basert på å temme og avskrekke den russiske bjørnen. Men noen kristne heier altså uforståelig nok mer på Russlands despotiske president enn på den frie verdens demokratisk valgte ledere.

Putins kristne støttespillere nevner gjerne hans støtte til tradisjonelle familieverdier og til den russisk-ortodokse kirke. Vi, for vår del, er ikke imponert. Spesielt ikke når den russiske holdningen til homofile trekkes frem som noe positivt.

Nordlys 0209 2014.
«Nordlendinger: Vi er redd for Putin!».

Avisa som sier å være en stemme fra nord.

VG 23.01 2020
«Derfor underlegger Russland seg hele Midtøsten: Putin redd for å bli styrtet».

Stabilitet er Vladimir Putins overordnede mål. Han støtter autoritære regimer og er livredd for folkeopprør

Dagbladet 13.10. 2020
«Trekker blodige spor etter seg!»

Tetzschner (H) om IT-angrepet på Stortinget.

VG 20.10 2020
«NATO advarer mot krig i verdensrommet!»

Vi bør ha lært og forstå at omhyllet av denne lumre propagandaatmosfæren vil det være mange nordmenn som kan tenke seg å bli «frontkjempere» for USA mot Russland. Frykt og uvitenhet kan føre til at norske «frontkjempere» brukes i USAs konfrontasjoner med Russland, at de blir i en bemanning av USAs 800 truende militærbaser rundt Russland og skal bidra i USAs kriger rundt i verden. Er det noen som benekter at historien gjentar seg? Skal kommunistene påny stå aleine med sine advarsler som mot fascismen i 1939?