Økt EØS-mostand gir uro

I et debattinnlegg skriver Irene Johansen, nestleder i Europabevegelsen, at EØS-avtalen ikke står i veien for nasjonal politikk. Hun skriver videre at det blåser opp til strid om EØS i fagbevegelsen, som hovedsakelig har vært aktive forsvarere av avtalen fordi den gir norsk industri tilgang til EUs marked.

Da EØS-avtalen var fremforhandlet på begynnelsen av 1990-tallet, sa statsminister Gro Harlem Brundtland, at EØS-avtalen skiller seg lite fra handelsavtalen når det gjelder markedsadgang. Dessuten er handelsavtalen mellom EU og Norge fra 1973 fortsatt gyldig, og vil tre i kraft igjen om EØS-avtalen sies opp. WTO-regelverk vil også sørge for at handelen mellom EU og Norge opprettholdes uten toll på industrivarer. Det er også underlig at de tre landene Norge, Sveits og Liechtenstein må ha en EØS-avtale for å handle med EU, en avtale som påtvinger disse landene tusenvis av direktiver og forordninger, når over 150 andre land i verden handler med EU uten noen tilsvarende avtale.

På oppdrag av Nei til EU foretok Sentio nylig en undersøkelse der 1000 personer ble spurt om hva som skjer med toll på industrivarer dersom EØS-avtalen sies opp. Spørsmålet som ble stilt lød: «Tror du det vil bli innført toll på norske industrivarer til EU hvis EØS-avtalen sies opp?» 59 prosent svarte ja, 13 prosent svarte nei og 28 prosent visste ikke. Undersøkelsen viser at de som støtter EØS i langt større grad tror det blir toll på industrivarer om EØS-avtalen sies opp enn de som er EØS-motstandere. 

Argumentet fra Johansen om at EØS-avtalen sikrer markedsadgang gjentas i det uendelige. Og årsaken til det er åpenbar, det er nødvendig å så tvil om markedsadgangen. Påstanden om at EØS sikrer markedsadgang for norsk industri er feil, og det vet selvsagt Johansen. Men det er et argument som ofte brukes, fordi det sikrer et flertall for avtalen i den norske befolkningen. Og da er ikke sannheten viktig hverken for Johansen, Europabevegelsen, eller for mange politikere. 

Irene Johansen peker også på at EØS-motstanden øker i SP, SV og Rødt, og at disse partiene vil skrote EØS-avtalen fordi de mener den fører til sosialdumping og arbeidslivskriminalitet. Nå er det jo slik at en rekke rapporter har pekt på sammenhengen mellom utvidelsen av EU og sosialdumping og arbeidslivskriminalitet. Blant annet ser vi omfattende sosialdumping innenfor transport, og da spesielt kabotasjekjøring. Vi vet også at fri flyt av arbeidskraft har ført til dårlig lønnsutvikling i en rekke bransjer. Her kan nevnes bransjer som anlegg, bygg, renhold, hotell og restaurant.

Riktignok skriver Johansen at det er utfordringer i norsk arbeidsliv, men hun hevder at det ikke er EØS-lovgivningen som er årsaken til dette. Hun hevder videre at EØS-reglene er såkalte minimumsdirektiv, slik at det er opp til myndigheten å innføre strengere krav. Dette vet nestlederen i Europabevegelsen er feil. Det er nok å peke på forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter, som er basert på ILO 94, som Stoltenberg-regjeringen måtte svekke grunnet EØS. Fortrinnsretten som registrerte havnearbeidere hadde til lossing og lasting ble avviklet. Vi må heller ikke glemme at ESA grep inn og fikk satt til side bestemmelser i tariffavtalen for verkstedoverenskomsten, bestemmelser som også Høyesterett mente var i tråd med allmengjøring av nevnte tariffavtale. Tar vi med at flere ulike regjeringer gjennom flere tiltakspakker mot sosialdumping ikke har klart å løse de omfattende problemene i norsk arbeidsliv, så viser det at Johansens argumentasjon ikke har rot i virkeligheten.

Klassekampen skriver tirsdag 25. juni at et flertall i Fellesforbundets forbundsstyre vil kreve en utredning av EØS-avtalen. Dette må tolkes som et svar på den økende kritikken mot EØS som er fremkommet på grasrota i Fellesforbundet de siste månedene. Dersom det skulle bli et vedtak mot EØS på forbundets kommende landsmøte, vil det øke sjansen for at LO-kongressen også vil lande på et nei til EØS. 

Nå er det ikke så mange uker siden Stortinget stemte ned et representantforslag fra SV som nettopp krevde en utredning av EØS-avtalen. Ett av partiene som gikk mot SVs forslag var Arbeiderpartiet. Og en må spørre hvorfor Fellesforbundet ikke kom på banen og aktivt støttet SVs forslag om utredning. Et krav om utredning nå vil neppe bli fulgt opp politisk, og kan derfor sees som et forsøk på å hindre et vedtak som krever oppsigelse av EØS-avtalen.