Nedleggelse av meierier og enda mer samling av produksjonen kan ventes hos Tine som følge av økende import og Jarlsbergeksportens utfasing. På bildet ser vi Tine-meieriet i Ålesund. 			Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix
Nedleggelse av meierier og enda mer samling av produksjonen kan ventes hos Tine som følge av økende import og Jarlsbergeksportens utfasing. På bildet ser vi Tine-meieriet i Ålesund. Foto: Paul Kleiven / NTB scanpix

I slutten av august varslet Tine om planlagt kostnadskutt på én milliard kroner. For å nå dette målet skal det nedbemannes med 400 årsverk fra dagens 4 300 årsverk. Nedbemanningen skal være gjennomført innen utgangen av 2021.
Som kjent så mister Tine eksportstøtte for Jarlsbergost fra 2020. Tine bygger derfor ett nytt produksjonsanlegg for Jarlsbergost i Irland. Dette anlegget skal sørge for at utlandet får den populære osten produsert derfra, men melken blir ikke lenger levert av norske bønder. 


Dette rammer ikke bare ansatte hos Tine, men også mange norske bønder. Volumet som går med til produksjonen av Jarlsbergosten tilsvarer melkevolumet fra 520 melkebruk i Norge. Totalt er det snakk om 100 millioner liter melk, noe som tilsvarer syv prosent av landets totale produksjon. Det betyr at melkeproduksjonen i Norge må reduseres tilsvarende, om ikke Tine og andre produsenter kan utvikle nye produkter, eller om importen kan reduseres.


Nå er ikke dette første gang meieriansatte og norske bønder rammes. Norsk jordbruk presses også av økende import fra EU. Selv om jordbruk er unntatt fra selve EØS-avtalens bestemmelser om fri flyt av varer, så skal Norge og EU ifølge artikkel 19 hvert annet år møtes for å gjennomgå vilkårene for handel med landbruksvarer. Siktemålet er en gradvis liberalisering av denne handelen. Dette skal likevel skje innenfor partenes landbrukspolitikk. Det heter også at handelen skal utvikle seg på gjensidig fordelaktig basis, noe som ikke skjer i praksis.
Importen til Norge av landbruksvarer fra EU er nå om lag tre ganger så stor som i år 2000. Norsk eksport til EU er liten, og øker lite. Det er unaturlig for Norge, som en stor netto importør av mat, å skulle eksportere jordbruksvarer i stor stil. Importverdien av mat- og drikkevarer er om lag fem ganger større enn eksportverdien. Omtrent to tredeler av maten vi spiser på kaloribasis kommer fra EU. Selvforsyningsgraden er under 40 prosent, og enda lavere om vi tar med at mye av innsatsvarene kommer for utlandet. Ett eksempel er soya fra Brasil.


Da det ble inngått en ny avtale med EU i 2012, økte den tollfrie osteimporten fra 4 500 tonn til 7 200 tonn. Ved de siste forhandlingene økte den tollfrie ostekvoten til 8 400 tonn. Utenom den tollfrie osten imporeters det også store mengder ost, slik at det ble importert totalt i overkant av 14 400 tonn ost i fjor. Dessuten blir det importert andre produkter med melk i. Dette tilsvarer en melkemengde på oppimot 250 millioner liter melk i året, noe som langt overgår den nevnte melkemengden som nå faller bort som følge av at produksjonen av Jarlsbergost flyttes til Irland.  Melkemengden som går med i importvarer og melkemengden som i dag brukes til produksjon av Jarlsbergosten, tilsvarer produksjonen på om lag 1 800 melkebruk i Norge. Samtidig økte også EUs kvote for storfekjøtt med 1 600 tonn til 2 500 tonn ved de siste forhandlingene mellom Norge og EU, noe som også rammer norske bønder. 
Jordbruksarealet i Norge er i størrelsesorden 10 millioner dekar, hvorav 30 prosent er kornareal. Mye av jordbruksarealet er godt egnet for beitenæringen. Derfor er det ekstra beklagelig at det er denne delen av næringen som rammes nå. Vi frykter at vi nå får ytterligere nedlegging av gårdsbruk, med de konsekvenser det får for bosettingsmønster og næringsliv i distriktene. 


Utviklingen i jordbruket harmonerer dårlig med Stortingets vedtak om at norsk jordbruksproduksjon skal minst øke i takt med befolkningsøkningen. Det harmoniserer også dårlig med sterkere fokus på kortreist og sunn mat. Matvaresikkerheten blir også dårligere. Dessuten vil det true norske industriarbeidsplasser innenfor næringsmiddelindustrien. Vi vet også at jordbruket skaper ringvirkninger i mange næringer. Disse næringene vil også rammes. Myndigheter, jordbruksorganisasjoner og næringen må sette seg ned sammen for å utarbeide langsiktige planer for norsk jordbruk. Målet må være at selvforsyningsgraden økes betydelig. Når det importeres jordbruksvarer til en verdi av over 60 milliarder kroner årlig, må det være et realistisk mål at mye av dette skal dyrkes, og foredles, i Norge.

 

Terje Bjørlo

Kun abonnenter kan lese hele artikler. Du kan enkelt abonnere på Friheten
Meld deg inn nå!

Kommentarer

blog comments powered by Disqus

Friheten - Avisa med nyhetene bak nyhetene!

Følg Friheten: Forsidene | Facebook | Twitter | Flickr | Wikipedia BuyAndRead |  NKP

Friheten er ei norsk avis som utkommer annenhver uke. Avisa har lag historie, tilbake til at den var illegalt etablert under andre verdenskrig, i 1941. I dag er den skrevet, redigert og utgitt med stor grad av frivillig arbeid, derfor er vi avhengige av både økonomiske bidrag, men også tekstbidrag. Støtt oss!

Ansvarleg redaktør: Harald Øystein Reppesgaard Redaktør: Terje Bjørlo Nett: Petter Konrad Sandvik

Kontakt avisa eller redaksjonen

Utgiver: Norges Kommunistiske Parti Postadresse: Kiledalen 21, 4619 Mosby
Telefon ansvarlig redaktør: 920 20 793
ISSN 0805-4975 (trykt utg.) ISSN 2464-1448 (nettutg.)

Kopirett © Friheten 1997-2019 - Republisering